Redigerer Åse Frøyshov (avsnitt)

== Kunst ==

=== Fra det figurative til det nonfigurative ===
På SHKS lærte Frøyshov å male [[akvarell]] som skisse for teppene. Dette ble derfor hennes metode de første årene etter utdannelsen. I starten av karrieren hadde hun en forestilling om at billedvev måtte være [[Figurativ kunst|figurativt]]. Motivene hennes var i denne tiden tydelig figurative, men abstraherte.<ref name="boken" />{{Rp|51}} Senere begynte hun å bruke saks og papir når hun utarbeidet motivene, og skissene forandret seg fra figurative akvareller til nonfigurative [[Collage|collager]]. Dette ga henne en frihet til å legge hva hun ville inn i teppene, uten at betrakteren kunne se direkte hva hun følte og mente. «Dermed hadde jeg kontrollen, og hadde fått friheten til å veve alt jeg hadde opplevd»<ref name="boken" />{{Rp|65}}

Hun har også senere skapt billedvev der motivet til dels er figurativt. I messehaglene og de andre kirketekstilene hun har utformet, er kristne symboler tydelige.<ref>Et eksempel er gjengitt i Berntzen (2020)</ref><ref name=":6">Bilder av kirketekstilene og teppene er gjengitt i Frøyshov (2010)</ref> I utsmykningen på luksusskipene til [[Royal Caribbean International|Royal Caribbean Cruise Line]] viser teppenes titler og motiver til en stilisert og abstrahert fremstilling av naturelementer som planter, fugler og stjerner: «Rhapsody of the palms», «Rhapsody of the single bird», «Rhapsody of the single heart».<ref name=":6" />

I 1987 fikk hun et stipend fra [[Ingrid Lindbäck Langaard|Ingrid Lindbäck Langaards fond]] og bodde sju måneder i Paris. Da hun kom tilbake derfra, arbeidet hun med en dristigere [[koloritt]] og flateinndeling. Hun vevde de neste årene en rekke tepper i uregelmessig format, gjerne med sterke fargekontraster som blått og svart eller rødt og svart.<ref name=":0" />
<blockquote>«Med abstrakte billedmotiver, klingende koloritt og en spenstig bruk av materiale og teknikk har Åse Frøyshov funnet sitt eget kunstneriske ståsted. En treffende betegnelse på hennes tekstilkunst er monumentalitet. […] Det å arbeide med abstraksjon både i flaten og i selve teppets form er meget originalt og krevende.» ''Randi Nygaard Lium''<ref name=":0" /></blockquote>
Pr. 2010 hadde Frøyshov skapt mer enn 300 tepper.<ref name="boken">{{Kilde bok|tittel=Åse Frøyshov : tekstiler 1974–2010|etternavn=Frøyshov|fornavn=Åse|etternavn2=Opstad|fornavn2=Jan Lauritz (bidragsyter)|etternavn3=Lium|fornavn3=Randi Lium (bidragsyter)|utgiver=Communicatio|år=2010|isbn=9788292400517}}</ref> De tidligste teppene hennes «var utført i et naturinspirert, bølgende formspråk, til tider ganske naturalistisk utformet, og i tidens motefarger – spreke farger riktignok, men ganske avdempet, blant annet fiolett- og rosanyanser, beige, grått, svart og hvitt.»<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Åse Frøyshov : tekstiler 1974–2010|etternavn=Opstad|fornavn=Jan Lauritz|år=2010|sider=29–35|kapittel=Tekstilkunstneren Åse Frøyshov}}</ref>  

Kunsthistoriker og kunstner [[Randi Nygaard Lium]] skrev i 1992 at klar form og sterke koloristiske virkninger kjennetegnet Åse Frøyshovs billedtepper. Frøyshov hadde da, blant annet på en separatutstilling i 1981, vist at hun hadde beveget seg fra organiske former til mer stramme og geometriske. Lium mente også å se et slektskap med trøndermalerne i Frøyshovs tepper, blant andre [[Johs. Rian]] og [[Lars Tiller]], som begge dyrket den klare form og den rene farge.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lium, Randi Nygaard | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ny norsk billedvev | isbn = 8252521568 | isbn = 8270031089 | forlag = Huitfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070304038 | side =111–112 }}</ref>  
<blockquote>«For meg står hennes kunstneriske produksjon nesten som en slags 'vitenskapelig' utprøving av form, farge, tekstilkvaliteter. Men det er ingen tørr vitenskap Åse bedriver. Det er en estetisk kreativitet, basert på nitidig{{Sic}} utprøving, som plasserer henne blant Norges fremste tekstilkunstnere i dag.» ''[[Jan-Lauritz Opstad|Jan Lauritz Opstad]]''<ref name=":2" /></blockquote>

