Redigerer Økosystemtjenester (avsnitt)

== Kategorier ==
{{multiple image|align=right|direction=vertikal|mini|lang=no|width=300|background color=#BBDD99|header =De fire kategorier av økosystemtjenester på landjorden og i havet
|alt=Diagrammer som viser økosystemtjenester på land og i havet.
|image1=Land ecosystem services wheel.png
|caption1=De fire kategoriene av økosystemtjenester på landjorden.
|image2=Marine ecosystem services wheel.png
|caption2=De fire kategoriene av økosystemtjenester på i havet
}}

Det er definert fire forskjellige typer økosystemtjenester:{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|p=40}} 
* Forsyningstjenester
* Reguleringstjenester
* Kulturelle tjenester
* Støttetjenester
Selv om denne inndelingen har sine svakheter, er det praktisk for oversiktens skyld å bruke den. Et [[økosystem]] tilbyr ikke nødvendigvis alle fire typer tjenester samtidig. På grunn av den kompliserte oppbyggingen av ethvert økosystem, antas det vanligvis at mennesker drar nytte av en kombinasjon av disse tjenestene. Tjenestene som tilbys av ulike typer økosystemer (skoger, hav, korallrev, mangrover) er vidt forskjellige av natur og betydning. Noen tjenester påvirker direkte levebrødet til befolkningen i nærområdene, spesielt goder som rent drikkevann, mat eller estetisk verdi. Andre tjenester påvirker generelle miljøforhold som mennesker indirekte påvirkes av, som [[global oppvarming]], [[erosjon]]sregulering eller [[Naturkatastrofe|naturlig fareregulering]].<ref>{{Cite journal|last1=Barbier|first1=Edward B.|last2=Hacker|first2=Sally D.|last3=Kennedy|first3=Chris|last4=Koch|first4=Evamaria W.|last5=Stier|first5=Adrian C.|last6=Silliman|first6=Brian R.|title=The value of estuarine and coastal ecosystem services|journal=Ecological Monographs|date=mai 2011|volume=81|issue=2|pages=169–193|doi=10.1890/10-1510.1|bibcode=2011EcoM...81..169B|url=https://figshare.com/articles/journal_contribution/13678900|accessdate=2024-07-12|archivedate=2023-09-12|archiveurl=https://web.archive.org/web/20230912220352/https://figshare.com/articles/journal_contribution/Value_of_Wetlands_in_Protecting_Southeast_Louisiana_from_Hurricane_Storm_Surges_The/13678900}}</ref>

=== Forsyningstjenester ===
Forsyningstjenester består av alle produktene fra økosystemer, dette gjelder:{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|p=40}}
* Mat, noe som utgjør alt fra planter, dyr og mikrober.
* Fiber, som treverk, jute, bomull, hamp, silke og ull.
* Drivstoff, som ved og gjødsel som kan brukes som energikilde.
* Genetiske ressurser, for eksempel gener for forbedring av avlinger og [[Avl|dyreavl]], samt helsetjenester.
* Biokjemiske stoffer, legemidler og farmasøytiske produkter. Mange medisiner, biocider og tilsetningsstoffer i mat er hentet ut fra naturen.
* Dekorative ressurser, som skinn, skjell og blomster.
* Rent vann. Vann fås fra økosystemer, dermed ansees tilgang på ferskvann som en forsyningstjeneste. Vann i vassdrag er dessuten en energikilde ([[vannkraft]]). Fordi vann også er nødvendig for alt levende, må det også sees på som en støttetjeneste.

==== Korn ====
Korn er frø av [[Grasfamilien|gresstyper]] som hvete, havre, ris og mais. Andre viktige kornsorter er sorghum, hirse, rug og bygg. Korn er ettårige planter, altså at de bare har én vekstsesong per år, og dermed gir én avling per sesong. Korn høstes fra dødt eller tørt gress. Noen korn er vinterkorn, for eksempel rug. Vinterkorn tåler kaldt, vått klima. Andre er sommerkorn, som mais. Mais vokser vanligvis best i varmt vær. Korn kan vokse i nesten alle [[klima]]typer. Ris er det viktigste kornet i mange tropiske områder, hvor det er varmt og fuktig året rundt. Ris er spesielt vanlig i Asia. I Sørøst-Asia dyrkes og høstes ris i oversvømmede åkre.<ref name="Grain">{{Kilde www | forfatter= Wynne, Nancy  | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/grain/ | tittel= Grain | besøksdato= 25. juni 2024 | utgiver= National Geographic Society | arkiv_url= | dato = 19. oktober 2023 | format= }}</ref>

