Redigerer Samfunnsøkonomi (avsnitt)

== Samfunnsøkonomisk idéhistorie ==
{{Utdypende artikkel|Økonomisk idehistorie}}
Samfunnsøkonomiske emner har blitt diskutert og debattert siden [[antikken]], men det var først på slutten av 1700-tallet at samfunnsøkonomi fremsto som en egen fagdisiplin, adskilt fra [[filosofi]], [[historie]] og andre samfunnsvitenskaper.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 24</ref>

=== Adam Smith ===
[[Fil:AdamSmith.jpg|thumb|Skotten [[Adam Smith]] (1723–1790) regnes som grunnleggeren av faget samfunnsøkonomi med publiseringen av ''[[Nasjonenes velstand]]'' i 1776.]]
De fleste økonomer regner grunnleggelsen av samfunnsøkonomi som et eget fag, til den skotske filosofen [[Adam Smith]]s (1723–1790) utgivelse av ''[[Nasjonenes velstand]]'' (''An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations'') i 1776. 

Smith er mest kjent for teorien om «[[den usynlige hånd]]». Dersom den enkelte forfølger sin egeninteresse, så vil markedsmekanismen og konkurransen føre til at nasjonalinntekten bli så høy som mulig. Smith blir derfor ofte forbundet med [[markedsliberalisme]].<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 46-52</ref> Smith var også en sterk kritiker av [[merkantilismen]], og tok til orde for frihandel.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 54-55</ref>

Smiths ga også et viktig bidrag til den klassiske teorien for prisdannelse – verditeorien. Smith mente at de relative priser på varer bestemmes av forholdet mellom den arbeidsinnsats som skal til for å produsere disse varene. Dette innebærer at dersom det tar dobbelt så lang tid å fange en bever enn en hjort, så vil prisen på beveren være det dobbelte av prisen på hjorten. Smith mente videre at i ethvert samfunn vil lønn (prisen på arbeid), profitt (prisen på kapital) og [[grunnrente]]n (prisen på areal) alle tendere mot et normalnivå, og disse normalnivåene for faktorprisene bestemmer «den naturlige pris» på produktet. Markedsprisene kan på kort sikt avvike fra den naturlige pris, men markedsprisene vil alltid tendere tilbake mot den naturlige pris.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 40-46</ref>

=== Den klassiske skole ===
Adam Smith dannet utgangspunktet for den klassiske skole innen samfunnsøkonomien. Hans viktigste etterfølgere var Thomas Malthus, David Ricardo og John Stuart Mill.

[[Thomas Robert Malthus]] (1766–1834) er mest kjent for sin befolkningshypotese. I ''[[Om befolkningslova]]'' (''An Essay on the Principle of Population'') (1798) hevder Malthus at befolkningen vil vokse som en [[geometrisk rekke]] (1, 2, 4, 8, 16 osv.) mens matvareproduksjonen vil vokse som en [[aritmetisk rekke]] (1, 2, 3, 4, 5 osv.). Befolkningsveksten vil dermed være sterkere enn veksten i tilgangen på mat. Malthus hevder at elendighet (hungersnød) og synd (fødselskontroll) bidrar til å holde befolkningsveksten nede og i takt med utviklingen i matforsyningen, slik at mattilgangen per person presses ned mot et eksistensminimum.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 61-65</ref> Et annet originalt bidrag var hans teori om at etterspørselen kunne bli for lav til å sikre full sysselsetting. På dette området foregrep Malthus teorien til [[John Maynard Keynes|Keynes]].<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 66-67</ref>

[[David Ricardo]] (1772–1823) er mest kjent for sin teori for internasjonal handel. Ricardo viste at to land (som handler med to varer) kan tjene på å handle med hverandre, selv om det ene landet var mer produktiv enn det andre i produksjon av begge varer. Dette skyldes at landene spesialiserer seg i produksjon av den varen hvor produksjonen er relativt sett mest produktiv. Handelen blir lønnsom fordi landene utnytter sine [[komparative fortrinn]].<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 74-76</ref>

