Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Trollfjordslaget === 
[[Fil:Gunnar Berg Trollfjordslaget.jpg|mini|«[[Trollfjordslaget]]» {{Byline|[[Gunnar Berg]] (1863–1893)|type = Malt av}}]]

Med så mange fiskere som det deltok på slutten av 1800-tallet oppstod igjen uorden og konflikter, ikke minst på grunn av nye garntyper og et visst innslag av større dampdrevne fiskebåter. Fiskebruk som vaset seg sammen var en daglig hendelse, og i verste fall kappet fiskerne andres bruk for å få dradd opp sitt eget. Konfrontasjoner mellom fiskere med tradisjonelle båter og dampskip med rike eiere ble også vanlig. Det kjente [[Trollfjordslaget]] i 1890 skjedde på bakgrunn av dette,<ref name=Chr22/> der dampskip ned [[Not (fiskeredskap)|nøter]] sperret skreien inne i Trollfjorden. Rett etter dette sendte fiskerne den 11. mars 1890 et telegram til Stortinget der de uttrykte hva de mente om denne sperringen: «i alle Dele uforsvalig, ulovlig, og tillater os at bede om Stortingets Behandling heraf Snarest foretages og Forbud derimot sættes, samt midlertidig Meddelse derom os tilsendt». Dette telegrammet var underskrevet «To Tusinde Linefiskere».<ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 156.]]</ref>

Etter Trollfjordslaget ble det hold massemøter og det skjedde en politisk mobilisering som førte til at notredskaper ble forbudt i 1893. En ny lofotlov trådde i kraft i 1897 med bakgrunn i at en hadde innsett at den tidligere friloven ikke fungerte.<ref name=Chr22/> Den nye lofotloven var blitt nøye forberedt med «opinionsundersøkelser» og deltagelse fra mange parter.<ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 158.]]</ref>

Med loven av 1897 ble det igjen innført inndeling av sektorer for garnbruk og line. Det nye i denne loven var innføring av medvirkning av fiskerne selv,<ref name=Chr23>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 23]]</ref> en ordning som spesielt stortingsrepresentanten [[Sivert Andreas Nielsen|Sivert Nielsen]] hadde arbeidet for helt siden 1865.<ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 147.]]</ref> Valgte representanter blant fiskerne skulle komme til enighet om hvordan fisket skulle utøves. Myndighetene innførte dette systemet i håp om at regler som fiskerne selv hadde kommet frem til ville bli lettere å respektere. Dette systemet har fungert helt opp til i dag. Samfunnsforskere fra andre land har hatt interesse for dette systemet for å implementere lignende lovgivning i egne fiskerier.<ref name=Chr23/>

{{Sitat|Der pløyer de forbi alle båtene der bak, de rykker nærmere. De er snart forbi. «Kobben» også. Dette er storkarer til hest. Båtfiskeren er trellen, som må dra si eia vogn. Han må ro, ro, ro og slite så blodsmaken står i munnen, men enda kommer han for seint. Storkaren kan sitte i ei kahytt med sofa og ete god mat, og enda kommer han først.<ref name=Hut332>[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 332.]]</ref>|[[Johan Bojer]] i ''[[Den siste viking]]''|right}}

Noen historikere har ment at Trollfjordslaget og lignende opprør før, og rundt overgangen til, 1900-tallet er eksempel på [[Ludditter|luddisme]]. Det vil si at arbeidere og lavere samfunnsklasser går til opprør mot teknologiske nyvinninger som de føler truer deres inntekt og arbeidsplasser. Dette mener mange samfunnsøkonomer er bakstreversk fordi teknologiutvikling uansett vil føre til positive samfunnsendringer. Uansett var kampen om arbeid og utkomme på denne tiden vanskelig, og de som tapte i konkurransen fikk liten, eller ingen, hjelp fra det offentlige.<ref name=Fin119>[[#Fin|Finnstad mf.: ''En næring i omforming 1880-1970'' side 119.]]</ref>

Historikere har påpekt at de store massene av fiskere som drev med tradisjonelle båter og fiskeredskaper ikke egentlig var motstandere av nye moderne skip og bruk, det de fryktet var tapte inntekter. De fryktet en utvikling der de selv ble lønnsmottagere på store fiskebåter eid av rike storredere.<ref name=Chr22/>