Redigerer «Lossen» (1684) (avsnitt)

== Den nordiske storkrigen ==
I [[1700]] begynte [[den store nordiske krig]] ved kong [[Frederik IV]]s ordre til general hertug Fredinand Wilhelm av Württemberg-Neustadt datert den 6. mars om å rykke inn og besette de gottorpske amtene mellom den kongelige del av Holstein og hertugdømmet [[Lüneberg]]. Kort etterpå ble den dansk-norske fellesflåten mobilisert og fordelt i fem eskadrer med generaladmiralløytnant [[Ulrik Christian Gyldenløve]] som høystbefalende.

«Lossen» skulle ha sluttet seg til 5. eskadre, men ble isteden sendt til Norge for å hente sjøfolk som var blitt vervet til tjeneste ved krigsflåten. Behovet for sjømenn ble så stort at fregatten måtte seile nordover en gang til for å hente et nytt lag med sjømenn. Som et godt egnet skip ble ikke «Lossen» fordelt til den femte eskadren, men ble sendt ut på ekstratokter for ulike formål, som f.eks. en diplomatisk reise til [[Polen]].

Denne reisen til [[Riga]] ble meget ubehagelig. Avdelingssjef kaptein Wilster på fregatten «Heyren» hadde hisset på seg nederlenderne ved [[Bornholm]]. Svenskene planla å sende admiral Otto Sjöstjerna etter den den danske avdelingen på tre lette fregatter som gikk mot Riga. Wilster seilte så tilbake, men fant 4. august 1700 Køge bukt sperret av den svenske krigsflåten. De tre fregattene kom seg i sikkerhet utenfor Præstø på [[Sjælland]] og gikk videre til Kielerfjorden. «Lossen» ble lagt i opplag fram til 1704.

«Lossen» deltok i den kongelige eskorteflåten for Frederik IV på hans Norgesreise fra [[1704]] til [[1705]]. Eskorten bestod av ni krigsskip med tilsammen 240 kanoner og 1318 mann. Det er en mulig at den unge [[Peter Wessel]], som ble med kongens følge til Danmark, kom om bord på den lette fregatten «Lossen» som også hadde vært en av flåtens beste seilere.

[[Den store nordiske krig|Elleveårskrigen]] startet med kong Frederik IVs krigserklæring den 28. oktober [[1709]] etter flere måneders forberedelsenr av den danske hæren og den dansk-norske fellesflåten. «Lossen», som nå begynte å trekke på årene hadde ligget i opplag i fem år, men ble nå utrustet med 24 kanoner og en besetning på ca. 105 mann under ledelse av kapteinløytnant Floris Friess som seilte ut i oktober. Friess på «Lossen» tok krigens aller første prise, et skip fra [[Stockholm]] ved navn «Den Flygende Due», den [[15. november]] utenfor [[Øresund]]. Oppbringelsen kom så uventet at generaladmiral Gyldenløve måtte forelegge saken for kongen, som var opptatt med overføringen av 14 000 mann til [[Skåne]].

Som en av flåtens beste seilere, og med tilstrekkelig [[bestykning]], ble «Lossen» et rekognoseringsfartøy for admiralitetet, som ikke bare ønsket å oppdage mulige overraskelser fra svenskenes side, men også å avskjære forbindelsen mellom de svenske besittelsene i Tyskland og [[Sverige]]. Flere ganger kom fregatten i farlige situasjoner, og ble hjemsøkt av sykdommer og forsyningsmangel.

[[Slaget i Køge bukt]] den [[4. oktober]] [[1710]] ble nesten en katastrofe for den uforberedte dansk-norske flåten, der den ble fanget i et overrakelsesängrep med hele den svenske flåten. Bare to skip klarte å komme seg i stilling mot det svenske angrepet, det var linjeskipet [[«Dannebroge»]] og «Lossen». Kapteinløytnant Sivers på fregatten forsøkte i det trange farvannet å krysse opp mot fienden så nær at han nesten kolliderte med de svenske krigsskipene, men måtte dreie av mot «Dannebroge» som eksploderte med cirka 550 mennesker ombord.

I [[1711]] ble «Lossen» overført til [[Norge]] for eskorteoppdrag mellom Danmark og Norge. Store konvoier ble opprettet med kornskip, handelsfartøyer og andre skip som ønsket sikkerhet fra de svenske kaperbåtene, og som måtte beskyttes med større avdelinger utsett for eskorteoppdrag, og som i tillegg skulle finne og erobre svenske fartøyer.

På det første toktet tok «Lossen» sammen med «Aben» ([[ape]]) 12 priser med i alt 138 svenske sjøfolk. Den største var en brigantin med 10 kanoner. «Lossen» kom i ildkamp med en svensk fregatt på 30 kanoner  i juni 1711, og den deltok i [[slaget ved Fladstrand]] den 11. mai [[1712]]. «Lossen» sammen med fregatten «Raae» kom til den mindre avdelingen på bare tre krigsskip og forhindret et dansk-norsk nederlag mot den sterkere svenske avdelingen på sju skip hvorav fregatten [[Stenbocken]].

«Lossen» rekognoserte utenfor den svenske vestkysten, og tok kontakt med alle skip for å få kjennskap til forholdene ved Göteborg. Den fant engelskmennene som forklarte at Göteborgseskadren var gått i opplag og sjømennene sendt østover. Med disse opplysningene som bekreftelse på tidlige etterretninger om svenskenes hensikt ble eskadren i Norge tilkalt til København for å slutte seg til flåten. Under [[Rügen-affæren]] i september [[1712]] tilintetgjorde «Lossen» sammen med de andre fregattene den svenske transportsflåten ved [[Wittow]], ødela en stor spaniafarer og tok to store skip med last, samt to uttømte skip.

I begynnelsen av juni [[1714]] seilte «Lossen» sammen med fregatten «Høyenhald» på jakt etter den svenske fregatten [[Hvide Ørn|Vita Örn]] ved [[Møn]], men fant ikke svenskene, som holdt seg unna det danske farvannet resten av året. Den samme avdelingen dro videre til [[Helgoland]] for å delta i den danske erobringen av den tyske øya, og for å trygge egen trafikk på Ejderen, Elben og Weser. Den 8. august [[1714]] tok 500 dansker og nordmenn øya, beskyttet av kanonene på «Høyenhald» mens «Lossen» bevoktet trafikken.

Krigens største sjøslag, [[slaget ved Rügen]], foregikk mellom linjeskipene med de mindre fartøyene, deriblant fregattene, utenfor slaglinjene. «Lossen» som en av fire fregatter var ikke i slaglinjen, men den hadde en viktig rolle med rekognosering. Etter flere år med base i København kom «Lossen» til Norge som det første skip med [[Tordenskjold]] som kommandant. Den ble en del av ''Nordsjøeskadren'' i Norge.