[[John Stuart Mill]] (1806-1873) ga i 1848 ut ''Principles of Political Economy''. Dette var det engelskspråklige standardverket om samfunnsøkonomi fram til 1890.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 83</ref> Mills mest originale bidrag er hans ide om at tilbud og etterspørsel er funksjoner av pris, og likevekt som en situasjon hvor prisene er slik at tilbudet er lik etterspørselen. Mills pristeori innebærer at det er markedsmekanismenes tendens til å skape likhet mellom tilbud og etterspørsel som er det grunnleggende prinsipp for prisdannelsen. Mills teorier for internasjonal handel inneholder også ansatsen til [[generell likevektsteori]], altså at likevekt oppnås i alle markeder simultant.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 86-90</ref>

=== Den marginalistiske revolujon ===
[[Fil:Walrass.jpg|thumb|[[Leon Walras]] (1834-1910) var den første som utarbeidet en matematisk formulert generell likeveksteori]]
På 1870-tallet foregikk det en vesentlig omlegging av økonomisk teori, både i stil og innhold. Tre karakteristiske trekk var:
* Det ble lagt større vekt enn før på å basere samfunnsøkonomisk analyse på teorier om de enkelte økonomiske aktørers adferd.
* Det ble sterkere fokusering på markedenes etterspørselsside med tilsvarende kritikk av klassikernes arbeidsverdilære. Grensenytte ble et nytt og sentralt teoretisk begrep.
* Det ble mer bruk av matematisk formalisering, først og fremst i form av anvendelser av differensialregning.
Disse tre trekkene ble forent i det som gjerne kalles den marginalistiske tilnærmingsmåte til økonomisk analyse.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 146-147</ref> Sentrale bidragsytere til den marginalistiske revolusjon var William Stanley Jevons, Carl Menger og Leon Walras. Disse dannet utgangspunkt for det som senere er blitt omtalt som «[[nyklassisk økonomi|nyklassisk]]» eller «neoklassisk» økonomi.

[[William Stanley Jevons]] (1835-1882) hadde som formål å gjøre samfunnsøkonomi til en matematisk og kvantitativ vitenskap etter modell av naturvitenskapene. Et av hans sentralt bidrag var teorien om at grensenytten (eller marginalnytten) av et gode er en fallende funksjon av kvantum. Jo mer du har av et gode, desto mindre glede vil du ha av ytterligere en enhet av det samme godet. I pristeorien legger han mer vekt på etterspørselssiden og en teori om konsumadferd. Jevons hadde ambisjoner om å utvikle en generell teori om prisdannelse der produksjonskostnadene og konsumentenes nytte skulle spille sideordnede roller. Han klarte imidlertid aldri å utvikle en slik teori fullstendig. Jevons var også en pioner innenfor empirisk økonomi gjennom sin analyse av sammenhengen mellom økonomiske konjunkturer og variasjoner i [[solflekk]]aktiviteten.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 147-155</ref>

[[Carl Menger]] (1840-1921) utvidet pristeorien til ikke bare å omfatte konsumgoder, men også produksjonsfaktorer. Verdien av produksjonsfaktorene var avledet av verdien av de konsumgodene de var med på å produsere. Menger ble også en sentral inspirasjonskilde for en gruppe økonomer som senere gikk under navnet «[[den østerrikske skole]]».<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 156-163</ref>

[[Leon Walras]] (1834-1910) så det som sin hovedoppgave å formulere økonomisk teori i et matematisk språk. Hans viktigste bidrag til økonomisk teori var at han var den første som utarbeidet en [[generell likevekt]]steori i form av en eksplisitt formulert matematisk modell. Walras viste i sin generelle likevektstoeri at om vi har likevekt i alle unntatt ett marked, da er det likevekt også i det siste markedet. Dette er i dag kjent som [[Walras lov]].<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 165-182</ref>

