Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

====Asia og Stillehavet====
{{Utdypende|Stillehavskrigen|operasjon Auguststorm|atombombene over Hiroshima og Nagasaki}}

{{Tekstboks
|overskrift=Rikt lands strategi
|USA hadde en dobbelt fremrykking i Stillehavet, Mens US Army under general MacArthur rykket frem langs nordkysten av Ny Guinea, avanserte US Navy under admiral Nimitz gjennom det sentrale Stillehavet, fra øygruppe til øygruppe, mot Japan. Det var en strategi som kun verdens rikeste land kunne tillate seg, og det skjedde samtidig som US Army sto bak hovedinnsatsen i det vestlige Europa.<ref>Hastings 2012, s. 481–482</ref>|align=right}}

Amerikanske styrker invaderte øya [[Guadalcanal]] i [[slaget om Guadalcanal]] august 1942. Dette var de alliertes første større offensiv under Stillehavskrigen, og endte med at de japanske styrkene trakk seg ut av [[Salomonøyene]] i 1943.<ref>Hastings 2012, s. 288, 298</ref> 

{{sitat|Er det ikke noe sted hvor vi kan slå løs på De forente stater? Når og hvor skal dere folk kjempe tappert? Og kommer dere noen gang til å utkjempe et avgjørende slag?<ref>Hastings 2012, s. 486</ref>|Den japanske keiseren [[Hirohito av Japan|Hirohito]] egger sine generaler til kamp ved Japans tap ved Salomonøyene}}

I løpet av 1943 og 1944 ble stadig flere øygrupper under japansk kontroll erobret av de allierte. [[New Britain]] og [[New Ireland (øy)|New Ireland]] ble gjenerobret i løpet av 1944, samtidig som britiske styrker begynte gjenerobringen av [[Burma]]. Japans forsvarsevne ble sterkt redusert ved amerikanske ubåters senking av japanske handelsskip, den japanske marinens forsvar mot ubåter var vesentlig dårligere enn de alliertes.<ref>Hastings 2012, s. 621–622</ref>

De amerikanske styrkene møtte på intens japanske motstand under «øy-hoppingen», da de japanske militære æresbegrepene gjorde at overgivelse var den største skam. Under [[slaget om Iwo Jima]] led [[United States Marine Corps|det amerikanske marinekorpset]] et tap på om lag 26&nbsp;000 mann, av de rundt 7&nbsp;000 døde, samtidig som nesten alle de om lag 21&nbsp;000 japanske forsvarerne ble drept, kun 52 japanske soldater overlevde.<ref name="Hastings2012_597"/><ref>Beevor 2012, s. 758</ref>

{{sitat|Selv under de mest desperate omstendigheter, foretrekker 99 prosent av japsene døden eller selvmord fremfor fangenskap. Krigen er mer total enn i Europa. Japsene kan sammenlignes med den mest fanatiske naziungdommen og må behandles deretter.<ref name="Roberts2010_550"/>|Generalmajor Douglas Gracey, sjef for den indiske 20. divisjon i Burma, fra boken ''Quartered Safe Out Here''}}

Høsten 1944 begynte japanerne med de fryktede [[kamikaze]]angrepene.<ref>Hastings 2012, s. 704–706</ref> Disse angrepene var de angrepene som førte til størst amerikanske tap mot slutten av krigen, og ødela eller skadet 400 skip, samt drepte 4900 amerikanske sjøfolk. Det var ikke bare fly som ble sendt ut på selvmordsoppdrag. I april 1945 ble en flåte med slagskipet [[«Yamato» (1940)|«Yamato»]] i spissen sendt til [[Okinawa]] for å hjelpe til med forsvaret under [[slaget om Okinawa]], kun med drivstoff for én vei. Det var et selvmordsoppdrag, da den japanske flåten måtte raskt gi tapt for [[bombe]]r og [[torpedo]]er fra amerikanske fly.<ref>Beevor 2012, s. 760–761</ref>

