Redigerer Mexico (avsnitt)

== Kultur ==
Få land i verden har et så stort særpreg innen alt fra mat, musikk, dans, folkekunst og folkedrakter. I tillegg setter Mexico sitt preg på populærkultur og kunstgenre som maleri og litteratur.

=== Mat og drikke ===
:''Utdypende artikler: [[Meksikansk mat]]'', ''[[meksikansk øl]]'', ''[[meksikansk vin]]''
[[Fil:Various tequila.jpg|thumb|Mexico tilbyr et rikt utvalg av brennevinet tequila.]]
Grunningrediensene i [[meksikansk mat]] er delvis [[Førkolumbisk|prekolumbiske]], slik som mais, bønner, avokado, tomat, grønn tomat, chili, squash og kalkun, og noen er innført, slik som hvete, oksekjøtt, svinekjøtt, kylling, vin, oliven osv. 

Dagligkosten i store deler av Mexico er preget av maislomper, ''tortillas'', bønner, ''frijoles'' og chilisaus av tomat, chili og løk, ''salsa''. Tamales er maismasse pakket inn i dekkblader fra maiskolber. [[Taco]] har opphav i Mexico.

Kjøkkenet i den sentrale delen av Mexico er preget av forfinet eleganse, med nasjonalretten ''[[mole poblano]]'' i høysetet.{{tr}} Kjøkkenet i nord er enklere og mer rustikt, mens kjøkkenene i sør er preget av eksotiske innslag som gresshopper og mat pakket inn i bananblader.{{tr}} Over grensa mot USA finnes det avleggere av kjøkkenet, nemlig [[Tex-Mex-mat|tex-mex-kjøkkenet]], som er det vi kjenner som meksikansk i Norge.{{tr}}

Vin produseres i små mengder, mens lett [[meksikansk øl]] har blitt kjent verden over. [[Tequila (brennevin)|Tequila]] er brennevin utvunnet av saft fra agaveplanten, mens [[pulque]] er en agavedrikk med lavt alkoholinnhold.

=== Musikk og dans ===
[[Fil:Bailando.jpg|thumb|Jarabe tapatío, en folkedans fra Jalisco]]
Mexico kjennes igjen på musikken. Den mest kjente musikkformen er [[mariachi]] fra [[Jalisco]], som er preget av gitar og lett ustemte trompeter, og er blitt et varemerke for meksikansk musikk. Fra [[Sinaloa]] kommer den rytmiske [[banda]]-musikken, mens [[norteño]] fra nordøst er preget av [[country]] og [[Tex-mex-musikk|tex-mex]]. [[Son Jarocho]] fra Gulfkysten spilles typisk på harpe, og har karibiske innslag. [[Marimba]] er det foretrukne instrumentet på Yucatán-halvøya. 

Mange urfolk har unike tradisjoner innen sang og dans, den mest spesielle er muligens [[danza de los Voladores de Papantla|voladores]] fra totonac-kulturen i staten [[Veracruz]]. Fire menn kaster seg ut fra en høy, vertikal stang med tau rundt beina. Så lar de seg langsomt snurre ned opp ned til bakken til rytmen av en enslig tromme.

[[Cumbia]], som egentlig kommer fra [[Colombia]], er den foretrukne rytmen for dans på lokalet, og ses på med den samme forakt av intellektuelle som dansebandmusikk i Norge. Samme skjebne lider de populære, karibiske rytmene [[salsa (dans/musikk)|salsa]] og [[merengue]]. Middelklassen i storbyen hører like gjerne på pop og rock, enten importvare eller spanskspråklig fra Mexico og resten av Latin-Amerika.

Oppsvinget for latino-musikken har ført til stor interesse for meksikansk populærmusikk over hele verden: [[Thalía]], [[Luis Miguel]], [[Paulina Rubio]], [[Gloria Trevi]], [[RBD]] og andre har vakt oppsikt også internasjonalt. 

Sangen [[Cielito Lindo]] er et uoffisielt nasjonalsymbol for Mexico, og blir sunget for å uttrykke nasjonal identitet og nasjonalfølelse og for å heie fram landet under internasjonale idrettsarrangementer. 

[[Fil:Mexico.RodolfoNeriVela.01.jpg|thumb|left|Rodolfo Neri Vela: Den første meksikaneren og latinamerikaneren i rommet]]

=== Folkekunst ===
Folkekunsten i Mexico oppviser stor variasjon og høy kvalitet. Svart keramikk dreies på en tallerken etter urgamle metoder blant indianerne i [[Oaxaca]], mens klassiske, spanske mønstre brukes i vaser og veggfliser i majolika fra [[Puebla]] og [[Jalisco]]. [[Guerrero]] er kjent for sine spesielle masker, mens [[huichol]]-nasjonen i Jalisco lager unike garnmalerier. 

