Redigerer Danmark (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:Windkraftanlagen Dänemark gross.jpg|thumb|Vindmølleindustrien har stadig blitt en viktigere del av dansk økonomi. Med en eksport i 2009 på 41,7 milliarder danske kroner stod vindkraften for 8,5 % av den samlede danske eksporten.<ref name="vindekraft" />]]
[[Fil:Oil platform in the North SeaPros.jpg|thumb|Danmark er en petroleumsnasjon, og produserte i 2008 16,7 millioner kubikkmeter [[Råolje|olje]] og 8,9 milliarder normalkubikkmeter [[naturgass]].]]
[[Fil:LN49 Lokken.jpg|thumb|Fiskebåt i [[Løkken-Vrå kommune|Løkken]]. Danske fiskere fanget i 2008 knappe {{formatnum:700000}} tonn fisk, men overfiske og dertil lavere kvoter har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000.]]
Danmark har en [[blandingsøkonomi]] med stor grad av [[frihandel]], og levestandarden er over gjennomsnittet i Europa.<ref name="Esping-Andersen"/> Landet hadde i 2007 et [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] på 311,6 milliarder amerikanske dollar (197,3 milliarder USD justert for [[kjøpekraftsparitet]]).<ref name="HDI-2009" />

Ifølge [[Verdensbanken]] har Danmark Europas mest fleksible arbeidsmarked, og det er enkelt både å ansette ny arbeidskraft og å nedbemanne. Denne politikken kalles «[[flexicurity]]». Den danske arbeidsstokken teller omtrent 2,9 millioner sysselsatte, og pr. desember 2009 var arbeidsledigheten på 7,4 % &ndash; omtrent 2,5 prosentpoeng under EU som helhet.<ref name="arbeidsledighet" /> Målt i andel av befolkningen som har høyere utdanning har danskene verdens best utdannede arbeidsstyrke.<ref name="UNESCO" />

Danmark har verdens høyeste skattenivå, og for personer i de høyeste inntektsgruppene kan skatteprosenten komme opp i 62,3 (inkludert 8 % trygdeavgift). Toppskatten slår inn ved inntekter over {{formatnum:347200}} danske kroner. Det er også skatt på finansinntekter slik som aksjeutbytte, her varierer skatteprosenten mellom 28 og 45.<ref name="KPMG" />

[[Dansk krone]] (valutakode: DKK, deles igjen inn i 100 øre) har vært Danmarks [[valuta]] siden 1874. Gjennom [[Den europeiske vekslingsmekanismen]] er den danske krona tett knyttet mot [[euro]]en, og vekslingskursen ligger alltid på omtrent 7,45 kroner pr. euro. Dette oppnår man ved å legge [[pengepolitikk]]en svært tett opp imot [[Den europeiske sentralbanken]]s politikk.<ref name="Jones" /> Danmark møter kravene som skal til å ta del i [[eurosonen|eurosamarbeidet]], men i en folkeavstemning i september 2000 valgte folket med knapp margin å beholde krona.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/cat/longres.aspx?sk=42499.0 IMF Ch IV Report 2014]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr10365.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd kr <ref>[http://www.statistikbanken.dk/statbank5a/default.asp?w=1366 Danmarks Statistikk nationalregnskab] - statistikbanken.</ref>
|  1.683
| 
|  1.714
| 
|  1.867
| 
|  ''1.966''
| 
| Danm Statistik, IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/DK?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
|  282,9
| 
|  319,8
| 
|  322,3
| 
|
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/DK?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 52.041,0
|
| 57.895,5
|
| 57.636,1
|
|
|
| Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/DK?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar</ref>
|  
|  3,8
| 
| -5,1
| 
| -0,8
|
| '' 1,4''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
|   1,9
|
|  1,3
|
| 2,4
| 
| '' 1,6''
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd 
|  3,1
|  
| 1,8
|
| 0,6
|
| ..
|
|  IMF
|-
| Investering mrd kr  
|  
|  22,6
| 
| 17,4
| 
| 18,2
|
| '' 18,1''
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet 
|  3,9
|  
|  3,6
|
|  7,5
|
|  ''6,6''
|  
|  IMF
|-
| Eksport mrd kr 
| 849,2
| 52,0
| 783,7
|  47,1
| 993,1
| 53,3
| ''1.054,9''
|  ''53,7''
| IMF
|-
| Import mrd kr 
| 789,0
|  48,3
| 723,1
| 43,5
|  898,6
|  48,2
|  '' 945,4 ''
|  ''48,1''
|   IMF
|-
| Handelsbalanse mrd kr 
| 60,2
|  3,9
| 60,6
|  3,8
|  94,5
| 5,1
| ''109,5''
| ''5,6''
|   IMF
|-
| Betalingsbalanse mrd kr 
|  48,6
| 3,0
| 68,0
|  4,1
|  108,6
|  5,8
|  ''134,7''
|  ''6,9'' 
| IMF
|-
| Budsjettbalanse 
|  
| 5,0
|
| -2,8
|
|  -3,9
|
| ''-2,5'' 
|  IMF
|}

