Redigerer
Betong
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Norsk betonghistorie === [[File:Moniermagasin 1899 Kvarven fort.jpg|left|thumb|[[Moniermagasin]] ved [[Kvarven fort]] ble oppført 1898-1899 i lettarmert betong.]] Norsk sementindustri startet for alvor i 1888 da selskapet Christiania Cement Aktiebolag ble grunnlagt av svenske og tyske forretningsmenn. Selskapet bygde den første sementfabrikken på [[Slemmestad]], og startet sementproduksjon i 1890. Etter en trang start, og et par konkurser, ble sementfabrikken overtatt av A/S [[Christiania Portland Cementfabrik]] i [[1892]]. Denne fabrikken var alene om å produsere sement i Norge helt fram til [[første verdenskrig]], da tre nye sementfabrikker så dagens lys i løpet årene 1916-1918. Det var Cementfabrikken Norge i [[Lier]], A/S Dalen Portland Cementfabrik i [[Brevik]], og [[Nordland Portland Cementfabrik]] A/S i [[Kjøpsvik]]. Cementfabrikken Norge gikk overende i [[1927]], og i [[1968]] fusjonerte de tre andre og dannet [[Norcem|A/S Norcem]]. Fabrikken på Slemmestad ble nedlagt i [[1989]]. I dag (2008) har A/S Norcem to sementfabrikker i Norge, en i [[Brevik]] og en i [[Kjøpsvik]]. Inntil 1928 brukte man bare importert armering i Norge. Da startet [[Christiania Spigerverk]] produksjon av armeringsstenger. Og i 1953 lanserte Spigerverket det første norskproduserte [[kamstål]]et. [[Norsk Jernverk]] i [[Mo i Rana]] begynte med produksjon av armeringsstenger i 1950, og er nå den eneste norske produsenten etter at Christiania Spigerverk ble nedlagt i 1988. I forbindelse med opprustningen av det norske Forsvaret i tiden før 1905, ble det bygget en rekke [[moniermagasin]] i lettarmert betong. Fra 1911 ble det bygget nye grensefestninger i betong, det største anlegget var [[reduit]]en ved [[Høytorp fort]], som var landets største betongbygning da den sto ferdig i 1915. Det var ikke lett å få aksept for å bygge i betong de første årene etter århundreskiftet. Jernbanen, som var en av datidens store byggherrer, aksepterte ikke jernbetong som armert betong ble kalt på den tiden. Bygningsvesenet ville ikke gi tillatelse til å bygge fordi ingen visste hvordan man skulle beregne armert betong. Men verden gikk framover, industrien ekspanderte og trengte kraft, og utbygging av vannkraftverkene utover på 1900-tallet åpnet et stort marked for betongen. I Norge startet ingeniør [[Fredrik Selmer]] (1876–1968) i 1906 sin egen virksomhet som spesialiserte seg innen armert betong, Ingeniør F. Selmer A/S. Firmaets første oppdrag kom i 1906 og besto av å støpe gulv og trapper i Bogstadveien skole ([[Majorstuen skole]]). Skolen ble tegnet av arkitekt [[Bredo Berntsen]] og sto ferdig i 1908. Det var spesielt industriutbyggere og kraftutbyggere som tidlig så mulighetene til denne nye byggemetoden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon