Redigerer Redningsskøyte (avsnitt)

== Videre bygging ==

=== Fiskeredningsskøyte med motor ===
I Tromsø Stiftstidende trykkes et langt kritisk innlegg 23/7-1893, dvs. en uke etter at RS 1 er sjøsatt i Larvik. Man synes at å bygge så store og dyre dedikerte redningsfartøy er bortkastede penger når man kunne bygge mindre båter i Nord-Norge for en billig penge. «''At Redningsselskabet har valgt Anskaffelse av de her uhensigtsmessige Skøiter, skriver sig fra den der Syd raadende Opfatning, at naturen her er for barsk at trodse paa mindre Farkoster, man dette er ikke Tilfællet.''»

I Redningsselskapet hadde flere ment at kombinerte fiskeredningsskøyter kunne være en god løsning da de ville være på fiskefeltene til enhver tid. Redningsselskapet utlyste i august i flere aviser en anbudskonkurranse til en slik båt som skulle bygges på Vestlandet eller i Nord-Norge.

På nyåret 1894 er planene klare. For å være fremtidsrettet, var det bestemt å sette motor i den, riktignok under stor tvil. Det ble en smal fiskekutter på 45 fot, rettstevnet og med utoverhellende, rund kutterhekk; vanlig for de engelske kutterne som nå ble kopiert i store deler av landet. Kutteren ble bygget av Erik Iversen på Hemnesberget i Nord-Norge og fikk nummer og navn, RS 7 «Frithjof». Motorleveransen fra England tok tid så båten kom ikke i drift før 1. februar 1895. Dette fremtidsrettede tiltak ble mislykket da motoren ikke fungerte i sjøgang. Det ble ingen redningsoperasjoner og problemene med motoren gikk også ut over fisket til den erfarne fiskeren som var satt til å drive båten. Den ble lagt ut for salg, strøket fra registeret og nummeret frigjort til neste seilskøyte. Det skulle gå 35 år før selskapet igjen ville prøve motor.

=== Bergen bidrar i 1894 ===
I 1894 bestilte Bergen Kreds ytterligere to skøyter. Disse ble konstruert av Oluf Joachim Hilmar og båtbygger var Rasmus Rolfsen, begge i Bergen. Sammenliknet med [[RS «Colin Archer»|RS 1 «Colin Archer»]] er de en halv fot kortere og en halv fot smalere, men rigget likt med to master.  De fikk navnene «Bergen» og «Stadt» og ble gitt Redningsselskapet etter sjøsetting og fikk nr. 7 og 9 og kom i tjeneste i 1894 og 1895. 

=== Archers redningsskøyte ble foretrukket ===
* [[RS «Liv»|RS 5 «Liv»]] ble den raskeste båten under alle forhold, samtidig var hun meget sjødyktig og fikk kallenavnet «Stormseileren».  
* [[RS «Colin Archer»|RS 1 «Colin Archer»]]s større bredde enn [[RS «Liv»|RS 5 «Liv»]] og Bergensskøytene, ga mer stabilitet og hun kunne derfor føre mer seil og fikk derved større slepekraft og kunne slepe flere fiskebåter samtidig. 
* Losredningsskøytene var mindre og billigere så man kunne ha bygget flere av disse, men de ble for små i storm og fikk for liten slepekraft. Med opptil hundretalls fiskere på feltet, var det viktig å kunne slepe mange båter av gangen. 
'''[[RS «Colin Archer»|RS 1 «Colin Archer»s]] slepekraft ble derfor avgjørende''' og ble derfor den foretrukne konstruksjonen for videre bygging. Losredningsskøytene ble beholdt inntil nok større skøyter var bygget.

Det viste seg også at rigg med to master var det riktige for en redningsskøyte; mindre storseil og kortere storbom var en fordel i storm. Den lille mesanen Archer hadde tegnet viste seg viktig for hjelp til å manøvrere med båter på slep. [[RS «Liv»|RS 5 «Liv»]]s mesan var for stor og hun ble rigget om allerede etter første sesong. Med rigg som [[RS «Colin Archer»|RS 1 «Colin Archer»]] fungerte hun godt som redningsskøyte.  

Colin Archer fikk bestilling i 1895 på nok en skøyte som ble RS 8 «Oscar Tybring».

Carl Arnold, 2. premie vinneren, fikk bygge RS 10 «Christiania» i 1896 og RS 11 «Tromsø» i 1897, begge etter Archers RS 1 tegninger. 
=== Svolvær-typen 1897 ===
[[Fil:RS 12 Svolvaer.jpg|thumb|Rs 12 Svolvær]]
Med [[RS 12 «Svolvær»]] i 1997 modifiserte [[Colin Archer]] skrogformen. Midtspantet fikk mere stabilitet og forstevnen mere helning for bedre manøvrering. Endringene var nærmest kosmetiske, men ble likevel regnet som en forbedring. Med RS 14 Stavanger i 1901 ble en ny innredning introdusert. Køyeantallet ble redusert fra seks til fire, men sittebenkene ble gjort bredere med slingrekanter slik at det ble åtte sove/liggeplasser. Skøytene var bemannet av fire, men ved redning kunne det være behov for flere liggeplasser. Byssa ble også gjort bedre med mer skapplass. Stavanger fikk også som den første selvlensende [[kokpit]]. Disse forbedringene ble brukt på alle senere seilskøyter. 

=== Bergens andre bidrag i 1904 ===
I 1904 ble RS 17 "Christian Børs" bygget i Bergen av Brinchorst & Dekke og konstruert av Kristian Dekke. Etter bilder å dømme, var formen nokså lik Archers Svolvær-type og hadde nokså lik rigg med to master.[[Fil:RS 26 Bergen Kreds.jpg|thumb|RS 26 Bergen Kreds]]
=== Solli/Vardø-typen 1908 ===
Ny tegning ble utviklet av Archer med RS 21 "Solli" i 1908 og RS 22 Vardø i 1909. Bredden ble økt med 20&nbsp;cm og baugen ble gjort betydelig fyldigere. Dette ga mer stabilitet; mer slepekraft og bedre egenskaper i storm.

Akterenden ble litt slankere slik at skrogformen ble litt mer symmetrisk enn vanlig for Archer.

Med tanke på motor ble akterstevnen gjort litt tykkere for at det skulle kunne borres opp for propellhylse. Jernkjølen gjort litt mindre slik at mer ballast kunne fjernes for at skroget skulle kunne bære vekten av datidens meget tunge motorer. Det ble satt motor i 12 av seilskøytene fra 1932-1942.[[Fil:RS 34 Haugesund.jpg|thumb|Seilskøyta RS 34 «Haugesund» ex «Kristiansand», her med motor under krigen.]]

=== Risør-distriktet overtok i 1910 ===
Colin Archer avsluttet sin virksomhet i 1909 og all bygging ble overtatt av Risør-distriktet.

Siste seilskøyte ble bygget i 1924 i Tvedestrand, og da var det bygget 36 seilskøyter, se [[Liste over redningsskøyter bygget i tre]].

Seilskøyter uten motor var i tjeneste fram til 1939.

Seilskøytene som fikk motor, var i tjeneste til 1960, dvs. 67 år etter den første seilskøyta.