=== Naturressurser ===

Danmark hadde i 2008 en samlet innvinning av mineralske råstoffer på ca. 40 millioner kubikkmeter. Hoveddelen av disse er [[sand]], [[stein]] og [[grus]], som benyttes i bygg- og anleggssektoren. Danmark er også en petroleumsnasjon, med en produksjon i [[Nordsjøen]] som i 2008 var på 16,7 millioner kubikkmeter [[Råolje|olje]] og 8,9 milliarder normalkubikkmeter [[naturgass]]. Tempoet på oljeutvinningen er imidlertid synkende, og med kjente reserver av olje- og naturgass på henholdsvis 200 millioner m³ og 7,1 milliarder Nm³ vil Danmark ikke lenger være selvforsynt rundt 2020.<ref name="Naturressourcer" />

I det danske jordbruket dominerer kornartene [[hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]]. Det årlige utbyttet av disse har ligget på omtrent 9 millioner tonn siden 1990-tallet. Blant [[rotfrukt]]ene har imidlertid den årlige høsten gått ned fra ca. 12 millioner tonn i 1990 til 4 millioner tonn i 2008. Av fisk &ndash; hovedsakelig [[tobis]], [[brisling]], [[sild]], [[blåskjell]], [[kolmule]] og [[torsk]] – fanget danske fiskere i 2008 knappe {{formatnum:700000}} tonn; overfiske og dertil lavere [[kvote]]r har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000. I [[skogbruk]]snæringen i Danmark ble det i 2008 avvirket ca. 2,37 millioner m³. Ca. 80 % av dette var [[barskog]].<ref name="Naturressourcer" />

=== Bankvesen ===
[[Fil:Danmarks Nationalbank.jpg|thumb|[[Danmarks Nationalbank]] holder til i et bygg i København oppført 1965-1971 ved [[Arne Jacobsen]].]]

Den danske sentralbanken kalles [[Danmarks Nationalbank]], og ble grunnlagt i 1818 for å bringe orden i økonomien etter [[Statsbankerotten (1813)|statsbankerotten i 1813]]. Sentralbanken ble fullt ut uavhengig i 1936, og utformer [[pengepolitikk]]en uavhengig av regjeringen og Folketinget. Bankens hovedoppgave er å opprettholde en stabil valuta samt å regulere pengesirkulasjonen og kredittmarkedet.<ref name="Nationalbanken" />

De første danske bankene oppstod på 1700-tallet, men det var først på midten av 1800-tallet det ble fart i det private bankvesenet. På denne tiden oppstod [[Privatbanken]], [[Den Danske Landmandsbank]] og [[Kjøbenhavns Handelsbank]]; tre [[forretningsbank]]er som kom til å dominere dansk bankvesen frem til 1990. På siden av forretningsbankene oppstod det også en mengde spare- og andelskasser. Disse rettet seg mot private husholdninger, håndverkere og landbrukssektoren, og hadde opprinnelig en langt mer moderat og konservativ profil enn de store bankene. I løpet av 1960-tallet minsket forskjellen på banker og sparekasser, og fra 1975 forsvant de juridiske begrensningene på sparekassenes virksomhet.<ref name="bankvesen" />

De største bankene i Danmark er [[Danske Bank]], [[FIH Erhvervsbank]], [[Jyske Bank]], [[Nordea]] Bank Danmark, [[Nykredit]] og [[Sydbank]].