=== Andre generasjons marginalister ===
[[Fil:Marshall's Supply and Demand Graph.png|thumb|[[Alfred Marshall]]s (1842-1924) pris-kvantum-diagram.]]
[[Fil:Vilfredo Pareto 1870s2.jpg|thumb|[[Vilfredo Pareto]] (1848-1923) er mannen bak [[pareto-optimalitet]] som et kriterium for samfunnsøkonomisk effektivitet.]]
[[Alfred Marshall]] (1842-1924) er mest kjent for å ha utviklet [[partiell likevektsteori]], altså studiet av tilbud og etterspørsel i ett marked. Han analyserte dette grafisk i et pris-kvantum-diagram hvor etterspørselen illustreres med en  fallende [[etterspørselskurve]] og tilbudet med en stigende [[tilbudskurve]]. Likevekten er representert ved det punktet der etterspørsels- og tilbudskurven skjærer hverandre. Her er prisen slik at tilbudet er lik etterspørselen og markedet er i likevekt. Marshall tok også i bruk begrepet [[etterspørselens priselastisitet|etterspørselselastisitet]] som et mål på hvor prisfølsom etterspørselen etter et gode er. Etterspørselselastisiteten måler den relative endringen i etterspørselen dividert på den relative endringen i prisen. En fordel med dette målet er at det er helt uavhengig av hvilke enheter kvantum og pris måles i. Marshall utga i 1890 ''Principles of Economics''. Dette var i mange år den sentrale læreboken i samfunnsøkonomi.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 183-201</ref>

[[Francis Ysidro Edgeworth]] (1845-1926) er mest kjent for sin analyse av markedslikevekt i en [[bytteøkonomi]]. Edgeworth kom med to viktige bidrag til nytteteorien. For det første antok han at totalnytten var en funksjon av alle goder og ikke en sum av nytten av hvert enkeltgode. For det andre innførte han begrepet [[indifferenskurve]], altså en kurve i et godediagram som går gjennom alle punkter hvor nytten er den samme. I dag er Edgeworths navn knyttet til «[[Edgeworth's bytteboks]]», men dette diagrammet ble egentlig første gang tegnet av Vilfredo Pareto.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 203-210</ref>

[[Vilfredo Pareto]] (1848-1923) er mest kjent for å ha grunnlagt moderne [[velferdsteori]] og for sin formulering av et kriterium for samfunnsøkonomisk effektivitet.  Vi sier at en allokering (fordeling) av goder mellom individer er [[pareto-optimal]] dersom det ikke er mulig å øke nytten for ett individ uten at nytten for noen andre blir redusert. Dette innebærer det ikke lenger er mulig å gjennomføre gjensidig fordelaktige byttehandler og at markedlikevekten er effektiv.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 210-217</ref>

[[Arthur Cecil Pigou]] (1877-1959) viste at markedslikevekten i enkelte tilfeller ikke var samfunnsøkonomisk effektiv. Han argumenterte for at dette skyldtes at «privat marginalt nettoprodukt» og «sosialt marginalt nettoprodukt» ikke var like. To eksempler på dette er et [[monopol]] hvor likevekten i markedet er kjennetegnet ved at konsumentens [[marginal betalingsvillighet|marginale betalingsvillighet]] er høyere enn [[marginalkostnad]]en ved produksjonen og ved forurensende produksjon hvor markedslikevekten er kjennetegnet ved at marginalkostnaden inkludert miljøkostnaden er høyere enn betalingsvilligheten for sluttproduktet. Pigou viste at samfunnsøkonomisk effektivitet kunne oppnås dersom myndighetene grep inn i markedet med subsidier eller skatter. Miljøavgifter blir i dag derfor ofte omtalt som [[Pigou-skatt]]er. Pigou var en pioner innen [[offentlig økonomi]] og analyserte bl.a. hvordan staten bør fordele sine utgifter og hvordan skattesystemet bør utformes for å minimere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattlegging.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 217-224</ref>