I verden er korn den viktigste basismaten. Mennesker får i gjennomsnitt 48 % av sine kalorier, eller matenergi, fra korn. Hvetemel brukes til brød, ris dampes og en lager tortillas av mais. Korn er en matvare i nesten alle kulturer på jorden. Ris, mais og hvete er de vanligste typene av basismat. Korn er viktig fordi de er en god kilde til karbohydrater og andre viktige næringsstoffer, som vitaminer. Mens korn fyller mange ernæringsmessige behov, mangler de ofte noen viktige proteiner. I mange kulturer er korn en del av basiskostholdet i kombinasjon med proteinrike belgfrukter, for eksempel bønner.<ref name="Grain"/>

Omtrent halvparten av verdens kornproduksjon går direkte til matproduksjon for mennesker. En tredjedel av verdens kornproduksjon går til dyr. De fleste husdyr, fra storfe til hunder, får mat som er rik på korn og kornprodukter. Resten av verdens kornforsyning brukes til produksjon av industriprodukter som matoljer, drivstoff, kosmetikk og alkoholer. En type biodiesel er etanol basert på mais.<ref name="Grain"/>

==== Andre avlingstyper ====
[[Fil:Wallersberg Wacholderhänge-20210530-RM-153338.jpg|mini|Åkerbruk og skog i Wallersberg, Fränkische Schweiz, Tyskland. {{byline|Reinhold Möller}}]]

Avlinger kan deles inn i seks store kategorier: matvekster, [[Dyrefôr|fôrvekster]], fibervekster, oljevekster, prydvekster og industrielle vekster. Matvekster, som frukt og grønnsaker, høstes for konsum. Korn, som mais, hvete og ris, er verdens mest brukte matvekster. Fôrvekster, som havre og alfalfa, høstes for husdyrkonsum. Fôr dyrkes på jordbruksmark, men finnes også på naturlige enger og beitemarker.<ref name="Crops">{{Kilde www | forfatter= Wynne, Nancy  | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/crop/ | tittel= Types of Crops | besøksdato= 25. juni 2024 | utgiver= National Geographic Society | arkiv_url= | dato = 19. oktober 2023 | format= }}</ref>

Produksjonen av fôrvekster har økt kraftig på grunn av økt etterspørsel etter kjøtt over hele verden. Økt produksjon av fôrvekster har endret jordbrukslandskapet. Omtrent 33 % av all dyrkbar mark på jorden brukes til å produsere fôr til husdyr. Dette begrenser produksjonen av avlinger for direkte konsum, spesielt er det en utfordring for verdens fattigste mennesker. I tillegg har stor husdyrproduksjon miljøutfordringer, for eksempel når skog blir ryddet for å lage beitemarker. Nesten 70 % av landarealet som er ryddet i [[Amazonasregnskogen]] har blitt til beitemarker.<ref name="Crops"/>

Fibervekster, som bomull og hamp, høstes for tekstil- og papirprodukter. Tekstiler lages av tørkede og bearbeidede fibre fra visse planter. De fleste fibrene som brukes til å lage tekstiler, er tatt fra stammen eller røttene til planter som lin. Bomull, den mest brukte fiber som dyrkes i verden, omgir plantens frø. Tekstiler laget av bambus er laget av fruktkjøttet fra bambusplanter. Oljevekster, som raps og mais, høstes for konsum eller industriell bruk. Soyabønner utgjorde 61 % av verdens oljefrøproduksjon i 2000. Oljevekster høstes også for industriell bruk, som oljemaling, såper og smøring i maskiner, samt drivstoff. Industrielle avlinger, som gummi, fiber, drivstoff og tobakk videreforedles industrielt. Gummi produseres naturlig fra et bredt spekter av planter, men hovedsakelig fra [[Ekte gummitre|gummitreet]] som opprinnelig kommer fra Amazonas-regionen. Høy etterspørsel etter naturgummi har økt miljøforringelsen av skoger i Sør-Asia.<ref name="Crops"/>

Landbruket er den største næringslivssektoren i verden. Millioner av mennesker dyrker jorden for sitt livsopphold eller for salg. Mest av alt er innhøsting av avlinger fortsatt avhengig av menneskelig arbeidskraft.<ref name="Crops"/>

==== Skogprodukter ====
[[Fil:Bruderwald Höfen Holztransporter beim Aufladen P8053757.jpg|mini|Opplasting av tømmer i Bruderwald, Bamberg, Tyskland. {{byline|Reinhold Möller}}]]

