Redigerer Europa (avsnitt)

== Fauna ==
[[Fil:Mammouth.png|miniatyr|[[Mammut]]er ble utryddet fra Europa før den yngre [[steinalder]]en]]
[[Dyregeografi]]sk tilhører Europa [[den palearktiske sone]]. [[Istid]]en, så vel som menneskets sameksistens med dyrene, har hatt mye å si for Europas fauna. Hos mange dyregrupper avtar artsmangfoldet mot nord og oppover mot høyfjellet – typiske eksempler er [[reptiler]], [[amfibier]], [[flaggermus]] og svært mange insektgrupper. Dette skyldes dels at det er mer krevende å tilpasse seg et kaldere klima, dels at mange arter ble utryddet under siste [[istid]] og ikke har klart å gjenerobre det tapte. Fjellkjeder og andre barrierer bidrar til det siste.

=== Pattedyr ===
I store deler av Europa er mange av de største artene utryddet. [[Mammut]]er og [[urokse]]r ble utryddet allerede før den yngre [[steinalder]]en; senere ble også [[løve]]n utryddet. Mens to av Europas største rovdyr, [[ulv]] og [[brunbjørn]], fantes i store deler av Europa, er de nå på grunn av avskoging og jakt utryddet i mesteparten av verdensdelen. I middelalderen ble brunbjørnenes naturlige [[habitat]] begrenset til utilgjengelige strøk med tilstrekkelig skogdekke. I dag lever brunbjørnen primært kun i Balkan-områdene, Skandinavia, Finland og Russland. Ellers er den utryddet, eller i beste fall sjelden. I tillegg til dette finnes [[isbjørn]], Europas største rovdyr, på [[Svalbard]]. Ulv finnes i Sverige, Norge (svært få), Finland, i [[Øst-Europa]] inkl. [[Balkan]], i tillegg til en meget liten bestand i Spania.

Blant [[kattedyr]] er [[gaupe]] og europeisk [[villkatt]] vidt utbredt i Europa, selv om gaupa er utryddet mange steder. Av [[hundedyr]] er [[rødrev]]en svært vanlig; [[sjakal]]en forekommer i sør. [[Mår]], [[røyskatt]], [[snømus]] og [[sobel]] er [[mårdyr]] som forekommer naturlig i mye av Europa; [[mink]]en er innført fra Nord-Amerika og er svært vanlig enkelte steder.

Av de store planteeterne er [[elg]]en er vidt utbredt i nordlige strøk, mens [[visent]]en (europeisk bison) er blitt sjelden og finnes bare i Øst-Europa. [[Moskusfe]]et er innført til Norge og finnes i og ved Dovrefjell. [[Villsvin]]et, alteteren fremfor noen blant Europas store pattedyr, er vanlig mange steder og har også spredt seg fordi dyr har rømt fra fangenskap.

[[Hval]]er er godt representert langs Europas kyster, men mange arter er sterkt desimert pga. hvalfangsten, delfiner også fordi de ofte går seg fast og omkommer i garn og nøter.

=== Reptiler og amfibier ===
[[Reptiler]] og [[amfibier]] forekommer overalt i Europa unntatt i arktiske og høyalpine strøk, men med flest arter i sør.

=== Fisk ===
Europa har en rik [[fisker|fiskefauna]], men mange bestander har gått tilbake eller blitt helt utryddet pga. overfiske og/eller [[forurensning]]er, bl.a. [[sur nedbør]]. Langs norskekysten og i [[Norskehavet]] drives noen av verdens største fiskerier. [[Middelhavet]] og atlanterhavskysten sør for Kanalen er mer artsrike, da en rekke arter har en sørlig utbredelse. Bestandene er imidlertid mindre. En rekke arter – f.eks. [[makrell]], [[ansjos]] og [[torsk]] – har de siste tiår skjøvet utbredelsesområdene nordover. Dette antas å skyldes [[global oppvarming]], i tillegg til at saltvannsfisk som lever [[pelagisk]] gjerne har stor evne til å forflytte seg og spre seg. [[Brugde]]n, verdens nest største fisk ([[hvalhai]]en er større, men mangler i Europa), hører hjemme i europeiske farvann fra Nordkapp til Middelhavet, men bestanden er avtagende, og arten regnes som sårbar.<ref>{{Kilde www|url=http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/4292/0|tittel=Cetorhinus maximus (Basking Shark)|besøksdato=2022-09-11|dato=2012-06-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2012-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120626123337/http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/4292/0|url-status=unfit}}</ref>

Typisk for ferskvannsfaunaen, særlig i Sentral- og Øst-Europas lavtliggende vassdrag, er de mange artene av [[karpefisk]] (litt av denne artsrikdommen finnes også lengst sørøst i Norge – for eksempel i [[Øyeren]], [[Vannsjø]] og nedre [[Glomma]]). Mange av disse finnes bare i Europa; noen også i Asia. Flere karpefisk, deriblant [[karpe]]n (som er innført fra Asia), har spredt seg ved menneskenes hjelp ved at de ble satt ut i klosterdammer for å tjene som mat i fastetiden. Også bygging av [[Kanal (farvann)|kanal]]er har gjort det lettere for enkelte fersksvannfisk å spre seg. I slekt med karpefiskene er [[europeisk malle|malle]]n, Europas største rene ferskvannsfisk, som finnes i Øst- og Sentral-Europa inkl. Sør-Sverige og Sør-Finland. En annen viktig gruppe, [[laksefisk]]ene, er mest utbredt i nordlige strøk og i vassdragenes øvre løp – dels fordi en del arter foretrekker kjølig vann, dels fordi laksefisk er følsomme for forurensninger (for eksempel sur nedbør) og [[eutrofiering]].

Sjødyr er også en viktig del av den europeiske faunaen. Viktige dyr som lever i europeiske vann er [[plankton]], [[bløtdyr]], [[pigghuder]], [[krabbe]]r, [[reke]]r, [[blekksprut]], samt ulike [[fisk]]er, [[Klassiske delfiner|delfin]]er og [[Hvaler (dyr)|hval]]er.