Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Nazistenes syn på samene ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-119-0413-20, Norwegen, deutscher Soldat, Einheimischer.jpg|mini|Tysk soldat og same i 1943. Under krigen var det stor vareknapphet, dermed kom samens hjemmeproduksjon godt med i folks dagligliv. Byttehandel med tyske soldater eller lokalbefolkningen fikk stort omfang.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=302–303}}]]

I mange tiår før krigen hadde samene blitt undersøkt av antropologiske forskere, som kom med uttalelser om deres uheldige fysiske og psykiske tilstand. Noen hevdet endog at samene var en helt egen folkerase. Nazistens ideologi bygget mye på rasemessige forskjeller mellom folkegrupper, men deres syn på samene under andre verdenskrig var sammensatt. Den nazistiske sjefen for politiet i Norge, [[Jonas Lie|Jonas Lie (1899–1945)]] (1899–1945) mente at samene var verdiløse. Han mente at jødene og samene skulle behandles likt. Hans meninger fikk ikke stor betydning, fordi [[Reichsführer-SS|sjeff for SS]], [[Heinrich Himmler]] (1900–1945), var av motsatt oppfatning. Himmler mente tvert om at samene ikke representerte noen fare for «den ariske rase», dessuten at samenes kunnskaper om arktisk klima kunne komme til nytte.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=282–285}}

Nazistenes plan på lang sikt kan også forklare deres positive syn på samene. Etter at krigen var vunnet, så de for seg en storstilt kolonisering av tidligere sovjetiske territorier. Her skulle det foregå utvikingsprogrammer langt inn i fremtiden, som mange nordmenn, dansker, finner og svensker ville være med på. For å lykkes med dette var kunnskaper om tilpasning til barskt klima avgjørende, og her kom samene inn i bildet som eksperter.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=287–288}}