Skog sørger for en stor variasjon av treprodukter, som rundvirke, trelast, tremasse og papir.<ref>{{Kilde bok|tittel=Global Forest Resources Assessment 2020 – Main report|utgiver=FAO|isbn=978-92-5-132974-0|utgivelsessted=Rome|doi=10.4060/ca9825en}}</ref> Den raskeste veksten i skognæringen har skjedd i Asia–Stillehavet, Nord-Amerika og Europa, sannsynligvis på grunn av økonomisk vekst i disse områdene.<ref>{{Cite book |url=http://www.fao.org/documents/card/en/c/ca7415en |title=Global forest products facts and figures 2018 |publisher=FAO |year=2019|besøksdato=2024-07-04}}</ref> Over 40 % av EUs landareal er dekket av skog. Skogområder har vokst på grunn av planting med omtrent 0,4 % per år de siste tiårene. I [[Den europeiske union|EU]] høstes bare 60 % av den årlige tilveksten i skogen.<ref name=":158">{{Kilde www|url=https://www.eib.org/en/stories/ecosystem-service-nature|tittel=What is an ecosystem service?|besøksdato=5. juli 2024 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.europarl.europa.eu/factsheets/en/sheet/105/the-european-union-and-forests|tittel=The European Union and forests {{!}} Fact Sheets on the European Union {{!}} European Parliament|besøksdato=5. juli 2024}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/-/edn-20180321-1|tittel=Over 40% of the EU covered with forests|besøksdato=5. juli 2024}}</ref>

Skoger gir også andre produkter enn trevirke, som fôr, aromatiske og medisinske planter og mat. På verdensbasis er rundt 1 milliard mennesker til en viss grad avhengig av kjøtt fra ville dyr, spiselige insekter, planter, sopp og fisk, som ofte inneholder høye nivåer av viktige mikronæringsstoffer. Verdien av mat fra skog er ikke begrenset bare til lav- og mellominntektsland; mer enn 100 millioner mennesker i EU spiser regelmessig mat i form av ville dyr. Omtrent 2,4 milliarder mennesker, både i urbane strøk og på landet, bruker trebasert energi til matlaging.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=The State of the World's Forests 2020. Forests, biodiversity and people – In brief|utgiver=FAO & UNEP|isbn=978-92-5-132707-4|utgivelsessted=Rome|doi=10.4060/ca8985en}}</ref>

==== Marine produkter og råvarer ====
Marine økosystemer gir forsyning av både vill og kultivert sjømat, fiber, drivstoff, samt biokjemiske og genetiske ressurser.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nap.edu/read/11139/chapter/5|tittel=Read "Valuing Ecosystem Services: Toward Better Environmental Decision-Making" at NAP.edu|isbn=978-0-309-09318-7|språk=en|doi=10.17226/11139}}</ref> Fisk og sjømat er en viktig matkilde for mange mennesker over hele verden. Det er en viktig kilde til protein, i tillegg til andre næringsstoffer som vitamin A, kalsium, jern, [[Omega-3-fettsyre|omega-3]] og andre fettsyrer. I noen land spiser folk gjennomsnittlig nærmere 100&nbsp;kg sjømat per person hvert år, i andre land bare noen få kg per år. Globalt kommer mindre enn 10 % av det totale proteininntaket fra sjømat, mens av det totale globale animalske proteininntaket kommer rundt en sjettedel fra sjømat. Det står for størstedelen av animalsk protein i Kambodsja, Bangladesh og Maldivene. For milliarder av mennesker over hele verden er fisk en viktig kilde til ernæring.<ref name="Fish">{{Kilde www | forfatter= Ritchie, Hannah og Roser, Max | url= https://ourworldindata.org/fish-and-overfishing | tittel= Fish and Overfishing | besøksdato= 25. juni 2024 | utgiver= OurWorldInData.org | arkiv_url= | dato = mars 2024 | format= }}</ref>

==== Biokjemiske og genetiske ressurser fra marine organismer ====
Marine biokjemiske ressurser er forbindelser utvunnet fra marine organismer for bruk i medisin, farmasøytiske produkter, kosmetikk og andre biokjemiske produkter. Genetiske ressurser er den genetiske informasjonen som finnes i marine organismer som kan brukes til dyre- og planteavl og til teknologiske fremskritt på det biologiske feltet. Disse ressursene tas enten direkte ut fra en organisme, for eksempel fiskeolje som en kilde til omega-3, eller brukes som modell for innovative menneskeskapte produkter som konstruksjon av fiberoptikk basert på svampenes egenskaper.<ref name="davidsuzuki.org"/>

=== Reguleringstjenester ===
[[Fil:Upland_bog_which_forms_the_official_source_of_the_Severn_-_geograph.org.uk_-_1126228.jpg|mini|[[Myr]] i [[Wales]], som danner kilden til [[Severn|elven Severn]]. Myr binder karbon, holder tilbake vann og reduserer dermed [[flom]]risikoen, samt vannrensing.]]