=== Samferdsel ===
[[Fil:Storebæltsbroen from Sjælland (edit).jpg|thumb|[[Storebæltsbroen]] forbinder øyene [[Fyn]] og [[Sjælland]], og har en [[Årsdøgntrafikk|ÅDT]] på ca. {{formatnum:24000}}.]]
[[Fil:Crown of Scandinavia2 (edit).jpg|thumb|[[MS «Crown of Scandinavia»]] er en av «[[danskebåt]]ene» som går i fast trafikk mellom Norge og Danmark.]]
{{Se også|Jernbane i Danmark|Liste over motorveier i Danmark|Liste over broer i Danmark}}
Det danske veinettet deles inn i statsveier og kommuneveier. Lengden på førstnevnte var pr. 1. januar 2008 på {{formatnum:3817}} km, og de hører administrativt innunder det danske ''Vejdirektoratet''. 45 % av veitrafikken i landet avvikles på statsveiene, selv om disse kun utgjør 5 % av landets samlede veinett. De danske kommuneveiene hører til landets 98 kommuner, og har en total lengde på knappe {{formatnum:70000}} km. Danmark har også anslagsvis {{formatnum:24000}} km med privateide fellesveier. Av statsveiene har 1062&nbsp;km [[Liste over motorveier i Danmark|status som motorvei]], og halvparten av disse har minst fire kjørefelt.<ref name="Statsvejnettet" />

Fem [[europavei]]er går igjennom Danmark: [[Europavei 20 (Danmark)|E20]] ([[Esbjerg]]–[[Øresundsbroen]]), [[Europavei 39 (Danmark)|E39]] ([[Hirtshals]]–[[Aalborg]]), [[Europavei 45 (Danmark)|E45]] ([[Frederikshavn]]–[[Padborg]]), [[Europavei 47 (Danmark)|E47]] ([[Helsingør]]–[[Rødby]]) og [[Europavei 55 (Danmark)|E55]] (Helsingør–[[Gedser]]).<ref name="Statsvejnettet" />

Danmark fikk sin første jernbanestrekning i 1847 da [[Vestbanen (Danmark)|Vestbanen]] åpnet mellom [[København]] og [[Korsør]]. Senere har det danske jernbanenettet vokst til å ha en total sporlengde på {{formatnum:3240}} km, med omtrent {{formatnum:2700}} daglige tog og {{formatnum:38000}} daglige ankomster og avganger. Mer enn 170 millioner passasjerer blir årlig transportert på det danske jernbanenettet.<ref name="Jernbanen i tal" />

[[Jernbane i Danmark|Det danske jernbanenettet]] styres og vedlikeholdes av [[Banedanmark]]. Nettet er bare delvis elektrifisert og medfører at hovedparten av intercity togene fremdeles drives av diesel, også på elektrifiserte strekninger. [[Danske Statsbaner|DSB]] (tidligere ''Danske Statsbaner'') er det statlige danske jernbaneselskapet, og disse har det operative ansvaret for offentlig passasjertrafikk i landet. DSBs virksomhet omfatter også [[S-tog]]ene, som er lokaltognettverket i [[København]] og omegn. [[Øresundsbanen]] (mellom København og [[Malmö]] i [[Sverige]]) opereres av datterselskapet [[DSBFirst]]. Med [[Københavns metro]] (åpnet 2002) har også Danmark fått tunnelbane.

Dansk sivil flytrafikk er underlagt [[Statens Luftfartsvæsen]] (SLV). Landet har åtte flyplasser med rutetrafikk, der [[Københavns lufthavn]] (Kastrup) og [[Billund lufthavn]] er de største. Staten driver også [[Bornholms lufthavn]], og det er dessuten tre flyplasser på Grønland og på Færøyene med internasjonal trafikk. Den danske stat eier 14,3 % av det fellesnordiske flyselskapet [[Scandinavian Airlines System]].<ref name="Luftfart" />

Sjøfart har alltid vært en viktig del av den danske økonomien. Den danske handelsflåten omfatter 500 skip på til sammen 10 millioner [[Dødvekttonn|dwt]], og har en gjennomsnittlig alder på ca. syv år.<ref name="skipsfart" /> Som en øynasjon har Danmark også et omfattende fergenettverk, både innenriks og utenriks. Mellom Norge og Danmark er det fergeforbindelse på strekningene [[Frederikshavn]]–[[Oslo]] ([[Stena Line|DFDS]]), [[Hirtshals]]–[[Kristiansand]], Hirtshals–[[Larvik]], Hirtshals-Langesund, Hirtshals-Stavanger/Bergen og [[København]]–Oslo.

=== Turisme ===

Turister i Danmark omsatte i 2006 varer og tjenester for 72,6 milliarder danske kroner, omtrent likt fordelt mellom danske og utenlandske turister. Feriereisende stod for omtrent {{Brøk|2|3}} av denne omsetningen. Turismen i Danmark skaper direkte og indirekte omtrent {{formatnum:127000}} arbeidsplasser og står for omtrent 3,9 % av landets samlede verditilvekst. Ferierende fra nabolandene [[Tyskland]], [[Norge]] og [[Sverige]] står til sammen for {{Brøk|2|3}} av omsetningen i den danske turistnæringen.<ref name="turisme-økonomi" />