Den amerikanske invasjonen av Okinawa begynte 1. april 1945, rundt {{Formatnum:1200}} fartøy landsatte {{Formatnum:170000}} mann på den første større delen av selve Japan. Etter svært harde kamper ble kampene avsluttet 22. juni, totale amerikanske tap var {{Formatnum:93000}}, av de {{Formatnum:12400}} døde. Nesten alle de japanske styrkene var døde og titusener av sivile, mange presset til å begå selvmord.<ref>Hastings 2012, s. 702, 706–707</ref> Om lag 1/4-del av de {{Formatnum:450000}} sivile døde, mens minst 107000 japanske soldater ble drept.<ref>Beevor 2012, s. 764, 835</ref>

[[Fil:Victim of Atomic Bomb 003.jpg|mini|En sterkt skadet japansk kvinne etter det kjernefysiske bombeangrepet mot [[Hiroshima]]]]
Etter amerikanernes erobring av øyene [[Okinawa]] og [[Iwo Jima]] var selve Japan nå kommet innenfor rekkevidde av amerikanske bombefly og jagerfly. Under ledelse av general [[Curtis LeMay]] ble en massiv bombekampanje satt i gang i løpet av våren 1945 mot alle større japanske byer. I et bombeangrep mot [[Tokyo]] natt til 10. mars 1945 omkom over {{Formatnum:80000}} japanere, samtidig som om lag halvparten av byen gikk med i flammehavet. De fleste boligene i de største byene var lagd av tre, så de amerikanske bombeflyene benyttet mye brannbomber som ga størst effekt.<ref>Roberts 2010, s. 546, 548, 550–551</ref>

På tross av at den militære situasjonen etter hvert var blitt håpløs for [[Japan]], nektet landets ledelse å kapitulere. Japanerne var forberedt på å forsvare fedrelandet for enhver pris, noe som gjorde at amerikanerne så etter alternativer til en kostbar invasjon som ble anslått å bety tap av flere hundre tusen amerikanske soldater. Den 6. august ble den japanske byen [[Hiroshima]] bombet med en [[Kjernefysiske våpen|kjernefysisk bombe]] i det som var historiens første atomangrep, og minst 70&nbsp;000 japanere ble drept. Den 8. august gikk [[Sovjetunionen]] til angrep på det Japan-kontrollerte [[Mandsjuria]]. Den sovjetiske offensiven førte til at den japanske keiseren [[Hirohito av Japan|Hirohito]] bad regjeringen vurdere kapitulasjon, men sterke krefter strittet imot og ønsket å fortsette kamphandlingene.<ref group="note">«Very late the next night, however, something happened that did change the plan. The Soviet Union declared war and launched a broad surprise attack on Japanese forces in Manchuria. In that instant, Japan’s strategy was ruined. Stalin would not be extracting concessions from the Americans. And the approaching Red Army brought new concerns: The military position was more dire, and it was hard to imagine occupying communists allowing Japan’s traditional imperial system to continue. Better to surrender to Washington than to Moscow.», [http://www.boston.com/bostonglobe/ideas/articles/2011/08/07/why_did_japan_surrender/ «Why did Japan surrender?»], fra avisen ''Boston Globe'', 7. august 2011</ref> Dagen etter, den 9. august, ble også [[Nagasaki]] utsatt for et atomangrep. Denne bomben var kraftigere enn den over Hiroshima, men førte likevel til færre dødsfall.<ref>Hastings 2012, s. 664</ref> Nå gav endelig den japanske ledelsen opp, og den 15. august kapitulerte Japan. Denne dagen markerer «VJ-Day» (Victory over Japan), men først 2. september regnes andre verdenskrig for offisielt slutt, med Japans underskrivelse av kapitulasjonserklæringen om bord på slagskipet [[USS «Missouri» (1944)|USS «Missouri»]].<ref>Roberts 2010, s. 551–552, 554–557</ref>