Reguleringstjenester er goder som oppnås ved regulering av økosystemprosesser, disse er:{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|p=40}}
* Rensing av [[Vannrensing|vann]] og [[Luftforurensning|luft]]
* Karbonbinding og [[klima]]regulering
* Flomregulering og tilførsel av [[grunnvann]]
* Erosjonsregulering, ved at vegetasjonsdekket spiller en stor rolle for å bevare [[jordsmonn]] og forebygge jordskred
* [[Forråtnelse|Avfallsdekomponering]] og [[detoksifisering]]
* [[Predasjon]] regulering av byttedyrbestander
* Naturlig regulering av [[skadedyr]] og [[sykdom]]sbekjempelse
* [[Pollinering]], det vil si at insekter bestøver planter
* Forstyrrelsesregulering, det vil si flomsikring og beskyttelse av kystnære områder mot ekstremvær og bølger.

==== Vannrensing ====
Et eksempel på vannrensing som en økosystemtjeneste er fra [[New York|New York City]], hvor kvaliteten på drikkevannet hadde falt under gjeldende nasjonale standarder. På grunn av dette valgte myndighetene å restaurere det forurensede Catskill Watershed, som tidligere ga byen rent drikkevann basert på naturlig vannrensing (som en økosystemtjeneste). Da tilførselen av kloakk og plantevernmidler til [[nedbørsfelt]]et for området ble redusert, gjenoppstod de naturlige prosessene som [[Kjemisk absorpsjon|jordabsorpsjon]] og filtrering av kjemikalier. I tillegg til naturlig resirkulering via rotsystemer og [[Mikroorganisme|jordmikroorganismer]]. Dermed ble [[vannkvalitet]]en forbedret slik at det oppfylte myndighetenes standarder. Kostnaden for denne investeringen i naturkapital ble estimert til 1–1,5 milliarder amerikanske dollar, noe som sto i stor kontrast til de anslåtte kostnadene på 6–8 milliarder dollar ved å bygge et [[Vannfilter|vannfiltreringsanlegg]] med årlige driftskostnader på 300 millioner dollar.<ref>{{Cite journal|last1=Chichilnisky|first1=Graciela|last2=Heal|first2=Geoffrey|date=februar 1998|title=Economic returns from the biosphere|url=https://archive.org/details/sim_nature-uk_1998-02-12_391_6668/page/n27|journal=Nature|volume=391|issue=6668|pages=629–630|bibcode=1998Natur.391..629C|doi=10.1038/35481}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://cwconline.org/ | tittel= Welcome to the Watershed! | besøksdato= 12. juli 2024 | utgiver= Catskill Watershed Corporation | arkiv_url= | dato = }}</ref>

==== Regulering av konsentrasjon av karbondioksid og global oppvarming ====
[[File:ISS-40 Thunderheads near Borneo.jpg|mini|[[Hav]]et tar opp store mengder [[klimagass]]er og mye av varmeenergien på grunn av [[global oppvarming]].]]

[[Hav]]et og økosystemer på landjorden tar opp rundt 50 % av alle menneskeskapte utslipp av [[klimagass]]en [[karbondioksid]]. I tropiske regioner sørger skogen både for å holde tilbake karbon og moderere lokal oppvarming. Økning av atmosfærens konsentrasjon av karbondioksid og stadig større opptak i havet, gir [[havforsuring]] og problemer for marine organismer med kalkskall. Konsekvensen av havforsuring vil kunne gi endring av marine næringskjeder og sammen med høyere temperatur, gi endring av havets saltnivå og næringsstoffer, og at biologisk mangfold og produktivitet i havet kan endres. En forventer at havforsuring kan ha negativ betydning for regulerende økosystemtjenester.{{sfn|Díaz|2019|p=667–669}}

Verdenshavene tar opp rundt 91 % av den varmeenergien som er forårsaket av [[global oppvarming]].<ref name="NOAA">{{Kilde www | forfatter= Lindsey, Rebecca og Dahlman, Luann | url= https://www.climate.gov/news-features/understanding-climate/climate-change-ocean-heat-content | tittel= Climate Change: Ocean Heat Content | besøksdato= 27. juni 2024 | utgiver= NOAA | arkiv_url= | dato = 6. september 2023 }}</ref> Fra 1971 til 2018 har havet tatt opp en varmeenergi på 396 ZJ ([[zetta]] [[joule]]).<ref>{{Kilde avis | avis = The Guardian | url = https://www.theguardian.com/environment/2023/may/15/oceans-have-been-absorbing-the-worlds-extra-heat-but-theres-a-huge-payback |tittel = Oceans have been absorbing the world’s extra heat. But there’s a huge payback |byrå = |fornavn =Graham |etternavn = Readfearn | dato = 14. mai 2023|type = | besøksdato = 27. juni 2024 }}</ref> Havet er således den største mottageren av solenergi på jorden. Vann dekker mer enn 70 % av jordens overflate, og det kan absorbere store mengder varme uten en stor økning i temperaturen. Denne svært store evnen til å lagre og frigjøre varme over lange perioder gir havet en sentral rolle i stabiliseringen av jordens klimasystem. Hovedkilden til havvarme er direkte sollys, men i tillegg avgir skyer, vanndamp og drivhusgasser varme som de har absorbert ([[atmosfærisk tilbakestråling]]), og noe av denne varmeenergien opptas av havet. Bølger, tidevann og strømmer blander havet konstant, og flytter varmen fra områder med høy temperatur til områder med lavere temperatur, altså fra lavere til høyere breddegrader. I tillegg til at varmen går ned på dypere nivåer i havet.<ref name="NOAA"/>

