Redigerer Drivhuseffekt (avsnitt)

=== Konsekvenser av global oppvarming ===
{{Hoved|Konsekvenser av global oppvarming}}

Den globale gjennomsnittlige temperaturen på jordens overflate har økt siden slutten av 1800-tallet. Fra 1980 til 2010 har det vært suksessivt varmere enn alle de foregående årtier i måleserien. Globalt gjennomsnittlig kombinert land- og havoverflatetemperatur beregnet som en lineær trend viser en oppvarming på {{nowrap|0,85 °C}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,65 til {{nowrap|1,06 °C}} med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} i perioden 1880–2012. For perioden 1951–2012 var oppvarmingen cirka {{nowrap|0,72 °C}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,49 til {{nowrap|0,89 °C}} med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}}.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Rajendra K. Pachauri | redaktør= R.K. Pachauri og L.A. Meyer | utgivelsesår=2014 | tittel=Climate Change 2014 – Synthesis Report Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change | utgiver=Intergovernmental Panel on Climate Change | utgivelsessted=Geneva, Switzerland,  | forlag=  | isbn=  | id=  | språk=engelsk  | side = 2–4 og 40 | url=}}</ref>

En global oppvarming på rundt {{nowrap|0,3 °C}} per tiår, fremover mot år 2100, vil gi forskjellige endringer av klimaet. For det første betyr det at temperaturen noen steder vil øke mye mer, noe som igjen har betydning for andre klimaparametere. Noen steder forventes mer tørke, andre steder mer nedbør og flom, samt havnivåstigning. Dette får i neste omgang konsekvenser for økosystemer og mennesker. En økning på bare noen få °C kan virke lite, men representerer en stor forskjell i forhold til at de globale temperaturvariasjonene mellom istider og de varme periodene sannsynligvis ikke har vært mer enn {{nowrap|5–6 °C}}.{{sfn|Houghton|2009|p=13–14}}

<div style="font-size:smaller; padding:1em; margin:0 0 0 1em; border:1px solid; background:ivory;">
{{Anchor|Klimapanelets fem sammenknyttede grunner til bekymring}}
'''Klimapanelets fem sammenknyttede grunner til bekymring'''

[[FNs klimapanel]] oppsummerer konsekvensene av global oppvarming med fem sammenknytte grunner til bekymring:<ref name=TS61>{{Kilde bok | forfatter= Field, Christopher B., m.fl. | redaktør=  |utgivelsesår=2014  | artikkel=  | tittel= Technical summary. In: Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Part A: Global and Sectoral Aspects. Contribution of Working Group II to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change  | bind=  | utgave=  | utgivelsessted= Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA  | utgiver= Intergovernmental Panel on Climate Change  | isbn=  | id=  | språk=engelsk  | kommentar=
  | url=https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/WGIIAR5-TS_FINAL.pdf }}</ref>
# ''Unike og truede systemer'' – En del systemer, herunder økosystemer og kulturer, er allerede i fare på grunn av klimaendringer (høy konfidens). Antallet slike systemer som er utsatt for alvorlige konsekvenser, er høyere ved ytterligere oppvarming på {{nowrap|1 °C}}. Mange arter og systemer med begrenset evne til tilpasning er utsatt for svært høy risiko ved en ytterligere oppvarming på {{nowrap|2 °C}}, spesielt arktisk sjøis og korallrev.<ref name=TS61/>
# ''Ekstreme værforhold'' – Risikoen for farer relatert til klimaendringer er hendelser som varmebølger, ekstrem nedbør og kystflom, er allerede moderat (høy konfidens) og høy ved {{nowrap|1 °C}} ekstra oppvarming (middels konfidens). Risiko forbundet med noen typer ekstreme hendelser (for eksempel ekstrem varme) øker ytterligere ved høyere temperatur (høy konfidens).<ref name=TS61/>
# ''Fordeling av virkninger'' – Risikoene er ujevnt fordelt og er generelt større for vanskeligstilte mennesker og samfunn i land på alle nivåer av utvikling. Risikoen er allerede moderat på grunn av regionalt differensierte klimaendringer, spesielt ettersom dette påvirker avlinger innen jordbruket (medium til høy konfidens). Basert på forventet nedgang i regionale avlinger og tilgang til vann, vil risiko for ujevnt fordelte virkninger være høy ved en ytterligere oppvarming på over {{nowrap|2 °C}} (middels konfidens).<ref name=TS61/>
# ''Globalt aggregerte virkinger'' – Risikoen for global aggregerte påvirkninger er moderat for ytterligere oppvarming mellom {{nowrap|1–2 °C}}, med innvirkning på både jordens [[Biologisk mangfold|biologiske mangfold]] og den globale økonomien (middels konfidens). Omfattende tap av biologisk mangfold med tilknyttet tap av [[økosystemtjenester]] gir høy risiko for rundt {{nowrap|3 °C}} ytterligere oppvarming (høy konfidens). Samlet økonomisk skade akselererer med økende temperatur (begrenset belegg, høy konfidens), men få kvantitative anslag er fullført for ytterligere oppvarming rundt {{nowrap|3 °C}} eller høyere.<ref name=TS61/>
# ''Større enkelthendelser'' – Med økende oppvarming kan enkelte fysiske systemer eller økosystemer være i fare for brå og irreversible endringer. Risiko forbundet med slike [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]] blir moderate for rundt {{nowrap|0–1 °C}} ekstra oppvarming, dette kan observeres ved at en allerede kan observere irreversible endringer av regime både i korallrev og arktiske økosystemer (middels konfidens). Risikoen øker uforholdsmessig mye dersom temperaturen øker mellom {{nowrap|1–2 °C}} og blir høy med en endring over {{nowrap|3 °C}}, på grunn av potensialet for en stor og irreversibel havnivåstigning forårsaket av tap av iskapper. For varig oppvarming større enn en viss terskelverdi vil et tilnærmet fullstendig tap av Grønlandsisen skje over et årtusen eller mer. Dette vil føre til at det globale gjennomsnittlige havnivået stiger med opptil {{nowrap|7 m}}.<ref name=TS61/> 
Temperatur i punktene over er relatert til endring av global gjennomsnittstemperatur i forhold til årene 1986–2005 (omtalt som «nylig»).<ref name=TS61/>
</div>