Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

==== Møte med Sam Eyde ====
[[Fil:Sam Eyde photographed 1910.jpg|mini|Generaldirektør [[Sam Eyde]] fotografert rundt 1910. {{byline|Norsk Hydro history gallery}}]]

I februar 1903 hadde Birkeland vært gjest i et middagsselskap hos statsminister Knudsen, her hadde han møtt ingeniøren og forretningsmannen [[Sam Eyde]]. Eyde hadde stiftet et selskap som kjøpte opp fossefall sammen med svenske finansfolk. Hensikten var å utvikle elektrokjemisk industri med vannkraft som billig innsatsfaktor. Blant annet hadde han kjøpt [[Rjukanfossen]] og [[Vamma kraftverk|Vammafossen]]. Eyde hadde i forbindelse med dette drevet en del med elektriske ovner for foredling av jern og aluminium.<ref name=jago108/>

Under middagen oppstod en diskusjon mellom industrilederne og politikerne, om den forestående gjødselkrisen i Europa. Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde den engelske fysikeren og kjemikeren [[William Crookes]] (1832–1919) forutsett «en nært forestående uttømming av verdens ressurser av fiksert nitrogen». Kun et naturlig [[natriumnitrat]] som ble utvunnet i Chile var tilgjengelig, den såkalte ''chilesalpeteren''. Forskere mente på slutten av 1800-tallet at verden snart kom til å bruke opp sine reserver av bundet nitrogen: Crookes hadde estimert at salpeterreservene bare ville vare i ytterligere 30 år. Dermed ville det bli vanskelig å fø verdens økende befolkning.<ref name=jago108/><ref name=EgBu109>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 109.]]</ref> 

På grunn av disse prognosene hadde forskere verden over gjort eksperimenter med å fremstille kunstig gjødsel. Det var kjent at det i luft finnes [[nitrogen]] og [[oksygen]], som ved svært høye temperaturer kunne reagere sammen og danne hovedbestanddelen i [[kunstgjødsel]]. Birkeland var interessert i temaet, dermed kunne han fortelle at alle forsøk på industriell fremstilling hadde feilet. Da han nevnte at en spesiell type ovner var nødvendig for slik produksjon, fikk Eyde interesse for diskusjonen. Birkeland forklarte da at det var behov for en spesiell ovn som kunne etterligne lyn, slik at oksidering av nitrogen kunne finne sted. Eyde skjønte straks at en løsning på gjødselkrisen ville gi enorm økonomisk suksess. Senere på kvelden fortalte Birkeland at han hadde løsningen: Dersom den store lysbuen i den elektriske kanonen ble kortsluttet, kunne den utnyttes sammen med sterke magnetiske felter for å lage en ovn for produksjon av kunstgjødsel.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 109.]]</ref>

Etter diskusjonen med Eyde gikk Birkeland i gang med å tenke ut hvordan en slik ovn kunne konstrueres. Rundt en elektrisk lysbueovn ville han plassere sterke elektromagneter for å få lysbuen til å utvides i halvsirkelform. Han måtte også tenke ut en mekanisme for å slippe luft inn og ut av ovnen. De britiske fysikerne [[Joseph Priestley]] (1733–1804) og [[Henry Cavendish]] (1731–1810) hadde allerede i 1780 greid å produsere små mengder [[salpetersyrling]] ved hjelp av elektriske gnister. Senere i 1902 hadde amerikanerne Bradly og Lovejoy forsøkt å bygge en fabrikk ved Niagara for å produsere salpeter, men mislyktes på grunn av lav produktivitet.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 110.]]</ref> 

Eyde og Birkeland inngikk kontrakt om å samarbeide om utvikling av en metode for «fremstilling av nitrogenforbindelser eller andre kjemiske forbindelser av luft eller andre gassblandinger, ved hjelp av flate elektriske lysbuer.» Denne metoden skulle det tas patent på, noe som ble gjort i februar 1903. Eyde hadde sine grunner til å få inngått dette samarbeidet så raskt som mulig, for hans bygningsfirma var i krise. Han hadde bygget opp et ingeniørfirma med 30 ansatte ingeniører, men etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 måtte han si opp alle ansatte. Imidlertid var de to partene skeptiske til hverandre. Birkeland var spesielt skuffet over at Eyde ville at de to skulle ha delte patentrettigheter. På den ene siden visste Birkeland at Eyde var i stand til å finansiere utviklingen, men Birkeland visste også at han lett kunne bli satt ut på sidelinjen når hans ekspertise ikke lenger var nødvendig.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 111–112.]]</ref>