==== Flomdemping ====
Flom i elver dempes av [[økosystem]]er i forbindelse med [[vassdrag]]. Både hyppighet og alvorlighet begrenses naturlig, noe som skyldes naturlig flomdemping, delvis på grunn av vegetasjon som finnes i hele nedbørfeltet og at flomvann akkumuleres i elveløpet. Intakte økosystemer bidrar dermed til å dempe konsekvensene av flom.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Vári, Ágnes m.fl. | tittel = Disentangling the ecosystem service 'flood regulation': Mechanisms and relevant ecosystem condition characteristics | publikasjon =  Ambio ― A Journal of Environment and Society | år = august 2022 | bind = 51 | hefte = 8 | sider = 1855-1870 | doi = 10.1007/s13280-022-01708-0 | url = | format= | ISSN = | PMID =35212976 }}</ref>

==== Erosjonsregulering ====
[[Erosjon]]sregulering er et økosystems evne til å forhindre eller minske jorderosjon. Jorderosjon er et naturlig fenomen som skjer på geologisk tidsskala. Akselerert jorderosjon vil si at erosjonen forekommer mye raskere enn naturlig erosjon tilsier på grunn av menneskelig aktivitet. Økt jorderosjon er et alvorlig problem over hele verden, men det er vanskelig å påvise de økonomiske og miljømessige konsekvensene på grunn av omfang, styrke og de kompliserte prosessene som er involvert.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Markov, Boris og Nedkov, Stoyan | tittel = MAPPING OF EROSION REGULATION ECOSYSTEM SERVICES| publikasjon = Proceedings, 6 th International Conference on Cartography and GIS, Albena, Bulgaria | år = juni 2016 | bind =  | hefte =  | sider =  | doi =  | url = https://cartography-gis.com/docsbca/iccgis2016/ICCGIS2016-10.pdf | format= | ISSN =1314-0604}}</ref>

Vegetasjonsdekke har stor betydning for hvor raskt jorderosjon kan skje og bart land har mest erosjon, etterfulgt av dyrket jord. Skog har minst erosjon, og både naturlig skog og kultivert skog gir god beskyttelse mot erosjon. På dyrket jord avhenger erosjonen sterkt av hvilke planter som vokser. Mest erosjon oppstår ved dyrkning av korn, oljefrø, mais og poteter. Jorderosjonen avhenger også av egenskaper med jorden selv, for eksempel innholdet av leire, innholdet av organisk karbon og vanninnholdet. Desto mer organisk karbon jo bedre beskyttelse mot erosjon, det samme gjelder vanninnholdet som øker jordsmonnets motstandskraft mot vanndråper og vannstrømmer. Dessuten har faktorer som klima, hellingen på bakken, vannstrøm og drenering, samt andre fysiske egenskaper betydning.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Istanbuly, Mustafa Nur; Dostál, Tomáš og Jabbarian Amiri, Bahman | tittel = Modeling the Soil Erosion Regulation Ecosystem Services of the Landscape in Polish Catchments | publikasjon = Water | år = 2021 | bind = 13 (22) | hefte =  3274 | sider =  | doi = 10.3390/w13223274 | url = https://doi.org/10.3390/w13223274 | format= | ISSN = }}</ref>

==== Dekomponering av avfall og detoksifisering ====
Økosystemer kan redusere konsentrasjonen av skadelige stoffer som er direkte eller indirekte farlige. Denne kapasiteten er ikke uendelig. Menneskelig aktivitet skaper store mengder av forskjellige typer avfall, som til slutt havner i miljøet enten ved ulykker eller med hensikt. Avfall kan være avløpsvann, avfall fra landbruk, energi, industriavfall, kjemikalier og mye annet. Naturmiljøets kapasitet til å absorbere avfall uten at det gir skader på mennesker eller økosystemer avhenger av økosystemets evne til å nøytralisere, nedbryte eller lagre (det vil si isolere fra biosfæren). Kapasiteten er svært forskjellig mellom forskjellige økosystemer og forskjellige avfallsstoffer. I tillegg avhenger det av hvilken risiko og hvilket nivå for eksponering en vil akseptere å utsett både mennesker og økosystemet for.{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|loc=FR|p=419}}

