Redigerer Humanisme (avsnitt)

== Eksempler på annen moderne bruk av humanismebegrepet ==
=== Mario Rodriguez Cobos' nyhumanisme ===
''New Humanism'', eller ''Universal Humanism'' er navn på en filosofisk retning utviklet fra 1969 av [[argentina|argentineren]] [[Mario Rodríguez Cobos]] (pennenavn ''Silo''). Denne filosofi henter inspirasjon fra [[Martin Luther King]]s og [[Mahatma Gandhi]]s ikkevoldsbevegelser.

=== Prabhat Rainjan Sarkars neohumanisme ===
Den [[India|indiske]] tenker [[Prabhat Rainjan Sarkar]] presenterte i 1982 de teorier han hadde utviklet om den menneskelige natur og hvordan individer og samfunn kan oppnå sine fulle potensial. Han kalte dette for ''Neo-Humanism''. Grunnlaget for denne «nyhumanismen» er ifølge Sarkar den universelle kjærlighet. Det er en holistisk filosofi som tar for seg meningen med livet, samfunnets rolle, hvordan man klarer å forvise dogmer og begrensninger fra sitt sinn, og mange andre aspekter ved menneskelivet.

=== Psykologi, pedagogikk, litteratur ===
Det finnes også moderne skoleretninger innen både [[psykologi]], [[pedagogikk]] og [[litteratur]] som betegner seg som humanistiske.

I [[humanistisk psykologi]] er menneskelige evner og egenskaper som kjærlighet, selvbevissthet, selvråderett, personlig frihet, ondskap, grådighet og andre menneskelige tendenser og tilstander, moral, [[kunst]], [[filosofi]], [[litteratur]], [[vitenskap]], liv og død, alle aktuelle og sentrale i humanistisk psykologi. [[Abraham Maslow]], [[Carl Rogers]] og [[Rollo May]] var blant foregangsskikkelsene for utviklingen av den såkalt humanistiske psykologi i USA og Europa i etterkrigsårene.

Som retning innen pedagogikken kan man si at en humanistisk pedagogikk begynte å dominere flere skolestystemer på 1600-tallet. Uttrykket ''utdannelseshumanisme'' kan spores tilbake til 1800-tallet, og i [[USA]] var utdannelseskommisjonæren W.R. Harris av særlig betydning. For den generelle utvikling av elevenes evner fremholdt han det han kalte ''de fem vinduer til sjelen'' som verdt å satse på ([[matematikk]], [[geografi]], [[historie]], [[grammatikk]] og [[litteratur]]/[[kunst]]). Utdannelseshumanister mener at «de beste studier for de beste barna» er de beste studiene for ''alle'' barn.

Selv om humanismen som skoleretning innen pedagogikken ble ansett som mindreverdig ut gjennom 1900-tallet som bragte en rekke pedagogiske nyvinninger, har den fremdeles noe gjennomslagskraft, særlig på enkelte eliteskoler og da særlig hva gjelder litteratur.