Redigerer Angrepet på Norge i 1940 (avsnitt)

=== Norsk kapitulasjon ===
{{Sitatboks|sitat=Til Nord-Norges sivile befolkning.<br />
Vi er trådt i forhandlinger med den tyske øverstkommanderende i Norge. Det er enighet om at vår militære motstand skal opphøre i kveld, søndag 9. juni 1940 kl 24. Vi må da gå ut fra at fra samme tid opphører også all tysk bombing og ildgivning fra luften, fra land og fra skøen. Jeg oppfordrer alle evakuerte til å vende tilbake til sine hjem. Jeg oppfordrer samtidig alle til å undgå enhver handling som kan gi tyskerne anledning til represalier.<br />
|bredde=300px|side=right|kilde=Forsvarets overkommando<br />Forsvarssjef Otto Ruge (9. juni 1940)}}
{{se også|Kapitulasjonsavtalen 1940}}
Kapitulasjonen i [[Nord-Norge]] fant sted 9. juni kl 24:00 med general Dietl ved Narvik<ref name="Ruge" /> på et tidspunkt da et tysk sammenbrudd ved Narvik var nær forestående. Tyskerne hadde avtalt med svenskene om hvordan de skulle ordne seg når de gikk over grensen, og jernbanetog stod klar til å føre dem av sted. Kongen, regjeringen med flere forlot Tromsø 7. juni. Ruge utsatte kapitulasjonen så lenge at de allierte i områder skulle rekke å trekke seg ut. Han ønsket også å demobilisere flest mulig av de norske soldatene før kapitulasjonen for å unngå omfattende krigsfangenskap. Ruge hadde samtidig lovet å kapitulere så raskt at man ikke risikerte bombing av flere byer, dette ville avhenge av flyværet. Den totale kapitulasjon ble undertegnet i Trondheim 10. juni 1940. Betingelsene innbefattet at den norske styrken i Øst-Finnmark, av frykt for Sovjetunionen, skulle bli stående under kommando av fylkesmannen inntil de ble avløst av tyske styrker. I Sør-Norge hadde en stor del av de norske yrkesoffiserene (unntatt Rognes, Helset og Christophersen) sluppet krigsfangenskap ved å skrive under på «æresord» at de ikke ville fortsette kampen mot Tyskland og dets allierte. Ruge mente det var ubetenksomt. Ruge ville ha saken forelagt Høyesterett for vurdering om et slikt æresord var forenlig med offiserenes tjenesteplikt. Den tyske ledelsen motsatte seg det og  advokat Hjorth skrev til Ruge at han vurderte  et slikt æresord ikke å være i strid med offiserenes tjenesteplikt. Ruge oppfordret så alle offiserer om skrive under erklæringen. Ruge reiste med båt til Trondheim der han gikk i fangenskap.<ref name="Ruge" />

Ruge var innforstått med å gå i krigsfangenskap. Ved å ikke undertegne æresord tok han ansvar. Ruge ba 17. juni tyske okkupasjonsmyndigheter om å legge frem spørsmålet om æresord for Høyesterett, dette ble avslått. Ruge la da saken frem for [[Johan Bernhard Hjort]] som med tysk tillatelse ga en juridisk uttalelse der han anbefalte æresord. Ruge sluttet seg til anbefalingen og alle yrkesoffiserer som var tilgjengelige for tyskerne undertegnet. Oberstløytnant [[Arne D. Dahl]], sjef for [[Alta bataljon]], var blant de få som ikke undertegnet noe æresord. Dahl og noen av andre av befalet i Alta bataljon tok seg til Storbritannia med fiskeskøyte fra Finnmark. Enkelte marineoffiserer på Vestlandet tok seg til Storbritannia, og noen få offiserer krysset grensen til Finland eller Sverige.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borgersrud, Lars | utgivelsesår = 2000 | tittel = Konspirasjon og kapitulasjon: nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940 | isbn = 8270948667 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070305085 | side = }}</ref> Elleve norske orlogsfartøy ankom Rosyth i Skottland i juni 1940. Kommanderende admiral Diesen kom til London 19. juni og etablerte en overkommando for sjøforsvaret. I Dumfries i Skottland var en norsk leir etablert 8. juni og hadde da 1000 mann. En gruppe sjøoffiserer kom til England fra Sunnmøre 6. mai med fiskebåten Sjøgutt.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = Norge og den 2. verdenskrig: mellom nøytrale og allierte | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030608207 | side = }}</ref>