Redigerer Pytagoras’ læresetning (avsnitt)

=== I kinesisk matematikk ===
{{utdypende|Kinesisk matematikk}}
[[Fil:Chinese pythagoras.jpg|thumb|Grafisk bevis for en (3, 4, 5) trekant, gjengitt i ''Zhoubi suanjing'']]
Også kinesisk matematikk har i lang tid kjent til former for Pytagoras’ teorem.
Den eldste kjente kinesiske matematiske teksten er antagelig ''[[Soluret og himmelens sirkler|Zhoubi suanjing]]'' (''Soluret og himmelens sirkler'').<ref name=BO217>[[#BOYER|C.B.Boyer: ''A history of mathematics'']] s.217 </ref> 
Tidfestingen av gamle kinesiske matematiske verk er svært usikker, og datering varierer sterkt i ulike kilder. Historien til ''Zhoubi suanjing'' kan gå helt tilbake til 1200 f.Kr, men verket har kanskje fått
en endelig form en gang mellom 500 f.Kr. og 200 e.Kr.  Innholdet er astronomiske beregninger, men også geometri for trekanter og litt om brøkregning.  I likhet med både babylonske, indisk og egyptiske tekster, er dette en samling av problemer, med løsning. 
Blant de 246 problemene som er med i verket, inngår en figur som viser at kineserne kjente til den pytagoreiske læresetningen, med en trekant med sidelengder 
3, 4 og 5.<ref name=OB/><ref name=AH87>[[#AH| A. Holme: ''Matematikkens historie'']] (Bind 1) s.87 </ref>  
Figuren er gjengitt til høyre. Den vertikale teksten til venstre for figuren er som følger: 

:勾股幂合以成弦幂
:''gōu gǔ mì hé yǐ chéng xián mì'' 
{{sitat|Summen av lengdene til kvadratene til høyden og basen er lik lengden til hypotenusen.|''Soluret og himmelens sirkler''{{tr}}}}

Nesten like gammelt som ''Zhoubi suanjing'', og kanskje vel så innflytelsesrikt, er verket ''[[Ni kapitler om den matematiske kunst|Chiu chang suan shu]]'' («Ni kapitler om den matematiske kunst»).<ref name=BO217/><ref name=AH87/>
Også dette er en problem-samling, med løsning på 263 matematiske problemer. I det niende og siste kapittelet omtales pytagoreiske tripler og rette trekanter.<ref>[[#FS|F. Swetz, T.I. Kao: ''Was Pythagoras Chinese? ...'']] s.?? </ref> 
Et klassisk problem, som en også finner i indiske tekster, er «problemet med den brukne bambusen»:<ref name=AH87/> Et bambustre som er 10 lengder høyt, knekker.  Toppen når da bakken 3 lengder fra foten av stammen.  Hvor høyt oppe er
bambusen brukket?  Løsningen krever bruk av Pytagoras’ sats.  Hvis <math>x</math> er høyden til fra foten til knekkpunktet, så er

:<math>
\begin{alignat}{2}
&(10 - x)^2 = x^2 + 3 \\
&\Rightarrow 20x = 91
\end{alignat}
</math>

En kommentar til ''Chiu chang suan shu'', med tittel ''[[Jiuchang suan shu]]'', ble skrevet av [[Liu Hui]] i året 263 e.Kr. Her blir det gitt et bevis{{utdyp|For hva?}} i kapittel 9.<ref>{{kilde bok |forfatter=Karine Chemla, Guo Shuchun |tittel= Les neuf chapitres. Le classique de la Chine ancienne et ses commentaires. Édition critique. |forlag=Dunod |år=2005 |side=680 |isbn=978-2100495894}}</ref>

Den pytagoreiske læresetningen var kjent i Kina under navnet ''Gōugŭ'' (勾股), «base og høyde». For en trekant med sidene 3, 4 og 5 ble læresetningen kalt ''Gōugŭ-teoremet'' (勾股定理, Gōugŭ Dìnglĭ).{{tr}}