Redigerer Donau (avsnitt)

=== Tyrkerne ===
I det femtende århundre rykket den tyrkiske hæren fremover langs Donau på sitt felttog gjennom Sørøst-Europa. Elven gjorde det mulig for tyrkerne å forflytte seg raskt fremover. Omkring [[1440]] var de kommet 2000 kilometer fra elvens munning og innledet det første slaget om [[Beograd]]. Beograd falt imidlertid ikke før [[1521]]. Få år senere, i (det første) [[slaget ved Mohács 1526]] seiret den osmanske hæren over den ungarske kongen. [[Ludvig II av Ungarn|Kong Ludvig II]] falt under slaget, noe som igjen førte til at [[Ungarn]] ble innlemmet i det [[habsburg]]ske Østerrike. Dette var kimen til det såkalte [[Østerrike-Ungarn|Donaumonarkiet]].

I 1529 sto [[tyrkerne]] utenfor [[Wien]], men klarte aldri å erobre byen. Dermed var [[Osmanere|osmanenes]] ekspansjon langs Donau stanset. Etter [[slaget ved Mohács 1687]] tapte tyrkerne litt etter litt sin innflytelse i området. Nest etter det østerrikske forble imidlertid Det osmanske riket lenge den mest betydningsfulle politiske faktoren i Sørøst-Europa. Dette varte inntil balkanområdene gikk tapt i den [[russisk-tyrkiske krig 1768-1774|russisk-tyrkiske krigen 1768-1774]]. Donau var derfor ikke bare en militær og kommersiell hovedpulsåre, men også en politisk, kulturell og religiøs grense mellom [[Oksidenten]] og [[Orienten]].