Redigerer
Jul
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Førjulstid === [[Fil:Christmarkt.jpg|miniatyr|Julemarked i [[Nürnberg]] på 1800-tallet.]] Forberedelsene til jul kommer i gang i god tid før selve feiringen. «Julestria» er begrep som viser til grundig husvask og tilberedelse av mat til høytiden, som julebakst og tidlig juleslakting. I moderne tid er matlaging, kakebaking, innkjøp av julegaver og å sende [[julekort]] blitt en arbeidskrevende og til tider stressende del av førjulstiden for enkelte. Tradisjonelt begynner den norske førjulstiden den 1. desember eller første søndagen i [[advent]], men handelsstanden kan begynne med juledekorasjon og sette fram julevarer flere uker i forveien. I Norge har baking til jul vært en viktig tradisjon og det skulle gjerne være bedre sorter brød enn ellers. Slaktingen skjedde om høsten og fet mat skulle være spesielt til jul, blant annet i form av [[sylte (pålegg)|sylte]]. Brygging av øl var også en av forberedelsene til jul, i middelalderen var det også påbudt ved lov å brygge øl.<ref name="Ormestad"/> ==== Advent ==== {{Utdypende artikkel|Advent}} [[Advent]] (lat. ''adventus'' – ''ankomst'') er begynnelsen på [[kirkeåret]] og er en forberedelsestid til Jesu ankomst. I utgangspunktet handler dette først og fremst om hans andre komme til jorden, som beskrevet i Markus 13:26.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.bible.com/no/bible/102/MRK.13.26.NB|tittel=Markus 13:26 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. {{!}} Norsk Bibel 88/07 (NB) {{!}} Last ned Bibel-appen nå|språk=no}}</ref> I folkelig tradisjon blir dette naturlig nok først og fremst knyttet til Jesu første ankomst (fødsel). Mens advent begynner den fjerde søndagen før jul i vestlige kirker, varer den i hele førti dager i [[den ortodokse kirke]]. I kirker med [[liturgisk farge|liturgiske farger]] er [[lilla|fiolett]] den vanligste fargen, men [[blått]] og [[rosa]] blir også noe brukt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.katolsk.no/tro/tema/liturgi/liturgiske-farger|tittel=Liturgiske farger|besøksdato=2024-12-01|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref> I de katolske og ortodokse kirkene innebærer adventstiden en fasteperiode som et motsvar til fastetiden før påske. Tiden kan også markeres med å tenne [[adventskrans|adventslys]] hjemme og i kirke, både med levende lys i adventskranser og elektrisk lyspynt som adventsstjerner, juletrelys og adventslysestaker. Man utfører mange handlinger som medvirker til å bygge opp en forventning, som [[adventskalender|julekalender]], gradvis lage [[julekrybbe]], eller tenne et nytt adventslys hver søndag. ==== Lucia ==== {{Utdypende artikkel|Luciadagen}} [[Fil:Lucia-13.12.06.jpg|miniatyr|Fra Lucia-feiring i Sverige. {{Byline|Claudia Gründer}}]] [[Luciadagen]] blir feiret den 13. desember og er i dag særlig viktig i [[Sverige]]. Dagen blir markert med luciasang, barn kledd i [[hvitt]], gjerne pyntet med luciakroner eller glitter, og bærer på levende lys og deler ut [[lussekatt]]er. Dagen har røtter både i den katolske dyrkelsen av [[den hellige Lucia]] fra [[Siracusa]] på [[Sicilia]], og i norrøn feiring av [[vintersolverv]]et. Samtidig er dagen en relativt ny tradisjon; den ble innført på nytt i Sverige på slutten av 1800-tallet og har fra 1950-årene spredt seg til resten av Skandinavia. Katolikker innvandret fra katolske land, også dem fra Italia (medregnet både sicilianere og napolitanere hvorfra melodien til [[Luciasangen]] kommer), slås med overraskelse over denne nordeuropeiske folklore knyttet til den hellige Lucia. Selv om den katolske helgenberetning gir ryggdekning til utviklingen av slike opptog som de nordiske, kjenner man ikke til noe tilsvarende i deres hjemlige trakter. ==== Lille julaften ==== {{Utdypende artikkel|Lille julaften}} Dagen før julaften, 23. desember, blir i Norge kalt for [[lille julaften]]. Tradisjonelt blir dagen kalt for Tollesmesse eller Sjursmesse og er til ære for den islandske biskop [[Thorlákr Thorhallsson]] (1133–1193), som ble kåret til helgen i 1198. På denne dagen blir det gjort rent i huset, byttet sengehalm og lagt rent sengetøy i sengene. For mange er det tradisjon å pynte juletre på denne dagen og gjøre de siste forberedelsene før selve julaften. De siste årene har det vært den dagen da butikkene har hatt størst omsetning i julehandelen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon