Redigerer «Morianen» (1565) (avsnitt)

== «Morianen» i 1565 ==
Den 9. juni 1565, bare dager etter skipet var ferdigstilt like etter å ha blitt reddet fra svenskene, kom det nye flaggskipet til [[Dragør]] der den allierte flåten hadde ankret i etterkjølet av Slaget ved Bukow. Knebel heiste sitt admiralsflagg på det nye storskipet, som var like stort som det danske flaggskipet «Jægermester» under [[Otto Rud]]s flagg. I et brev til byrådet i Lübeck forsikret admiralen om at den svenske flåtens størrelse med opptil 48 skip eller mer ikke skremte de allierte fra å søke et storoppgjør.

Den 3. juli seilte Otto Rud og Knebel på deres flaggskip i spissen for en samlet styrke på 35 skip, hvorav 14 fra Lübeck, med kursen satt østover i retning [[Bornholm]]. Man hadde blitt enig om en ny plan under et møte den 22. juni, hvor begge flaggskipene skulle støtte hverandre med sine sekundanter, «Jægermester» med fire sekundanter og «Morianen» med to sekundanter. Et storskip under et sjøslag skulle ha assistanse av flere mindre skip, såkalte «sekundanter».

Det blodige [[det andre slaget ved Bornholm (1565)|slaget ved Bornholm]] den 7. juli 1565 var «Morianen»'s ilddåp. I elleve timer sloss svenskene, danskene og tyskerne mot hverandre i et forrykende sjøslag der flaggskipene fra alle parter fant seg i midten av begivenhetene. Knebel kjempet meget hardt, og klarte å borde [[«Svenska Hector»]], og var i ferd med å erobre det da det svenske flaggskipet «Sankt Erik» kom til og gjorde alvorlige skader på riggingen. Ifølge en svensk beretning var stormasten felt med et kjedelodd. «Morianen» måtte trekke seg ut etter å ha kommet under angrep på flere hold, og med riggingen skadet ville ikke Knebel ta sjanser.

Etter sjøslaget, som sluttet med et nederlag for Danmark-Norge og Lübeck med tapet av flaggskipet «Jægermester», viste det seg at det svenske storskipet på 900 tonn som Knebel hadde forsøkt å erobre, var så sterkt skadet at det var synkeferdig. Ifølge svenske opplysninger ble skipet berget, men andre ville at det hadde sunket.