[[Knut Wicksell]] (1851-1926) generaliserte og videreutviklet teorien om produksjon og bedriftenes adferd. Han var bl.a. den første som formulerte en matematisk [[produktfunksjon]] og viste at bedriftene ville tilpasse seg slik at [[grenseproduktivitet]]en var lik faktorprisen, dvs. at den merverdien som kan skapes ved å bruke en enhet mer av en innsatsfaktor er lik prisen på denne innsatsfaktoren. Wicksell formulerte også en makroøkonomisk teori for prisnivå kalt «den kumulative prosess». Han mente at «den naturlige rente» ble bestemt av [[realavkastning]]en av kapitalen. Hvis markedsrenten var lik den naturlige rente, så ville inflasjonen være lik null. Dersom markedsrenten var lavere enn en den naturlige rente, ville dette gi økt etterspørsel etter realkapital og positiv inflasjonsrate. Denne prosessen ville fortsette helt til markedsrenten igjen var lik den naturlige rente. Wicksell argumenterte for at det beste for samfunnet var et svakt stigende prisnivå og mente derfor at prisstabilitet burde være en norm for myndighetenes politikk.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 226-237</ref>

[[Irving Fisher]] (1867-1947) var den første som konstruerte diagrammet der [[indifferenskurve]]n kombineres med konsumentens [[budsjettlinje]], og der optimum er karakterisert ved at budsjettlinjen. Han lagde også et tilsvarende diagram hvor han viste at profittmaksimering innebærer at den [[marginale transformasjonsrate]] mellom to varer, dvs. forholdet mellom grensekostnadene, må være lik forholdet mellom vareprisene. Dermed hadde Fisher laget to sentrale byggeklosser i en generell likevekstmodell. Fisher kom også med viktige bidrag innen kapital- og investeringsteori. Han argumenterte bl.a. for at konsumet i en periode ikke er bestemt av inntekten i den perioden, men av forventet livsinntekt. Sparing blir da et virkemiddel for å sikre at man får fordelt konsumet på en optimal måte over livsløpet uavhengig av når en har inntekt. Fisher viste også at det var optimalt å investere inntil kapitalens grenseproduktivitet var lik renten. Fisher var også opptatt av pengenes rolle i samfunnet. Han var en [[kantitetsteorien|kvantitetsteoretiker]] og mente at prisnivå multiplisert med [[BNP]] i realverdi var lik [[pengemengde]]n multiplisert med [[pengenes omløpshastighet]]. Siden BNP var gitt av realsiden i økonomien var det pengemengden som bestemte prisnivået.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 238-245</ref>

=== Teorier om ufullkommen konkurranse ===
På begynnelsen av 1900-tallet var modellen for fullkommen konkurranse dominerende i den teoretiske litteraturen, men det var innenfor forskningsmiljøene en følelse av at denne modellen ikke ga noe realistisk bilde av hvordan en moderne markedsøkonomi faktisk fungerte. 

[[Edward Chambelin]] (1899-1967) studerte «monopolistisk konkurranse». Han konkluderte bl.a. med at produsentene hadde et insentiv til å lage produkter som skilte seg så mye som mulig fra konkurrentens produkter, fordi graden av produktdifferensiering vil bestemme styrke av produsentenes monopolsituasjon.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 251-253</ref> 

[[Joan Robinsom]] (1903-1983) analyserte «ufullkommen konkurranse», dvs. en bedrift som hadde monopol på sitt eget produkt, men var utsatt for konkurranse fra andre bedrifter som produserte nære substitutter. Hun analyserte også virkningene av ufullkommen konkurranse på prisdannelsen i faktormarkedene. Hun viste også at en monopolist som solgte det samme produktet i to land ville ta høyest pris i det markedet hvor etterspørselen var minst prisfølsom.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 253-256</ref>

[[Harold Hotelling]] (1895-1973) analyserte konkurransen mellom to produsenter som produserte samme vare, men hvor konsumentene likevel kunne ha preferanse for å kjøpe fra den ene [[duopol]]isten og ikke den andre. Han viste bl.a. at når det var ved å transportere varer fra produsentene til konsumentene, ville den produsenten med den gunstigste lokaliseringen utnytte lokaliseringsfordelen gjennom å ta en høyere pris enn konkurrenten med en midre gunstig lokalisering. Med sine arbeider generaliserte Hotelling Cournots duopolmodell, utviklet lokaliseringsteorien og viste at økonomiske modeller også kunne belyse videre problemstillinger enn de rent samfunnsøkonomiske. Hotelling kom også med viktige bidrag innen [[offentlig økonomi]] og innen teorien for utnyttelse av begrensede naturressurser. Hans mest kjente resultat, «[[Hotellings regel]]», sier at dersom man skal oppnå en optimal utnyttingsgrad over tid, må prisen på ressursen stige i en takt som tilsvarer realrenta i markedet.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 257-260</ref>