Avfall i form av metaller og salter kan ikke omskapes til ufarlige materialer og vil forbli i miljøet permanent. Jo mer slikt avfall som deponeres i et miljø, desto høyere konsentrasjoner vil oppstå. Mange andre avfallsstoffer som organiske kjemikalier og [[Patogen|patogener]] vil nedbrytes til ufarlige stoffer, men hastigheten avhenger av miljøbetingelsene og kan variere svært mye. Jo saktere nedbryting, desto større er risikoen for skadelig virkning lokalt eller globalt.{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|loc=FR|p=419}}

==== Regulering av byttedyrbestander ====
Mange forskjellige mekanismer påvirker antallet individer av en dyrebestand. Typisk har [[populasjon]]er av [[Predator|predatorer]] og byttedyr i et område det med å oscillere, altså ha svingninger med store og små bestander med flere års mellomrom. Rovdyr har en regulerende virkning ved at de holder bestander av byttedyr nede, slik at ikke bestanden av planteetere som for eksempel elg, hjort, rein, rådyr, geit og hare øker så mye at økosystemets kapasitet overskrides og det oppstår massedød på grunn av matmangel.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Dash, Madhab Chandra og Dash, Satya Prakash  | tittel= Fundamentals of Ecology | utgave= 3 | artikkel= | utgivelsesår= 2009 | forlag= McGraw-Hill | isbn= 978-0-07-008366-0 | url= | side= 264–268}}</ref>

==== Regulering av skadedyr ====
[[File:Eriophyes cerasicrumena 2.jpg|thumb|[[Galle (biologi)|Galle]] på et blad til et kirsebærtre forårsaket av midd (''Eriophyes cerasicrumena'') {{byline|Beatriz Moisset}}]]

[[Skadedyr]] er dyr som er skadelige for [[kulturplante]]r eller helsefarlige for husdyr og mennesker.<ref>Hofsvang,Trond:{{snl|skadedyr|Skadedyr}} 27. juni 2017</ref> Naturlig begrensning av skadedyr foretas av rovdyr som fugler, biller, rovbiller, edderkopper, [[vevkjerringer]] og blomsterfluer. I tillegg spiller ''[[parasitoider]]'' (typisk små vepser) en viktig rolle for å holde omfanget av skadedyr i sjakk og unngå sykdomsutbrudd. Tilgjengeligheten av disse organismene i agroøkosystemer (en type økosystem som resultat av landbruk og matproduksjon) avhenger av arealet med naturlige landskapselementer, som sikrer en viss populasjon slike rovdyr.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Zulka, Klaus og Goetzl, Martin | tittel = Ecosystem Services: Pest Control and Pollination | publikasjon = Economic Evaluation of Climate Change Impacts - Development of a Cross-Sectoral Framework and Results for Austria | år = 1. november 2015 | bind = 169 | hefte = 189 | sider =  | doi = 10.1007/978-3-319-12457-5_10 | url = | format= | ISSN = }}</ref>

==== Pollinering ====
Pollinering (eller bestøvning) er overføring av [[pollen]] fra en plantes hannlige deler til en plantes hunnlige deler. Når pollen er overført inntrer befruktning som er en type [[kjønnet formering]], der dannelse av frø er det vanligste. Pollinering skjer ved hjelp av vind, vann, dyr, insekter, fugler som spiser nektar, samt i noen tilfeller med flaggermus som slikker i seg nektar.<ref>Berner jr., Endre; Sunding, Per: {{snl|pollinering (botanikk)|Pollinering (botanikk)}} (3. april 2024)</ref>

Eksempelvis er pollinering av [[avling]]er med bier nødvendig for 15–30 % av USAs [[Næringsmiddelindustri|matproduksjon]]. De fleste farmere importerer honningbier fra andre regioner for å få sine avlinger befruktet. En studie fra 2005 viste at i Californias landbruksregion kunne ville bier alene gi delvis eller fullstendig pollineringstjenester. Studien viste at det også var mulig å forbedre tjenestene levert av honningbier gjennom atferdsmessige interaksjoner. Imidlertid kan intensivert landbrukspraksis degradere pollineringstjenester gjennom tap av arter. De resterende artene klarer ikke å kompensere for dette. Resultatene av denne studien viste at andelen [[Chaparral|chaparral-]] og eikeskogshabitat tilgjengelig for ville bier innen en radius av 1–2&nbsp;km fra en gård, kan stabilisere og forbedre tilbudet av pollineringstjenester. Tilstedeværelsen av slike økosystemelementer fungerer som en forsikring for bønder.<ref name="Kremen 2005">{{Cite journal|last1=Kremen|first1=Claire|title=Managing ecosystem services: what do we need to know about their ecology?: Ecology of ecosystem services|journal=Ecology Letters|date=mai 2005|volume=8|issue=5|pages=468–479|doi=10.1111/j.1461-0248.2005.00751.x|pmid=21352450}}</ref>

==== Buffersoner ====
[[Fil:The transition between mangroves, salt marsh, and casuarina forest. Timbi Tanchi Wetlands, 2022.jpg|mini|Overgangen mellom mangrover, saltmyr og [[casuarina]]skog.]]

