Redigerer Økologi (avsnitt)

=== Disipliner innenfor faget ===
I praksis sier en at økologi er satt sammen av mange forskjellige fagområder som delvis overlapper hverandre. En måte å dele økologien inn i underkategorier er som følger:<ref name=Pimm/>

* [[Evolusjonær økologi]] – studerer miljøfaktorer som driver artens tilpasning,<ref name=Pimm/> med undertemaer som:
** [[Livshistorieteori]] – dreier seg om evolusjonen av organismenes livshistorier (tidspunktene for stadiene i livsløpet).<ref name=Semb>Semb-Johansson, Arne; Hjermann, Dag Øystein og Ratikainen Irja Ida: {{snl|økologi|Økologi }}</ref>
** [[Atferdsbiologi]] – ser på hvordan økologiske faktorer påvirker organismers tilpasning via oppførsel.<ref name=Pimm/>
** [[Koevolusjon]] – omhandler arter som står nært økologisk slik at deres evolusjonære utvikling påvirkes gjensidig.<ref>Sannum, Maja Margaret: {{snl|koevolusjon|Koevolusjon}}</ref>
* [[Autøkologi]] – studerer hvordan organismer tilpasser seg til sitt miljø,<ref name=Pimm/> toleransegrenser for faktorer som temperatur og fuktighet.<ref name=Semb/>
* [[Populasjonsøkologi]] – studerer antallet individer av spesifikke arter i et område.<ref name=Pimm/>
* [[Biogeografi]] – studerer hvordan organismer er distribuert geografisk.<ref name=Pimm/>
* [[Samfunn (økologi)|Samfunnsøkologi]] – økologien innenfor samfunn ([[økosystem]]), definert som gruppen av arter innenfor et spesielt sted.<ref name=Pimm/>
* [[Bevaringsbiologi]] – ser på forhold som kan lede til at arter dør ut, og hvordan dette kan forhindres.<ref name=Pimm/>
* [[Systemøkologi]] – studerer økosystemenes oppbygning og funksjon.<ref name=Semb/>

De viktigste underdisiplinene til økologi er populasjonsøkologi og systemøkologi, som er to motsatte [[paradigme]]r innen feltet. Den første disiplinen har fokus på organismers distribusjon og mangfold, mens den siste fokuserer på materialer og energistrøm.<ref>{{Kilde bok | url=https://archive.org/details/ecologicalunders0000pick | tittel=Ecological Understanding: The Nature of Theory and the Theory of Nature| etternavn=Steward T.A. Pickett | etternavn2=Jurek Kolasa|etternavn3=Clive G. Jones|utgiver=Academic Press|isbn=978-0-12-554720-8 | utgivelsessted=San Diego | utgivelsesår=1950 }}</ref>

Andre felter er [[makroøkologi]], som er økologiske lovmessigheter på tvers av ulike økosystemer,<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Brown J.H. & Maurer B.A. | tittel = Macroecology: the division of food and space among species on continents | publikasjon = Science | år = 3. mars 1989 | bind = 243 | hefte = | sider = 1145-1150 | doi = 10.1126/science.243.4895.1145 | url = https://science.sciencemag.org/content/243/4895/1145 | format= | ISSN = }}</ref> [[humanøkologi]], som er effekten av andre organismer på mennesket, men også [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|menneskets påvirkning av miljøet]].<ref>Hjermann, Dag Øystein: {{snl|humanøkologi|Humanøkologi }}</ref> Videre har en [[landskapsøkologi]] som setter sammen system-, aut- og humanøkologi til en beskrivelse av prosessene som former et landskap.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Forman, R.T.T.|tittel=Urban regions: ecology and planning beyond the city|utgivelsesår=2008|forlag=Cambridge University Press|utgivelsessted=Cambridge|isbn=0521670764|url=http://shora.tabriz.ir/Uploads/83/cms/user/File/657/E_Book/Urban%20Studies/Urban%20Regions.pdf|besøksdato=2016-09-26|arkiv-dato=2016-06-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160608011112/http://shora.tabriz.ir/Uploads/83/cms/user/File/657/E_Book/Urban%20Studies/Urban%20Regions.pdf|url-status=død}}</ref>

I tillegg har økologien tilknytninger til andre vitenskaper som blant annet samfunnsfag via bevaringsbiologi, evolusjonsbiologi via evolusjonær økologi og medisin via medisinsk økologi.<ref name=Semb/>

Vitenskapen klassifiserer vanligvis stoff i et [[hierarki]] som spenner fra [[atom]]er til [[galakse]]r. Innenfor økologien er en imidlertid opptatt av bare fem av disse nivåene, nemlig organismer, populasjoner, samfunn, økosystemer og biosfæren. Se egen illustrasjon.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54–55}}