Redigerer Opplyst enevelde i Europa (avsnitt)

==== Den skotske opplysningstiden: Vitenskap og fremskritt ====
[[Fil:David Hume 2.jpg|miniatyr| [[David Hume]] var en av de mest kjente og betydningsfulle skotske filosofene, om enn [[Adam Smith]], [[James Watt]], [[Francis Hutcheson]] og [[James Hutton]] var viktige. {{Byline| Allan Ramsay | type=Malt av}}]]
Det var altså ikke bare Frankrike som fungerte som et sentrum i opplysningstiden. Det gjorde også Skottland.<ref>Terry Stewart: [https://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofScotland/The-Scottish-Enlightenment/ The Scottish Enlightenment] - Historic UK</ref> Voltaire skal selv ha sagt at «Vi ser mot Skottland for <nowiki>[å finne]</nowiki> alle våre ideer om sivilisasjon.».<ref>[https://www.telegraph.co.uk/books/authors/35-great-quotes-about-scotland-and-the-scots/35-great-quotes-about-scotland-and-the-scots20/ Burns Night: 35 great quotes about Scotland and the Scots] - The Telegraph, 25. januar 2018, hentet 30. oktober 2018</ref>

En av de viktigste bidragsyterne til dette var filosofen [[David Hume]], som aldri fant seg til rette i salongene i Paris, og foretrakk hjembyen Edinburgh. David Hume markerte seg som en av de store opplysningsfilosofene. Han var skeptisk til at det fantes evige logiske sannheter man kunne resonnere seg til. Som tilhenger av Locke og [[George Berkeley]], støttet Hume ideen om at observasjon var foretrukket fremfor resonnement. Dermed kunne man bare uttale seg om regelmessigheter, ikke lover. Menneskets evne til å systematisere hendelser og skape regelmessigheter av disse var derfor et menneskelig trekk mer enn en naturlov som mennesket hadde oppdaget. Slik ble mennesket ikke opphøyet fra andre dyr. Dette blir videre understreket da Hume vektlegger følelser som viktigere enn fornuft når det gjelder moralske kvaler. Til sist tok også Hume et oppgjør mot [[deisme]], den fornuftsbaserte urmaker-tankegangen om Gud.<ref>[https://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10499 Opplysningsfilosofen som tok et oppgjør med fornuften] - Fri Tanke, 12. mai 2017,hentet 30. oktober 2018</ref><ref>[https://www.iep.utm.edu/hume/ David Hume] - Internet Encyclopedia of Philosophy</ref>

Hume var ikke alene om å bryte med etablerte sannheter, og han var heller ikke først. Skotske filosofer som Gershom Carmichael, George Turnbull og [[Francis Hutcheson]] kom før Hume, og en rekke andre navn kom samtidig og etter. Hutcheson mente at det eksisterte sosiale og politiske sanser som tok inn inntrykk uavhengig av fornuften eller viljen. Dette var basisen for moral. Hutcheson tilhørte imidlertid Glasgow, og det gjorde også hans mest kjente elev, [[Adam Smith]]. Smith tok over på tidlig 1750-tall etter Hutcheson (som døde i 1746), og han presenterte i sitt verk ''The Theory of Moral Sentiments'' (1759) en moralfilosofi som gikk vekk fra både Hutcheson og Hume. For Smith var det gjenkjennelsesfaktoren og evnen til sympati som var relevant for å forstå moralske handlinger. Smith la også vekt i boken, og i senere verk, på at det var Guds oppgave å ta seg av de store moralske spørsmål, mens menneskets oppgave begrenset seg til å gjøre sin egen situasjon og den til sine nære best mulig.<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/scottish-18th/ Scottish Philosophy in the 18th Century] - Stanford Encyclopedia of Philosophy</ref>

Smith ble imidlertid mest kjent for sitt verk som revolusjonerte økonomien. Smith var langt fra den første som kritiserte merkantilismen, som under Ludvig XIVs rådgiver Colbert hadde gått fra løst sammensatte ideer til det som kunne minne om en konsekvent teori; at økonomiske aktiviteter skulle styrke staten, og at staten skulle hjelpe og styre industri og handel. Både Locke og Hume hadde angrepet den. Smith lyktes imidlertid i ''[[Nasjonenes velstand]]'' (''An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations'') å komme opp med et systematisk angrep på merkantilismen. Smith mente at det eksisterte en «naturlig» økonomi som, i tråd med ''The Theory of Moral Sentiments'', var styrt mot menneskets egennytte. Slik var økonomien et redskap til å støtte opp om Smiths moralsyn. Dersom mennesket fikk følge sin egen natur og sine interesser uten at samfunnet ville gripe inn, ville «[[den usynlige hånd]]», en metafor for utilsiktedet konsekvenser, føre til at dette ville skape økonomisk velferd for alle.<ref>Side 507-08, Greer, Lewis</ref> For Smith var skatter, avgifter og toll i veien for menneskelig utvikling. Dette var tre av de viktigste redskapene merkantilistene hadde brukt i å hindre handel mellom mennesker uten statlig kontroll. En stats brutto nasjonalprodukt, i stor del skapt av Smith selv, var en bedre målestokk enn merkantilismens, som var mengden gull og sølv. Smiths revolusjonerende økonomiske tanker forandret verdensøkonomien og skapte den klassiske økonomiske teorien og økonomi som et fag med etterprøvbarhet.<ref>Joy Blenman: [https://www.investopedia.com/updates/adam-smith-economics/ Adam Smith: The Father of Economics] - Investopedia</ref>

Det var imidlertid en rekke andre viktige skotske filosofer og vitenskapsmenn. [[James Hutton]] var avgjørende i å danne grunnlaget for moderne geologi, både hvordan jorden forandrer seg gjennom bevegelige flater og jordens alder.<ref>[https://www.amnh.org/explore/resource-collections/earth-inside-and-out/james-hutton-the-founder-of-modern-geology James Hutton: The Founder of Modern Geology] - American Museum of Natural History</ref> [[Joseph Black]] var en banebrytende kjemiker.<ref>[https://www.theodora.com/encyclopedia/b2/joseph_black.html Joseph Black] - Encyclopedia 1911</ref> I tillegg var det flere skotske forskere innen lingvistikk, ingeniørvirksomhet, kunst, litteratur, arkitektur, matematikk og en rekke andre fag.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Scottish-Enlightenment Scottish Enlightenment] - Britannica.com</ref>