[[Heinrich von Stackelberg]] (1905-1946) analyserte et duopol hvor hver av produsentene kan velge å være «leder» eller «følger». En følger tar den andre bedriftens produksjon som gitt og maksimerer på dette grunnlag sin egen profitt. En leder tar den andres tilpasning til sitt eget produksjonsvolum som gitt og maksimerer profitten under denne forutsetningen. Hvis en er leder og en er følger, får vi en «[[Stackelberg-likevekt]]» hvor lederen får størst produksjon og størst profitt. Dersom begge er følgere får vi en «[[Cournot-likevekt]]» og dersom begge er ledere, så får vi ingen likevekt.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 260-262</ref>

[[Frederik Zeuthen]] (1888-1959) analyserte et bilateralt monopol, der en arbeidsgiversammenslutning og en fagforening forhandler om lønnen. Teoretisk var dette en viktig forløper for den senere [[spillteori|spillteoretiske]] behandlingen av forhandlinger.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 262-264</ref>

=== Keynes === 
[[Fil:Keynes 1933.jpg|thumb|[[John Maynard Keynes]] (1883-1946)]]
Briten [[John Maynard Keynes]] publiserte sitt hovedverk ''The General Theory of Employment, Interest and Money'' &nbsp;i 1936. Hovedmålet med dette verket var å belyse den kraftige økonomiske nedgangskonjunkturen i verdensøkonomien. Tradisjonell neoklassisk teori var ikke i stand til å forklare hvorfor en så stor del av arbeidsstyrken kunne være arbeidsledig. Ifølge de aller enkleste og mest stiliserte neoklassiske modellene kan lønningene justeres momentant og kostnadsfritt.  Prisen på arbeidskraft (lønningene) vil justeres slik at det ikke på noe tidspunkt er noen som er ufrivillig arbeidsløse.

Et varig bidrag fra Keynes var at vedvarende [[arbeidsledighet]] kan skyldes stivheter i lønns- og prisdannelsen. Det skal mye til før fagforeningene godtar at lønningene settes ned. Lavere etterspørsel fører da til at sysselsettingen faller, ikke lønningene. Slik stivhet kalles lønnsrigiditet.

Keynes' arbeid førte også til at [[makroøkonomi]] ble etablert som en sentral del av faget.

=== Forventningsdannelse og velferdsmål === 
I 1960 publiserte [[John Muth]] sin formalisering av [[rasjonelle forventinger|rasjonell, fremadskuende forventningsdannelse]].

1950- og 1960-tallet var en periode med hvor det så ut til å være en negativ korrelasjon mellom inflasjon og arbeidsledighet. På slutten av 1960-tallet hevdet [[Milton Friedman]] at fordi innbyggernes forventninger avhenger av deres erfaringer (adaptive), ville denne sammenhengen bryte sammen om myndighetene forsøkte å utnytte den for å holde arbeidsledigheten lav.  Resultatet ville i stedet bli høy inflasjonen og høy arbeidsledighet. Dette inntraff på 1970-tallet, og ble kalt [[stagflasjon]]. Den amerikanske økonomen [[Paul Krugman]] har kalt spådommen om stagflasjon en av de store intellektuelle triumfer i etterkrigstidens samfunnsøkonomi<ref>[[Paul Krugman]]: [http://www.nybooks.com/articles/19857 Who Was Milton Friedman?] ''The New York Review of Books''</ref>

=== Intertemporal makroøkonomi ===
[[Finn Kydland]] og [[Edward Prescott]] viste mot slutten av 1970-tallet at [[konjunkturer]] kunne redegjøres for som en dynamisk prosess hvor individene i samfunnet gjør så godt de kan gitt informasjonen om reelle forhold i økonomien som de har til rådighet, og så reoptimerer når ny informasjon blir tilgjengelig.