Redigerer Sovjetunionen (avsnitt)

=== Helsevesen ===
Allerede i 1918 ble det etablert et sentralt sovjetisk helsekommissariat. I forbindelse med første verdenskrig og borgerkrigen var ti millioner mennesker døde av [[epidemi]]er, og i 1920 erklærte Lenin at «enten vil sosialismen knuse [[lus]]a, eller så vil lusa knuse sosialismen!»<ref>
{{Kilde artikkel
| forfatter= McKee, Martin
| tittel= Book reviews : The Oxford dictionary of medical quotations
| publikasjon= European Journal of Public Health
| utgivelsesår=2005
| bind=16
| nummer=4
| url=http://eurpub.oxfordjournals.org/cgi/reprint/16/4/448.pdf
| doi=0.1093/eurpub/cki183
| kommentar= Oversatt fra den engelskspråklige kildens «Either socialism will defeat the louse or the louse will defeat socialism»
}}
</ref> De ti første årene med sovjetmakt tredoblet antall leger, og på slutten av 1920-tallet var epidemitrusselen i hovedsak borte. Under Stalin ble det lagt fokus på helsetjenester ved bedriftene, med det mål å øke produktiviteten for å nå de ambisiøse industrielle produksjonsmålene. Den [[sosialmedisin|samfunnsmedisinske]] fremgangen fortsatte under Khrusjtsjov, blant annet var [[spedbarnsdødelighet]]en i Sovjetunionen lavere på 60-tallet enn den var i vesten.

Det sovjetiske helsesystemet var basert på et høyt antall legesentre i boligstrøk der borgerne kunne få [[Poliklinikk|poliklinisk]] behandling. Innbyggerne kunne velge om de ville motta legetjenester der eller i bedriftshelsetjenestene. Det var ikke brukerbetaling, men for medisiner var det en liten egenandel. Det var sykehus i de fleste byer, men kvaliteten var varierende. Tannhelsetjenester var lite prioritert, og lå i kvalitet langt etter hva de gjorde i vesten. Som på andre områder i sovjetsamfunnet var de beste sykehusene reservert for partifunksjonærer og andre samfunnstopper.

Legetettheten var høy i Sovjetunionen. På slutten av 1980-tallet hadde landet dobbelt så mange leger pr. innbygger som USA. Dette tallet lyver imidlertid litt, da sovjetiske leger ofte hadde arbeidsoppgaver som i andre land ble utført av annet helsepersonell slik som [[fysioterapeut]]er. Legeyrket ble ansett som et kvinneyrke i Sovjetunionen, allerede fra 1930-tallet var over 70 prosent av legene kvinner. Dette tallet holdt seg stabilt helt til 1980-tallet. Leger hadde langt lavere status og lønn enn i vestlige land. På 1980-tallet var en gjennomsnittlig legelønn på 183 rubler i måneden, noe som var langt lavere enn gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.<ref>Smith, side 258–260</ref>