Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== En plan for modernisering 1980–1984 ===
[[Fil:Steel block is placed in the heating pit at Norsk Jernverk.jpg|mini|Varmegropene oppbevarte stålblokkene til det ble klart i valseverket. Istedenfor denne mellomlagringen av stålemner ønsket en kontinuerlig utstøping av stålet. Istedenfor at flytende stål tappes og det lages store blokker som senere valses, gikk kontinuerlig tapping ut på at stålet ble støpt ut i lange strenger som kunne kappes til ønskede lengder.{{sfn|Gøthe|1994|p=87–88}} {{byline|Paul Andreas Røstad}}]]

Jernverket la frem en plan for perioden 1980–1984 til Industridepartementet med et investeringsbehov på rundt 760 millioner kroner. Dette var en plan for modernisering og viktigst var overgang til kontinuerlig utstøping av stålemner. Kontinuerlig utstøping av stålet var en produksjonsmetode som hadde blitt vanlig i 1970-årene ellers i verden. En modernisering av finvalseverket hørte til. Planen la ikke opp til noen bemanningsreduksjon. De ansattes organisasjoner var heller ikke innstilt på noe slikt.{{sfn|Gøthe|1994|p=87–88}}

Forhandlingsutvalget var i tvil om det var riktig å foreta store investeringer når utviklingen på lengre sikt ikke var kartlagt. Utvalget ga sin innstilling i mars 1980, men var ikke kommet frem til en felles innstilling. Allikevel var en enige om at visse moderniseringer måtte gjøres for å møte internasjonal konkurranse. [[Arne Øien]] representerte finansdepartementet og uttalte at det viktigste var opprettholdelse av samfunnet i Mo i Rana. Om det skulle skje ved investeringer i Jernverket eller ved annen sysselsetting mente han måtte vurderes nøye.{{sfn|Gøthe|1994|p=88–89}}

Industriminister [[Lars Skytøen]] la frem planen for Stortinget i april 1980 (Stortingsproposisjon nummer 88 1980). Styrets plan ble fulgt, men visse kutt ble gjort, blant annet ble det ikke satt av midler til å modernisere grovvalseverket. Et enstemmig Storting gikk inn for en bevilgning på 100 millioner kroner i juni 1980.{{sfn|Gøthe|1994|p=89}}