Redigerer Hurum (avsnitt)

== Kommunesammenslåinga i 2020 ==
Kommunesammenslåinga var et ledd i [[Erna Solbergs regjering|regjeringa Solbergs]] [[Kommunereformen i Norge|kommunereform]], og sammenslåing av Hurum, Røyken og Asker kommuner ble vedtatt av de tre kommunestyrene i 2016.

=== Folkeavstemninga i Hurum ===
I Hurum ble det gjennomført ei rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing 9. mai 2016, der velgerne først fikk spørsmålet: «Skal Hurum kommune slå seg sammen med andre kommuner?», med alternativene «Ja» og «Nei». Det andre spørsmålet var: «Om Hurum kommune skal slå seg sammen med en eller flere andre kommuner, i hvilken retning ønsker du at vi skal gå?» Her var alternativene: 1) «Vestfjorden (inkludert Hurum, Røyken og Asker)», 2) «Fjordbyen (inkludert Hurum, Drammen, Svelvik, ev. m.fl.)» og 3) «Vet ikke».

Det var 9413 innbyggere i Hurum og av disse var 7563 stemmeberettiga. Alle som fylte 16 år innen utgangen av 2016 hadde stemmerett ved denne folkeavstemninga. Totalt ble det avgitt 2778 stemmer. Det gir ei valgoppslutning på 36,73 %. 571 innbyggere hadde forhåndsstemt i perioden 25. april - 6. mai.

Stemmene fordelte seg slik: 1769 stemmer for JA (63,68 %), 969 stemmer for NEI (34,88 %). 40 stemte BLANKT (1,44 %).

De som stemte JA til kommunesammenslåing, stemte følgende: 1621 stemmer for VESTFJORDEN (91,63 %), 111 stemmer for FJORDBYEN (6,27 %), 37 stemmer for VET IKKE (2,09 %).

De som stemte NEI til kommunesammenslåing, stemte følgende: 171 stemmer for VESTFJORDEN (17,65 %) 177 stemmer for FJORDBYEN (18,27 %), 621 stemmer for VET IKKE (64,09 %).

De som stemte BLANKT, stemte følgende: 22 stemmer for VESTFJORDEN (55 %), 2 stemmer for FJORDBYEN (5 %), 16 stemmer for VET IKKE (40 %).

Ved også å inkludere stemmene til de som stemte NEI til kommunesammenslåing i det såkalte retningsvalget, ble resultatet slik: 1814 stemmer for VESTFJORDEN (65,39 %), 290 stemmer for FJORDBYEN (10,44 %), 674 stemmer for VET IKKE (24,26 %). Ved kun å regne med de som både stemte JA og for VESTFJORDEN ble resultatet 58,35 % for den vedtatte sammenslåinga. Ved å regne med det totale antallet stemmeberettiga, gav imidlertid kun 21,4 % av innbyggerne aktivt uttrykk for at de ønska sammenslåing med Røyken og Asker.

=== Ingen folkeavstemning i Røyken og Asker ===
I Røyken og Asker ble det ikke holdt noen folkeavstemning om kommunesammenslåing. I stedet gjennomførte firmaet «Epinion Norge» en innbyggerundersøkelse med telefonintervjuer i de to kommunene. I Røyken ble det gjennomført 808 intervjuer (dvs. ca. 4 % av befolkninga), og i Asker 2054 intervjuer (dvs. ca. 3,5 % av befolkninga).

Majoriteten av de spurte i Røyken kommune stilte seg positive til ei kommunesammenslutning dersom det skulle bli aktuelt. En andel på 59 % av innbyggerne stilte seg positive; der en andel på 23 % var svært positive og en andel på 36 % var ganske positive. En andel på 11 % av innbyggerne stilte seg negative; der en andel på 4 % var svært negative og en andel på 7 % var ganske negative. En andel på 23 % av innbyggerne svarte at de verken var positive eller negative. En andel på 3 % svarte at de var positive til ett alternativ, men negative til et annet alternativ, mens en andel på 3 % svarte «vet ikke».

Størst oppslutning fikk alternativet «Røyken, Asker og Hurum slår seg sammen» med en andel på 48 %. En andel på 24 % mente at det beste alternativet var «Røyken og Hurum slår seg sammen», mens en andel på 14 % mente at det beste alternativet var «Røyken, Hurum, Asker og Bærum slår seg sammen». En andel på 13 % sa at de ville at Røyken kommune skulle fortsette som egen kommune.

De spurte i Asker kommune var delt i holdninga til kommunesammenslåing. Andelene som var positive og negative var tilnærma like store. Totalt sett var det en andel på 34 % som stilte seg positive til ei eventuell kommunesammenslåing, der en andel på 10 % stilte seg svært positive og en andel på 24 % var ganske positive. Andelen som oppgav at de stilte seg negative utgjorde 31 %, med en andel på 13 % som var svært negative, og en andel på 18 % som var ganske negative. En andel på 28 % av innbyggerne svarte at de verken var positive eller negative.

Det var en andel på 42 % som mente at det beste alternativet var «Asker kommune fortsetter som egen kommune, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune». En andel på 32 % oppgav at det beste alternativet var at Asker og Bærum slår seg sammen, mens en andel på 22 % oppgav at de synes det beste alternativet var at Asker, Røyken og Hurum skulle slå seg sammen.

=== Delte meninger om sammenslåinga ===
Etter at alle de tre kommunene hadde vedtatt å slå seg sammen, gjennomførte Firmaet «Opinion» i 2018 en innbyggerundersøkelse, der 3000 personer i Hurum, Røyken og Asker ble spurt om forventninger til kommunesammenslåinga. Av denne framgår det at de spurte på tettstedene Slemmestad og Sætre var mest positive til kommunesammenslåing. De spurte i Asker generelt viste generelt størst motstand mot sammenslåing, særlig i områdene Nesøya og Holmen. I Hurum var motstanden størst i områdene Klokkarstua og Tofte.