Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Stålutvalget av 1980 ===
Industriminister Skytøen nedsatte i juni 1980 et frittstående utvalg til å vurdere den langsiktige utviklingen for Jernverket. Formålet var «[å] foreta en analyse av norsk stålindustriens konkurransesituasjon sett i et lengre tidsperspektiv. Utvalget skal dernest vurdere mulighetene for å forbedre den norske stålindustriens konkurranseevne, og eventuelt foreslå egnede tiltak […] Hvis utvalgets forslag forutsetter offentlig medvirkning, må omfanget av den offentlige medvirkningen såvidt mulig kvantifiseres.» Utvalget ble ledet av rådmann [[Reidar Engell Olsen]], ellers var det bare to av fem av utvalgets medlemmer som hadde erfaring fra stålindustrien. Stålutvalget fikk konsulenttjenester fra det nederlandske firmaet Estel Technical Service.{{sfn|Gøthe|1994|p=95–96}}

Stålutvalget ga sin innstilling i september 1981. Det ble påpekt som en svakhet for Jernverket å ha en eksportandel på 70 %. Dessuten hadde Jernverket en konkurranseulempe i forhold til utenlandske stålverk som i et normalår utgjorde 150–200 millioner kroner. Ut fra et rent bedriftsøkonomisk synspunkt mente stålutvalget at en nedleggelse var nødvendig. Imidlertid var de samfunnsøkonomiske konsekvensene for distriktet så store at nedleggelse ville være uaktuelt. Istedenfor var det gode grunner til å se på ny og mer lønnsom virksomhet. Interessante muligheter som ble pekt på var produksjon av aluminium, ferrolegeringer og aluminiumoksid.{{sfn|Gøthe|1994|p=95–96}}

Det var store problemer ved flere av statsbedriftene og [[Kåre Willochs regjering|regjeringen Willoch]] ville ha en samlet behandling av saken. Problemene gjaldt spesielt Jernverket, [[Sydvaranger Gruve|Sydvaranger]] og [[Norsk Koksverk|Koksverket]]. En gruppe av statssekretærer skulle behandle saken. Det regjeringen ønsket var å få statsbedriftene ut av statsbudsjettet. Samtidig var det et annet utvalg som så på de ensidig industristedenes problemer. Utvalget tilråding var at støtte til statens bedrifter skulle vektlegge omstilling og nedtrapping av ulønnsom produksjon. Det skulle også være avtaler med de ansatte om styring av lønnsutviklingen og produktiviteten. Rapporten fra statssekretærene ble ferdig i mars 1983 (Stortingsproposisjon nummer 74 1983). Statsbudsjettet for 1983 bevilget Jernverket et tilskudd på 490 millioner kroner og et statsgarantert lån på 250 millioner kroner.{{sfn|Gøthe|1994|p=102}}