Redigerer Storfyrstedømmet Finland (avsnitt)

=== Industrialisiering ===
[[Fil:Tammerkoski 1847.jpg|mini|Finlaysons bomullsspinneri ved Tammerfors i 1847, da Nordens største]]
[[Fil:Tukinuitto.jpg|thumb|Tømmer til sagbrukene ble avvirket i innlandets skoger og fløtet over sjøene og elvene til kysten.]]
[[Fil:Helsinki quay (1890-1900).jpg|mini|Helsingfors havn i 1890-årene]]
En nevneverdig industrialisering kom ikke i gang før i 1860-årene. Ved storfyrstedømmets begynnelse levde rundt 90&nbsp;% av finnene av jordbruk, fram til 1865 sank andelen til 80&nbsp;%.<ref>Hjerppe, side 62-63</ref> Fra 1860-årene akselererte befolkningsveksten og i 1914 var Finlands befolkning rundt tre millioner. Andelen som bodde i byene steg på denne tiden fra 6&nbsp;% til 20&nbsp;%, andelen som arbeidet i industrien steg med omtrent samme tall.<ref>Virrankoski II, s. 549 f.</ref> Tilgangen på rikelig arbeidskraft fra de fattige lagene av torpare og andre husmenn, ga sterke vekstimpulser til skogindustrien, håndverk og andre bynæringer.

I 1860 stod industrien for 16 % av BNP, og om lag like stor andel av sysselsettingen – den store effektiviseringen var altså ikke begynt.<ref>Hjerppe, side 63.</ref> Boomen i 1870 ga en rask, men kortvarig industrivekst som viste seg utsatt for spekulasjon. Nedgangen fra 1875 medførte en forskyving av sysselsetting fra industri til tjenestenæringene.<ref>Hjerppe, side 64.</ref> På samme måte som ledige landarbeidere gikk til industrien, kunne også oppsagte industriarbeidere starte småhandel eller håndverk i byene. Industrien tok seg opp igjen i [[1890-årene]], og i [[1900]] stod den for 23 % av BNP, sammenliknet med 30 % i Sverige og 37 % i Tyskland og USA.<ref name="Hjerppe, side 68"/>

I likhet med mange andre land, var [[tekstilindustri]]en blant Finlands første industribransjer. Noen [[bomullsspinneri]]er vokste fram, og den første [[dampmaskin]]en i Finland ble tatt i bruk av Littoinen tøyfabrikk i [[1842]]. Skandinavias største bomullsspinneri midt på 1800-tallet var eid av [[Finlayson|Finlayson & Co]], i Finland. Sent i [[1850-årene]] startet [[Fiskars]] finsk produksjon av dampmaskiner til sag- og industribruk.<ref name="Hjerppe, side 77">Hjerppe, side 77.</ref> Treindustrien ble likevel lokomotivet i Finlands industrialisering, med tømmer, plank, trevarer og møbler i første rekke. Forbudet mot dampsag ble opphevet i [[1857]] og de siste lovbegrensningene for [[sagbruk]] ble fjernet i 1861 da en rekke dampsagbruk ble bygd opp – særlig etter at prisene steg med jernbaneboomen fra begynnelsen av 1870-årene.

Kystområdene var sentrum for utviklingen, herfra ble det eksportert sagvirke også til Vest-Europa. Både [[Verla tresliperi og pappfabrikk]] i Verla i [[Jaala]] kommune og Gutzeits papirfabrikk i [[Kotka]] ble grunnlagt under jernbaneboomen i [[1872]], den siste av den norske verkseieren [[Hans Gutzeit]] fra [[Fredrikstad]]. Slike etableringer var eksempler på virksomheter som kom på grunn av tilgangen på [[trevirke]] og bøndenes tømmerpriser var vesentlig lavere i Finland enn i Norge. Fra 1880-årene, og særlig etter århundreskiftet, økte også papirframstillingen i betydning.<ref>Virrankoski II, s. 535–539</ref> Produksjonen av [[tremasse]] og [[Papirmasse|pulp]] startet beskjedent fra [[1860-tallet]], og i [[1880-årene]] ble kjemisk tremasseproduksjon introdusert.<ref name="Hjerppe, side 77"/>

Andre industrigreiner rettet seg hovedsakelig mot Finlands indre marked og startet veksten i 1880-årene, delvis først senere. Rundt århundreskiftet utviklet [[Tammerfors]] seg til Finlands ubestridte industrisentrum. Byen som lå ved «Damfossen», var begunstiget med vannkraft og direkte jernbaneforbindelse med Helsingfors og St. Petersburg og vokste rekordhurtig etter at en rekke tekstil og metallindustribedrifter etablerte seg.<ref>Virrankoski II, s. 540–542</ref> Tammerfors' innbyggertall fordoblet seg fra 20&nbsp;500 til 40&nbsp;261 mellom 1891 og 1904.

I tiden rundt første verdenskrig var det en betydelig, statlig overtakelse eller oppkjøp av industri. Hovedtrenden var å nasjonalisere virksomheter som var viktige innen kjemisk produksjon, energiforsyning og kommunikasjoner. Blant selskapene staten overtok, var dagens [[Kemira Oyj]], [[Enso-Gutzeit Oy]] og [[Outokumpu Oy]]. Noen ganger var det behovet for investeringskapital som ga helt eller delvis statlig overtakelse.<ref>Hjerppe, side 134.</ref>