Veving og søm oppviser fargerike og varierte mønstre over hele Mexico, spesielt hos urbefolkningen. Musikkinstrumenter, lærvarer, treskulpturer i sterke farger og utsmykninger i blikk har også lange tradisjoner.

=== Fester og tradisjoner ===
:''Utdypende artikkel: [[Meksikanske fester]]''
I Mexico er det stadig noe som skjer, og festivaler og opptog med dans og musikk er en del av livet. Blant de viktigste dagene for meksikanerne er følgende (se mer [[Meksikanske fester|her]]):

* «La Semana Santa», påskeuken, feires med opptog og pasjonsspill, med svært livaktige korsfestelsesscener med hele menigheten som deltakere.

* 10. mai er det morsdag, og i et land hvor mor er hellig, blir hovedpersonen tatt med på restaurant av menn og sønner med klump i halsen.

* 1. og 2. november, i forbindelse med allehelgensdag, drar meksikanerne på kirkegården og nyter et godt måltid i nærvær av forfedrene.

* 12. desember feires Mexicos skytshelgen, ''Virgen de [[Vår Frue av Guadalupe-helligdommen|Guadalupe]]'' med opptog og messer over hele landet.

* 16.–24. desember går små barn utkledd som Maria og Josef posadas, som ender med fest og moro.

* Natt til 25. desember feires jul med kirkegang og stor middag etterpå.

* 6. januar kommer «los Reyés», de hellige tre konger, og gir barna julegaver.

=== Film og TV ===
Meksikansk film har fått et oppsving de siste årene, og meksikanske filmer har vunnet priser verden over. [[Salma Hayek]], [[Gael García Bernal]], [[Diego Luna]], [[Kuno Becker]], [[Eduardo Verástegui]], [[Thalía]], [[Cecilia Suárez]] er landets mest kjente fjes på lerretet, mens flere meksikanske regissører har blitt verdensberømte, blant annet [[Alfonso Cuarón]], som redigerte ''Great Expectaions'' (med [[Gwyneth Paltrow]] og [[Ethan Hawke]]), The Little Princess, ''[[Og mora di også]]'' (med [[Gael García Bernal]] og [[Diego Luna]]) og nylig ''[[Harry Potter og fangen fra Azkaban (film)|Harry Potter og Fangen fra Azkaban]]''.

Mexico er også en storprodusent av [[telenovela]]s, eller såpeoperaer. Disse sendes ikke bare i Mexico, men har et stort marked både i spansktalende land og mange andre steder i verden.

=== Kunst ===
[[Fil:San-Angel-Casa-Rivera-Kahlo.jpg|thumb|Huset som tilhørte Diego Rivera og Frida Kahlo i Mexico by]]
Prekolumbisk kunst er bevart i mengder i museer i Mexico, og tempelfriser og skulpturer fra de ulike kulturene oppviser eleganse og variasjon. De eldste kunstverkene er de store steinhodene fra [[Olmekere|Olmec-kulturen]] på Gulfkysten. 

Mexico er også et skattkammer av kunst og arkitektur fra kolonitiden. De eldste kirkene stammer fra tiden rett etter erobringen, og er typiske forsvarskirker med sengotisk interiør og fasader i plateresco-stil (tidlig renessanse). Noen kirker oppviser også [[mudéjar]]-innflytelse, inspirert av [[maurere|maurisk]] spansk arkitektur. En mer utviklet renessansestil, kalt herresco, utvikles på sent 1500-tall, det flotteste monumentet i denne stilen er Catedral Metropolitana i Mexico by, påbegynt i 1573. Fra 1600-tallet av preger barokken arkitekturen, og i løpet av 1700-tallet utvikles den frodige, originale churriguresco-stilen. Den mest kjente kirken i denne stilen er [[Santa Prisca (Taxco)|Santa Prisca]] i [[Taxco]]. Utsmykningen både i kirker og verdslige hus utføres i stor grad av urfolkskunstnere, som nytolker de europeiske strømningene og tilfører kraftigere farger og mer liv.

Mexicos mest originale bidrag til kunsten er de mange monumentale fresco-maleriene fra 1920-tallet og fremover, som typisk presenterer landets historie med revolusjonær glød. Blant de mest kjente muralistene er [[Diego Rivera]]. Hans kone [[Frida Kahlo]] er kjent for sine høyst personlige selvportretter.

=== Litteratur ===
Mexicos litteratur kan skilte med navn som nobelprisvinneren [[Octavio Paz]], samt [[Laura Esquivel]], som har hatt stor suksess med boka ''Como agua para chocolate'', på norsk «Hjerter i chili». Det finnes bevart litteratur fra [[førkolumbisk]] tid, og i tida rett etter erobringen utga prester oppbyggelige bøker på [[nahuatl]].

=== Sport ===
Mexicos nasjonalidrett er hestesporten [[charrería]].