Økosystemer i kyst- og elvemunninger fungerer som buffersoner mot naturfarer og miljøforstyrrelser, som flom, sykloner, tidevannsbølger og storm. Rollen de spiller er å oppta en del av påvirkningen og dermed minske effekten på landet.<ref name="davidsuzuki.org"/> [[Våtmark]]er, som saltvannssumper, saltmyrer og vegetasjonen i slike områder som trær, rotmatter og lignende holder tilbake store mengder vann, som kommer ved flom, snøsmelting, regn, grunnvann, og slipper den sakte tilbake, for derved å redusere sannsynligheten for flom. [[Mangrove]]skoger beskytter kystlinjer mot tidevannserosjon eller erosjon forårsaket av strøm. Beskyttelse av mangroveskoger ble studert etter en syklon som rammet India i 1999. Landsbyer som var omgitt av mangroveskoger fikk mindre skader enn andre landsbyer som ikke var beskyttet av slike.

=== Kulturtjenester ===
[[Fil:Blue Linckia Starfish.JPG|mini|Koraller og andre levende organismer fungerer som habitater for mange marine arter. Deres bidrag til kulturtjenester er via estetikk og turisme. Bilde fra Great Barrier Reef. {{byline|Richard Ling}}]]

Kulturelle tjenester relaterer seg til ikke-materielle verdier fra økosystemer, det være seg åndelige, kognitive evner (bearbeide sanseinntrykk, tenke og løse problemer), refleksjon og estetiske opplevelser. Kulturtjenester innbefatter:{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|p=40}}
* Kulturelt mangfold, ved at forskjellige naturmiljøer er en av flere faktorer som påvirker kulturer rundt om i verden.
* Spirituelle og religiøse verdier, ved at mange relgioner er åndelig tilknyttet naturen.
* Kunnskapssystemer, både tradisjonelle og formelle. Økosystemer påvirker kunnskapssystemer innenfor forskjellige kulturer.
* Utdannelse ved at naturmiljøer og prosesser gir basis for utdannelse i mange samfunn.
* Inspirasjon, ved at naturen gir mange kilder til inspirasjon for kunst, folklore, nasjonale symboler, arkitektur og markedsføring.
* Estetiske verdier ved at mange mennesker ser skjønnhet eller estetiske verdier i forskjellige deler av naturen. Noe som gir inspirasjon for utforming av parker, naturskjønne kjøreveier og steder som er attraktive for husbygging. 
* Sosiale relasjoner, ved at økosystemer har betydning for hvilke sosiale relasjoner som dannes i forskjellige kulturer. Fiske er for eksempel forskjellige i nomadiske jaktsamfunn og i jordbrukssamfunn.
* Stedstilhørighet ved at mange mennesker verdsetter å ha en tilhørighet til en plass med visse miljøkvaliteter.
* Kulturarv relatert til steder og landskap som har historisk verdi eller spesielle arter.
* Rekreasjon og [[økoturisme]], ved at mange mennesker tilbringer fritid i naturområder eller kulturlandskap.

=== Støttetjenester ===
[[File:Bug moving dead snail with fly 1.jpg|mini|[[Detrivori|Detritivorer]] som denne billen hjelper til med å gjøre animalsk avfall til næringsstoffer som kan gjenbrukes av primærprodusenter. {{byline|Georg Wiora}}]]

Støttetjenester er tjenestene som gjør at de andre økosystemtjenestene kan fungere. De har indirekte påvirkninger på mennesker over lang tid, mens de andre økosystemtjenestene virker direkte og etter kort tid. Imidlertid kan noen tjenester som erosjonsregulering kategoriseres både som støttetjeneste og forsyningstjeneste, avhengig av tidsskala og hvilken effekt de har. Støttetjenester er:{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|p=40}}
* [[Jord]]smonndannelse og hurtigheten av denne prosessen er viktig for menneskenes velbefinnende, ved at den er avgjørende for mange av forsyningstjenestene.
* [[Fotosyntese]] gir oksygen som er viktig for de fleste levende organismer.
* [[Primærproduksjon]] er opptak av energi og næringsstoffer i planter.
* Næringskretsløp der de rundt 20 næringsstoffene som er avgjørende for at livsprosessene skal kunne skje, går gjennom økosystemene.
* [[Vannets kretsløp]] gjennom økosystemene er grunnleggende for alle levende organismer.

