Redigerer Redningsskøyte (avsnitt)

=== Fiskeredningsskøyte med motor ===
I Tromsø Stiftstidende trykkes et langt kritisk innlegg 23/7-1893, dvs. en uke etter at RS 1 er sjøsatt i Larvik. Man synes at å bygge så store og dyre dedikerte redningsfartøy er bortkastede penger når man kunne bygge mindre båter i Nord-Norge for en billig penge. «''At Redningsselskabet har valgt Anskaffelse av de her uhensigtsmessige Skøiter, skriver sig fra den der Syd raadende Opfatning, at naturen her er for barsk at trodse paa mindre Farkoster, man dette er ikke Tilfællet.''»

I Redningsselskapet hadde flere ment at kombinerte fiskeredningsskøyter kunne være en god løsning da de ville være på fiskefeltene til enhver tid. Redningsselskapet utlyste i august i flere aviser en anbudskonkurranse til en slik båt som skulle bygges på Vestlandet eller i Nord-Norge.

På nyåret 1894 er planene klare. For å være fremtidsrettet, var det bestemt å sette motor i den, riktignok under stor tvil. Det ble en smal fiskekutter på 45 fot, rettstevnet og med utoverhellende, rund kutterhekk; vanlig for de engelske kutterne som nå ble kopiert i store deler av landet. Kutteren ble bygget av Erik Iversen på Hemnesberget i Nord-Norge og fikk nummer og navn, RS 7 «Frithjof». Motorleveransen fra England tok tid så båten kom ikke i drift før 1. februar 1895. Dette fremtidsrettede tiltak ble mislykket da motoren ikke fungerte i sjøgang. Det ble ingen redningsoperasjoner og problemene med motoren gikk også ut over fisket til den erfarne fiskeren som var satt til å drive båten. Den ble lagt ut for salg, strøket fra registeret og nummeret frigjort til neste seilskøyte. Det skulle gå 35 år før selskapet igjen ville prøve motor.