Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

=== Reformasjonen i Det tysk-romerske rike ===
[[Fil:Luther-in-Worms-auf-Rt.jpg|miniatyr|300px|Luther står frem for [[Riksdagen i Worms]] (kolorert tresnitt, 1557)]]
Kirken hadde en rekke utgifter, blant annet til bygging av [[Peterskirken]], og disse ble delvis finansiert ved salg av [[avlatsbrev]]. Praksisen ble misbrukt, og det var i utgangspunktet dette misbruket munken og professoren [[Martin Luther]] kritiserte. Kritikken hans gikk imidlertid innen kort tid lenger og utviklet seg til en teologisk bevegelse kjent som [[protestantisme]]. Han mente at frelse krevde kristen tro alene, og ikke gode gjerninger. Troen var privat mellom personen og Gud, og dermed trengtes ikke den katolske kirke som mellomledd. Luther ble lederen for en religiøs, antiklerikal og fremmedfiendtlig gruppe.<ref name="sekstiseks">Side 66, Koenigsberger</ref> Budskapene til Luther var flere: Bibelen var det eneste redskapet til rettroenhet. [[Faste]], [[helgen]]dyrkelse, [[pilegrim]]sreiser og messer var unødvendige. [[Skjærsilden]] eksisterte ikke. Av kirkens syv [[sakrament]]er ble bare to igjen hos protestantene, dåp og nattverd. [[Transsubstansiasjon]], at i munnen blir vinen til Jesu' blod og kjeksen til Jesu legeme, ble også avskrevet. Munkeordener skulle avskaffes og prester kunne gifte seg. Han anmodet også mange fyrster og andre monarker å ta kontroll over religionen i sitt land. Mange av de nye monarkiene benyttet seg gladelig av denne muligheten.<ref>Side 77, Palmer/Colton</ref> Takket være trykkekunsten, ble disse ideene raskt spredt til store deler av riket.<ref name="sekstiseks" />

Luther og hans tilhengere gikk skarpt ut. Luther selv sa at han brukte sine motstanderes skriverier som toalettpapir. Flere tilhengere hadde offentlige brenninger av pavebuller som advarte om mulig [[ekskommunikasjon]] av Luther. [[Profan]]isering av hellige objekter foregikk også, i tillegg til tresnitt som fornærmet paven og sammenliknet ham med et esel eller demon.<ref>Side 581–582, Ulinka Rublack: «Protestantism and its adherents» fra ''The Oxford Handbook of Early Modern European History, 1350–1750'', Oxford, 2015</ref> Fra 1520 av ble det stadig flere opprør i tyske byer. Det begynte med [[Erfurt]], og spredte seg til mange andre byer. Gjennomgangstonen var at kirken hadde utgitt seg for å være hevet over eller i det minste bedre enn lekmennesker, mens Luthers lære sa at de ikke hadde noen vesentlig funksjon.<ref>Side 73, G.R. Elton: «The Reformation movements in Germany» fra ''The new Cambridge Modern History Volume II Second Edition: The Reformation 1520–1559'', G.R. Elton (red.). Cambridge University Press, Cambridge, 1990</ref>

Grunnen til at Luther hadde fått være i fred de første årene skyldtes delvis at det skulle utpekes en ny keiser for Det tysk-romerske rike. I den anledning ville ikke paven, som støttet [[Frans I av Frankrike|Frans I]] som ny keiser, starte en konflikt.<ref name="sekstiseks" /> Imidlertid vant [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]]. Dette gjorde at Europa fikk en av de mektigste kongene siden [[Karl den store]]. Karl V styrte i tillegg til Det tysk-romerske rike, Spania (siden 1516), de spanske besittelser i Italia og Amerika, Flandern og [[Burgund]].<ref>Side 56–57, Stephen J. Lee. ''Aspects of European History 1494–1789'', Routledge, London og New York, 1984</ref> Fra tidlig av ble det krig mellom Karl V og Frans I, som var konge av Frankrike. Den fransk-tyske krigen varte under begges regimer og enda lengre. Frankrike fryktet Habsburgernes hegemoni i Europa, mens Habsburg så med bekymring på franske krav på områder de selv kontrollerte, inkludert Milano og Burgund.<ref>Side 108–109, Steven Gunn: «War, Religion, and the State» i ''Early Modern Europe An Oxford History'' av Euan Cameron (red.), Oxford University Press, Oxford, 1999</ref>

Karl V var katolikk, og dessuten leder av den spanske inkvisisjonen. Slik var han forpliktet til å bekjempe Luther. Samtidig var han en humanist uten dogmatiske trekk.<ref>Side 319, Fuglestad</ref> Luther hadde mektige venner, som [[Fredrik III av Sachsen|Fredrik den vise]] av [[Kurfyrstedømmet Sachsen]]. Fredrik fikk forhandlet frem en avtale om at Luther skulle få fritt leide til å forsvare seg under [[Riksdagen i Worms]] i 1521. Der nektet han å trekke tilbake sine meninger, og sa at bare Bibelen eller egen fornuft kunne få ham til å forandre mening.<ref name="sekstiseks" /> Karl V erklærte Luther fredløs så fort Riksdagen var over, men Fredrik den vise forutså at det ville skje, og hans soldater kidnappet Luther og dro ham øyeblikkelig til Fredriks slott. Under oppholdet brukte Luther et år på å oversette Bibelen til tysk. Bibelen fikk betydning både religiøst og språklig, da den ble det første standardiserte tyske verk.<ref>Side 360–361, Greer, Lewis</ref> Etter utgivelsen av boken brukte Luther mesteparten av livet på å organisere den nye kirken, med utfordringer blant annet fra frikirker som gikk langt vekk fra hans tolkning. Han gikk langt i å fordømme dem, men det store gjennombruddet kom med den ortodoks-lutheranske teksten [[Confessio Augustana]] i 1530, som ble del av den lutheranske kirkens trosartikler.<ref>Side 361-62, Greer, Lewis</ref>

Utfordringene med protestantismen handlet om mer enn bare religiøs uenighet. Lutheranere kunne forfølge katolikker, stjele skatter fra kirker og på andre måter gjøre opprør. Det største opprøret kom i Det tysk-romerske rike, der en stor gruppe bønder gjorde opprør, i ettertiden kjent som [[den tyske bondekrigen]]. Adelen måtte inn, og til sammen over 100&nbsp;000 mennesker ble drept i det som trolig  var den største bondereisningen i Europas historie. I 1526 ble det i Riksdagen i [[Speyer]] bestemt at protestanter skulle få lov til å tro det de ville. Imidlertid varte dette bare i tre år, før en ny riksdag i Speyer avviklet den første.<ref>Side 325–336, Fuglestad</ref>