Redigerer Joachim von Ribbentrop (avsnitt)

===Invasjonen av Sovjetunionen===
{{utdypende|Operasjon Barbarossa}}
Hitler skisserte i juli 1940 de første planene for angrep på Sovjetunionen.{{sfn|Bloch|1992|p=335}} Ribbentrop forsøkte forgjeves å overbevise Hitler om å respektere Molotov-Ribbentrop-pakten.<ref name="Rozett" /> I første halvår 1941 arbeidet Ribbentrop lojalt med diplomatiske forberedelser til Barbarossa. Samtidig forsøkte han, med støtte fra Weizsäcker og de erfarne yrkesdiplomatene, å få Hitler bort fra tanken om å angripe Sovjetunionen. Hitlers plan om å angripe Sovjetunionen ble tydelig for Ribbentrop ved Hitlers tale 9. januar. Ribbentrop forsøkte å få Hitler til å fokusere på Gibraltar, Vest-Afrika eller Irak i stedet.{{sfn|Bloch|1992|p=331–332}} 

Ribbentrop inngikk 10. januar 1941 en ny økonomisk avtale med Sovjetunionen som skulle levere olje, metaller og korn. Han ga trolig opp motstanden mot invasjonen i april–mai 1941. Ribbentrop fikk blant annet den vanskelig oppgaven med å forberede Finlands og Romanias deltakelse i invasjonen, uten å si for mye. Samtidig skulle Mussolini, som Hitler ikke stolte på, ikke informeres om det forestående angrepet.{{sfn|Bloch|1992|p=331–332}} Ribbentrop ble ikke involvert i de praktiske forberedelsene til [[Operasjon Barbarossa]] og fikk vite om det nøyaktige tidspunkt like før angrepet begynte.<ref name="Bahnsen" />{{rp|175}} Til den sovjetiske ambassadøren skal han 22. juni 1941 ha hvisket «Fortell Moskva at jeg var imot angrepet».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bethell, Nicholas | utgivelsesår = 1979 | tittel = Storm på Sovjetunionen | isbn = 8205132488 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707068 | side = }}</ref> 
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1969-067-01, Kiew, Alfred Meyer, Erich Koch, Alfred Rosenberg.jpg|miniatyr|[[Alfred Rosenberg]] fikk til Ribbentrops store frustrasjon ansvaret for de erobrede områdene i øst som [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]]. Fotografiet viser Rosenberg med frakk i midten, hans nestkommanderende [[Alfred Meyer]] barhodet til høyre og [[Erich Koch]] delvis skjult av Meyer. Kiev, juni 1942. {{byline|Bundesarchiv, Bild 146-1969-067-01}}]]

==== Administrasjon av erobrede områder ====
Etter den planlagte okkupasjonen av den vestlige delen av Sovjetunionen ville det være behov for en sivil administrasjon og dersom dette var i form av en ny stat (under tysk beskyttelse) mente Ribbentrop det var en oppgave for hans departement. I april 1941 etablerte han ''Russland-Gremium'', en komite av spesialister som skulle danne grunnlaget for tysk administrasjon. Ribbentrops plan var å forsyne invasjonshærene med russisk-talende sivile tjenestemenn som skulle etablere administrative hovedkontorer i hovedbyene Moskva, Kiev, Riga, Minsk og [[Tbilisi]] når erobringen var et faktum.{{sfn|Bloch|1992|p=335–336}}

Hitler mislikte diplomatiet («de horene» som han sa) og ga ordre om at det i stedet for Ribbentrops plan skulle etableres en ny organisasjon med Rosenberg, Ribbentrops verste fiende, som leder. Rosenberg ble ansett som en skrue og hadde tidligere blitt holdt utenfor slike praktiske saker (med unntak av [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen og okkupasjonen av Norge]]). Utnevnelsen av Rosenberg som sjef for ''[[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|Ostministerium]]'' var et sjokk for Ribbentrop som prøvde å sikre noe ansvar for utenriksdepartementet i den planlagte okkupasjonen. Rosenberg avviste Ribbentrops forslag og Ribbentrop måtte avstå sine Russland-eksperter til Rosenberg. Det endte med at Ribbentrop fikk minimalt ansvar for de nye områdene i øst.{{sfn|Bloch|1992|p=335–336}}

Schulenburg argumenterte med at det var politisk uklokt av Tyskland å utøve slik brutalitet i de erobrede områdene. Han mente det var bedre å få russernes støtte ved å behandle dem rettferdig og love dem frihet. Ribbentrop våget på sin side ikke å gå mot Hitler som hadde bestemt seg for uhemmet undertrykking av østområdene.{{sfn|Bloch|1992|p=350–351}}

==== Forhandling med Japan ====
Forhandlinger mellom Tyskland og Tysklands allierte under krigen i øst ble stort sett ivaretatt av de militære og Ribbentrop var lite involvert. I januar 1942 forsøkte Ribbentrop og Japans ambassadør [[Hiroshi Oshima]] forgjeves å overbevise Hitler til å presse Japan til å invadere Sibir. Hitler betraktet Japan bare som et middel til å holde USA og Storbritannia opptatt mens han erobret Russland. Ribbentrop drømte om at Japan og Tyskland skulle bli allierte i krigen. På denne tiden kunne de to landene knapt kommunisere med unntak av via ubåter som av og til gikk verden rundt. Japan og Tyskland signerte 18. januar 1942 en militæravtale der [[Britisk India]] ble utpekt som japansk sone.{{sfn|Bloch|1992|p=349–351}}

==== Mulig fredsforhandling ====
På Klessheim-møtet i april 1943 gikk Italia, støttet av tyske generaler og diplomater, inn for å forhandle fred med Stalin. Hitler insisterte på at kampen måtte fortsette og Ribbentrop støttet som vanlig Hitler og avviste alle tanker om kompromiss. Sommeren og høsten 1943 var det indirekte kontakt mellom partene ved at Peter Kleist, Ribbentrops medarbeider, møtte en forretningsmann og tysk informant ved navn Edgar Klaus i Stockholm. Klaus hadde kontakter med sovjetiske diplomater i byen. Det er uklart hvor alvorlige disse følerne var fra Stalins side. Ribbentrop var oppriktig interessert i å få til en fremforhandlet fred med Stalin.{{sfn|Bloch|1992|p=385–388}}

Tross Ribbentrops gjentatte forsøk hadde Bulgaria ikke latt seg overtale til å gå med i krigen mot Sovjetunionen.{{sfn|Bloch|1992|p=412}}