Redigerer Kirke (avsnitt)

=== Altertavle ===
<div style="float:left;width:185px">[[Fil:Johanneskirken_alter.jpg|thumb|left|150px|Altertavlen i [[Johanneskirken]] i Bergen]]</div>
'''[[Altertavle]]n''' er betegnelsen på et bildende kunstverk, enten i form av treskurd, skulptur eller maleri. Altertavlen kan være festet direkte til alteret eller til veggen bak. Altertavler er ingen obligatorisk del av kirkerommet og er historisk sett en reminisens av [[alterskap]]et, som igjen opprinnelig var et stort og særlig dekorativt utformet tabernakel der Jesu legeme i det innviede brøds skikkelse ble oppbevart. Gradvis løsrev den kunstneriske utsmykningen av alterskapene seg fra sin opprinnelige funksjon og ble til selvstendige kunstverk. De mest kjente norske eksempler på slike alterskap som har endt opp som selvstendige kunstverk, er altertavlene i [[Mariakirken i Bergen]] og i [[Ringsaker kirke]]. Alterskapene har et sentralfelt med hovedmotiv flankert av to sidefløyer som opprinnelig var svingbare dører. Etter hvert som dørfunksjonen opphørte, har selve formtypen blitt stående igjen som en treleddet billedkomposisjon som kalles [[triptyk]] eller [[triptykon]]. Altertavlene fikk en særlig rik utforming i [[barokk]]en og da ofte komponert etter en vertikal treleddet modell som fremstiller Jesu innstiftelse av nattverden nederst, korsfestelsen i midten og den triumferende Kristus med seiersfane øverst og omkranset av [[akantus]]skrud, slik vi finner det i [[Oslo domkirke]] og i mange andre norske kirker. [[Klassisistisk]] inspirerte skulpturer er også vanlig, slik vi finner det i [[Immanuels kirke|Immanuelskirken]] i [[Halden]] og i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i [[København]], der [[Bertel Thorvaldsen]]s berømte Kristusstatue står. Kopier av denne skulpturen står fortsatt i et stort antall norske kirker. [[Fresker]] eller [[freskomaleri]]er er også hyppig forekommende i norske steinkirker bygget i første halvpart av [[1900-tallet]], som i [[Lillestrøm kirke]] samt [[Grorud kirke]] og [[Bekkelaget kirke]] i Oslo. [[Glassmaleri]]er erstatter mange steder altertavlen eller kan inngå i en komposisjon sammen med den. Glassmalerikunsten nådde sitt høydepunkt i middelalderen. Mest berømt er glassmaleriene i katedralen i [[Chartres]]. I Norge er [[Victor Sparre]]s glassmalerier i [[Ishavskatedralen|Tromsdalen kirke]] og i [[Jeløy kirke]] samt [[Jacob Weidemann]]s i [[Steinkjer kirke]] særlig kjent.

Mest forekommende som altertavle i norske kirker er oljemalerier med bibleske motiver. Disse finnes helt tilbake fra renessansen av, som det kjente bildet ''La de små barn komme til meg'' av [[Lucas Cranach]] i [[Larvik kirke]] eller [[Adolph Tidemand]]s ''Jesu oppstandelse'' i [[Bragernes kirke]] i [[Drammen]]. Det siste finnes i kopi i utallige norske kirker. I moderne kirker finnes en stor variasjon av altertavler, fra nonfigurative montasjer, som i [[Lilleborg kirke]] i Oslo, til vevde [[Billedvev|billedtepper]], som i [[Helgerud kirke]] i [[Bærum]] og [[Haugerud kirke]] i Oslo.

I nyere tid har bruk av ikoner med røtter i den [[ortodokse kirke]]s billedtradisjon blitt stadig vanligere i norske kirker.

I en del kirker vil man ikke finne noen altertavle i det hele tatt. Dels kan de være erstattet av glassmalerier, et krusifiks eller et nakent kors - dels kan kirken være bygget i en tid eller på et sted der bildelfiendtlige holdninger har gjort seg gjeldende - såkalt [[ikonoklasme]]. I stedet for en billedlig fremstilling vil man da kunne finne en [[Altertavle|katekismetavle]] med [[de ti bud]] innskrevet, [[nattverd|nattverdens innstiftelsesord]] eller et enkelt bibelvers. I den [[reformerte kirke]], det vil si de kirkesamfunn som springer ut fra reformatorene [[Jean Calvin]] og [[Ulrich Zwinglie]], er billdeforbudet tilnærmet absolutt. Graden av strenghet varierer noe, i en del kirker vil heller ikke blomster og lys være tillatt.