=== Utsmykninger og offentlige innkjøp (utvalg) ===
[[Fil:Åse Frøyshov sceneteppe Olavshallen 01.jpg|alt=Stort sceneteppe i svart med røde dekorasjoner|miniatyr|Åse Frøyshov foran sceneteppet «Gjøglere», som hun utformet for Olavshallen i Trondheim i 1989{{byline|Torstein Dalemark}}]]
Fra 1980-årene og fremover har hun utført flere store utsmykninger. Teppene hennes henger både i skoler og universitetsbygninger, kirker og andre offentlige bygg. Til [[Nordnorsk Musikkonservatorium]] i Tromsø vevde hun teppet «Fanfare» på hele 40 m²,<ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/50/uit-og-kunst/50-kunstverk|tittel=50-kunstverk {{!}} UiT|besøksdato=2021-11-27|språk=no|verk=uit.no}}</ref> etter å ha vunnet en konkurranse om utsmykning av konservatoriet i 1985. I 1989 utformet hun det store sceneteppet «Gjøglere» til [[Olavshallen]] i Trondheim. Hun har også vevd flere tepper til to cruiseskip for rederiet Royal Caribbean Cruises: «Rhapsody of the Seas» (1996 og 1997) og «Voyager of the Seas» (1999).

Frøyshov er blant annet innkjøpt av [[Norsk kulturråd]], [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]], Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Hamar kommune<ref>{{Kilde www|url=https://www.hamar-dagblad.no/5-80-75081|tittel=Derfor inntar kunsten uteområdene i byen|besøksdato=2022-07-23|dato=2020-09-24|fornavn=Jo E.|etternavn=Brenden|språk=no|verk=Hamar Dagblad|url-status=yes}}</ref> og [[Stortinget]]<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/0210411682081/bla-kilde-fargeserigrafi|tittel=Blå kilde [Fargeserigrafi]|besøksdato=2022-07-23|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>. 

=== Kirketekstiler ===
Hun har utformet [[Messehagel|messehagler]], [[Stola|stolaer]] og alterduker for flere kirker: [[Domkirkeruinene på Hamar|Vernebygget, Hamar Domkirkeruin]] (2001); ''The World of ResidenSea:'' Alterteppe til meditasjonsrom etter skisse av [[Magne Furuholmen]] (2002); [[Innset kirke]] i Rennebu (2003); Hamar domkirke, messehagel/stola i rødt, to messehagler/stolaer i grønt (2016). I 2008 utformet hun båreteppe og utsmykning for fondveggen i bårerommet ved Hjorten omsorgssenter i Trondheim.

=== Grafikk ===
I 1987 ble hun oppfordret av gallerist [[Per Høyem]] til å lage [[silketrykk]] av [[Collage|collagene]] hun utformet som skisser for billedteppene sine. Hun fulgte oppfordringen og viste en serie silketrykk på sin separatutstilling i [[Galleri Ismene]] i Trondheim i 1988.<ref>{{Kilde www|url=http://aasefroyshov.com/arbeider/nye-arbeider-2010/|tittel=Utstillinger « Åse Froyshov|besøksdato=2022-01-04|språk=nb-NO}}</ref>

Senere har hun laget flere grafikkserier. [[Silketrykk|Silketrykkene]] har vært vist på separatutstillingene hennes, selv om teppene har utgjort hoveddelen av utstillingene. 

Et spesielt grafikkoppdrag fikk hun da hun i 2013 vant konkurransen om å utforme etiketten for årets [[DS «Skibladner»|Skibladner]]-vin. Siden 1996 har Skibladners eiere, i samarbeid med galleri Svae på Gjøvik, årlig invitert en kunstner til å formgi etiketten på årets hvitvin, som serveres om bord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stangeavisa.no/2019/nyheter/artig-a-fa-lage-etiketten-til-arets-skibladnervin/|tittel=– Artig å få lage etiketten til årets Skibladnervin|besøksdato=2021-11-07|dato=2019-07-03|språk=nb-NO|verk=Stangeavisa|arkiv-dato=2021-11-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211107193557/https://www.stangeavisa.no/2019/nyheter/artig-a-fa-lage-etiketten-til-arets-skibladnervin/|url-status=yes}}</ref> Frøyshov designet en abstrakt, fargesterk etikett, «Rød bølge». Hun trykket også fire ulike silketrykk med utgangspunkt i etiketten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rød bølge for Skibladner-vin|publikasjon=Hamar Dagblad|url=https://www.ostlendingen.no/hamar-dagblad/rod-bolge-for-skibladner-vin/s/2-2.2757-1.8019702|dato=15. august 2013|forfattere=Svensrud, Tore}}</ref>