Redigerer (I Can’t Get No) Satisfaction (avsnitt)

==Innspilling==
Den første innspillingen av sangen ble gjort 10. mai 1965 i [[Chess Records|Chess Studios]] i Chicago.<ref name="nzentgraf">{{kilde www |forfatter =Nico Zentgraf |tittel=The Complete Works of the Rolling Stones 1962-2008 |url=http://www.nzentgraf.de/books/tcw/works1.htm|besøksdato =2008-02-23 | }}</ref> I denne første innspilte versjonen spiller [[Brian Jones]] [[munnspill]]. To dager senere spilte bandet inn sangen på nytt – uten Brian Jones – i [[RCA Records|RCA Studios]] i [[Hollywood]] i [[Los Angeles]] med en annen rytme og en [[Gibson Guitar Corporation|Gibson]] Maestro fuzzbox som gav den særegne gitarlyden på riffet.<ref name="tioos-satisfaction"/><ref name="rollingwithp187">{{kilde bok |forfatter =Bill Wyman |tittel=Rolling With the Stones |forlag =DK Publishing |år=2002 |isbn=0-7894-9998-3 |side=187}}</ref> Richards så for seg at de skulle spille inn sangen enda en gang, med en blåserrekke som spilte riffet.<ref name="tioos-satisfaction"/> Bandkollegene var uenige, og selv om manager [[Andrew Loog Oldham]] og lydtekniker Dave Hassinger støttet Richards, ble sangen gitt ut som singel i den versjonen som var spilt ut i Hollywood.<ref>{{Kilde www|url=https://www.songfacts.com/facts/the-rolling-stones/i-cant-get-no-satisfaction|tittel=I Can't Get No Satisfaction|besøksdato=2023-06-28|forlag=songfacts.com}}</ref><ref name="songfacts"/><ref name="rollingwithp187"/> Suksessen til sangen gjorde at hele lageret med Gibson [[fuzzbox]] ble solgt mot slutten av 1965.<ref name="SOLDONSONG"/>

Som de fleste Stones-innspillingene før 1966, ble «Satisfaction» opprinnelig bare gitt ut i [[Monofoni (lydteknikk)|mono]]. I midten av 1980-årene kom en [[Stereofoni|stereoutgave]] ut på en samleplate. Denne hadde med piano av [[Jack Nitzsche]] og akustisk gitar som det bare så vidt er mulig å høre i den originale mono-utgaven.<ref>http://lukpac.org/stereostones/</ref>