Redigerer Blodveien (avsnitt)

==Krigsgravplassene ved Blodveien==
[[Fil:Blodveien.jpg|thumb|upright|Monument over krigsfangene som bygget Blodveien like ved dagens [[Europavei 6]].]]
[[Fil:2013 08 06 Jugoslav churchyard in Botn D.JPG|thumb|Fra gravgården til de jugoslaviske krigsfangene i Botn]]
Etter frigjøringen ble det funnet 356 lik etter jugoslaviske fanger fra Botn-leiren.<ref name="NP46"/> Det ble opprettet en krigskirkegård for disse i Botn med {{formatnum:1657}} døde, av disse er {{formatnum:1027}} ukjente krigsfanger.<ref>[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 21.]]</ref> I september 1954 ble det avduket et minnesmerke hvor en delegasjon fra Jugoslavia var til stede, blant annet tre forhenværende fanger. Norske myndigheter var også til stede, blant annet generalmajor [[Arne Dagfin Dahl]].<ref name="NP46"/> Like ved  [[Botn jugoslaviske krigsgravplass|den jugoslaviske krigskirkegården]] er det også en stor gravplass for tyske [[soldat]]er.

Etter andre verdenskrig skrev noen fanger bøker om sine opplevelser fra Botn-leiren. Ostoja Kovačević skrev i [[1959]] ''En times frihet'', med forord av [[Sigurd Evensmo]] Senere i [[1985]] skrev Cveja Jovanović boken ''Flukt til friheten – Fra nazi-dødsleire i Norge''. I denne gir han en beskrivelse av flere fangeleirer i Norge under andre verdenskrig, samt fluktforsøkene som ble utført.

Filmen ''[[Blodveien (film)|Blodveien]]'' (1955) bygger på hendelser fra Korgen-leiren, men navnet er hentet fra veistrekningen ved Rognan.<ref name="NP37"/>

I dag er det flere minnesmerker i Saltdal både i forbindelse med Blodveien og andre hendelser under andre verdenskrig. Det er også et eget museum ([[Blodveimuseet]]) i Saltdal som dokumenterer hendelsene.