==== Jordsmonndannelse ====
[[Jordsmonn]] er løsmasser over berggrunnen av mineralsk eller organisk opphav og er den delen av jorden som plantene har sine røtter ned i. En kan si at jorden er selve vekstmediumet for planter, i tillegg har det andre funksjoner som leveområde for mange organismer. For at planter skal ha god vekst er det gunstig om jordsmonnet er fuktig, luftig, næringsrikt, har passe temperatur og uten skadelige stoffer. Jordsmonn dannes ved tilførsel av plante- og dyrerester som råtner og brytes ned. De mest stabile restene kalles [[humus]] og blir en del av jordsmonnet. Hulrom og porer dannes i opprinnelig kompakt jord ved gjentatt tørking og oppfukting, frysing og tining, meitemarkganger og når planter lager rotkanaler. Næring tilføres nedover i jorden ved at sigevann beveger seg nedover i jorda og tar med seg oppløste stoffer.<ref>{{Kilde www | forfatter = Prestvik, Olav | tittel= Hva er jord, egentlig? | besøksdato= 1. juli 2024 | utgiver= Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa | url= https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=2113382| dato = 8. mai 2015 }}</ref>

==== Sirkulering av næringsstoffer ====
{{se også|Biogeokjemisk kretsløp}}

[[Næringskjede|Sirkulering av næringsstoffer]] er transport av stoffer gjennom et økosystem ved biotiske og abiotiske prosesser.<ref>Semb-Johansson, Arne; Hjermann, Dag Øystein; Lee, Aline Magdalena: {{snl|næringskjede|Næringskjede}} ( 27. september 2023)</ref> Havet er et stort lagringsbasseng for disse næringsstoffene, som karbon, nitrogen og fosfor. Næringsstoffene tas opp av organismer i det marine næringsnettet og overføres dermed fra den ene organismen til den andre og fra det ene økosystemet til det andre. Næringsstoffer resirkuleres gjennom livssyklusen til organismer når de dør og brytes ned, og deretter frigjør næringsstoffene til nærmiljøet. Tjenesten med næringssyklus påvirker til slutt alle andre økosystemtjenester ettersom alle levende ting krever en konstant tilførsel av næringsstoffer for å overleve.<ref name="davidsuzuki.org">{{kilde bok |forfatter = Molnar, Michelle; Cathryn, Clarke-Murray; John, Whitworth; and Tam, Jordan | dato= 2009 | tittel = Marine and Coastal Ecosystem Services – A report on ecosystems services in the Pacific North Coast Integrated Management Area (Pncima) on the British Columbia coast |url= https://davidsuzuki.org/wp-content/uploads/2009/02/marine-coastal-ecosystem-services-pacific-north-coast-integrated-management-area-british-columbia.pdf | utgiver = David Suzuki Foundation}}</ref>

==== Primærproduksjon ====
Primærproduksjon er produksjon av organisk materiale, det vil si kjemisk bundet energi, gjennom prosesser som [[fotosyntese]] og [[kjemosyntese]]. Det organiske materialet produsert av primærprodusenter danner grunnlaget for alle [[næringsvev]]er. Videre genereres oksygen (O<sub>2</sub>) som er nødvendig for livsprosessene for alle dyr og mennesker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.canr.msu.edu/nativeplants/ecosystem_services|tittel=Ecosystem Services|besøksdato=4. juli 2024 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171228161544/http://www.canr.msu.edu/nativeplants/ecosystem_services/|arkivdato=28. desember 2017|url-status=live}}</ref><ref>Berner jr., Endre; Hjermann, Dag Øystein; Lee, Aline Magdalena: {{snl|primærproduksjon|Primærproduksjon}} 16. april 2024</ref><ref>Nyléhn, Jorun: {{snl|fotosyntese|Fotosyntese}} 20. september 2023</ref>

Tilstedeværelse av økosystemtjenester kan stabiliseres med [[biologisk mangfold]]. Økt biologisk mangfold gagner også mangfoldet av økosystemtjenester som er tilgjengelige for samfunnet. Å forstå forholdet mellom biologisk mangfold og et økosystems stabilitet er avgjørende for forvaltningen av naturressurser og deres tjenester. Konseptet med økologisk redundans omtales som ''funksjonell kompensasjon'' og forutsetter at mer enn én art utfører en gitt rolle innenfor et økosystem.<ref>{{Cite journal|last1=Walker|first1=Brian H.|title=Biodiversity and Ecological Redundancy|journal=Conservation Biology|date= mars 1992|volume=6|issue=1|pages=18–23|doi=10.1046/j.1523-1739.1992.610018.x|bibcode=1992ConBi...6...18W}}</ref>