Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Atlanterhavets land (1648–1700) ===
Fra 1500-tallet og frem til midten av 1600-tallet hadde mesteparten av handelen flyttet seg fra Middelhavet til Atlanterhavet. I stedet for at bystatene Venezia og Genova kontrollerte handelen, ble den kontrollert av nederlandske og britiske kompanier, som investerte stort i å få monopol for sitt land på import av krydder, silke, fargestoffer og mye annet. 

Allikevel hadde ikke de store aktørene, i hovedsak England, Frankrike, Nederland og Spania, et forutsigbart og fornuftig styresett. England kom til hektene etter en borgerkrig, Frankrike hadde en despotisk konge og Nederland og Spania var både splittet internt og i krig med hverandre.

==== England – Konstitusjonelt monarki og ærerik revolusjon ====
Oliver Cromwell hadde styrtet kongeriket og avsatt [[Karl I av England|Karl I]] og bekjempet opprør i Skottland og Irland. Han innførte en viss religiøs toleranse slik som på kontinentet, men det lå store begrensninger på hva som var tillatt. Han valgte også å oppløse [[Rumpparlamentet]] i 1653, og innførte moralistiske regler som forbød mange former for underholdning. Da han døde, gikk det ikke lang tid før [[Karl II av England|Karl II]] (1630–1685) ble gjeninnsatt. Karl II var mer forsiktig enn sin far, og han inngikk en avtale med parlamentet slik at man unngikk videre splittelse og åpen strid. Religion ble en utfordring, da Karl II viste tegn til å foretrekke katolisisme. Da han døde og den katolske [[Jakob II av England|Jakob II]] (1633–1701) tok over, ble situasjonen vanskelig. Parlamentet hadde innført krav om anglikansk nattverd for statsansatte, noe katolikker ikke kunne gjennomføre. Jakob II ignorerte dette. Det endte med at Jakob II ble avsatt, og ettersom ingen ønsket en ny republikk, gikk tronen til Jakob IIs datter, [[Maria II av England|Maria II]] (1662–1694), som ikke var døpt katolsk. Hun var gift med [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranien]] (1650–1702) i Nederland, og begge ble gitt den engelske tronen som William og Mary mot at de godkjente [[Bill of Rights (England)|Bill of Rights]] (vedtatt 1689), som begrenset både høyadelens og kongens makt.<ref>Side 174–179, Palmer, Colton</ref>

==== Frankrike – Solkongens storhetstid ====
[[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] (1638–1715) av Frankrike ble konge fire år gammel, og levde til han ble svært gammel. Fra 1643 til 1715 var han konge enten i navnet eller, i mesteparten av tiden, som regjerende monark. Der faren, [[Ludvig XIII av Frankrike|Ludvig XIII]] (1601–1643), ble sterkt kontrollert av kardinal [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu|Richelieu]] (1585–1642), var det kardinal [[Jules Raymond Mazarin|Mazarin]] (1602–1661) som var rådgiveren til Ludvig XIV. Da Mazarin døde i 1661, ble Ludvig XIV eneveldig, og han innførte et styresett som ble hermet etter i hele Europa. Helt eneveldig var han ikke, til det var Frankrike for splittet i bispedømmer, juridiske enheter og gamle riker med interne konflikter, men han hadde både makt og innflytelse nok til å presse gjennom mye av sin vilje.<ref>Side 402, Greer, Lewis</ref><ref>Side 183–185, Palmer, Colton</ref>

Trettiårskrigen hadde ført til en fredsavtale som i det minste indirekte slo hardt ned på private hærer. Hæren ble dermed kongens ansvar, noe som gar kongen mye større makt. For Ludvig XIVs del ble kontrollen over hæren et redskap til å skremme naboland til å underkaste seg eller rett og slett å erobre dem. Hæren ble modernisert og firedoblet, og det krevde store utgifter. Det gjorde også byggingen [[slottet i Versailles]] i den lille landsbyen [[Versailles]]. Slottet ble et samlingspunkt for alle som ønsket kongens oppmerksomhet og dermed viktige og innkrevende titler og jobber. Han lyktes i noen grad også å gjøre handelen mer velorganisert, særlig med hjelp av rådgiveren [[Jean-Baptiste Colbert]] (1619–1683). Handelssystemet som ble brukt da var [[merkantilisme]] (se over), en idé om at handel hadde som mål å sikre mest mulig gull gjennom mest mulig eksport og minst mulig import.<ref>Side 185–189, Palmer, Colton</ref>

==== Nederland – Lite land, stor makt ====
[[Fil:De handelsloge van de VOC in Hougly in Bengalen Rijksmuseum SK-A-4282.jpeg|mini|Nederland hadde kontroll over flere havner i India, og satte opp førindustrielle «fabrikker» der. Illustrasjonen viser et sted i dagens delstat [[Vest-Bengal]]. {{Byline|Hendrik van Schuylenburgh|type=Malt av}}]]
I motsetning til Frankrike og England, var Nederland aldri egentlig samlet. Landet besto av syv provinser som hver hadde stor intern makt, og ideer som statsstyrt og aggressiv handel, altså merkantilisme, ble aldri gjennomført der.<ref>Side 219, Konnert</ref>

Det urbane Nederland vokste opp som en både kulturell og økonomisk stormakt. Malere som [[Rembrandt]] (1606–1669) og [[Jan Vermeer]] (1632–1675) ble regnet blant de største i Europa. Samtidig kom landet også i krig med England og Frankrike, men de lyktes i stor grad enten å vinne krigene eller å befeste den etablerte status. Både Frankrike, flere tyske allierte og England måtte oppgi sitt forsøk på å kontrollere Nederland<ref>Side 219–224, Konnert</ref>

==== Spania – Umoderne og desentralisert ====
Spania hadde tidligere vist seg ute av stand til å takle rikdom. Deres hær klarte ikke å hindre Nederlands fremvekst, og Nederlands langt mer moderne økonomiske og maritime kunnskap gjorde at de tok over mye av handelen spanjolene tidligere hadde kontrollert. Det skulle imidlertid gå langt verre. Det ble mindre sølv og færre til å grave det opp. Adelen, som andre steder hadde vært avgjørende i å få i gang handel gjennom store investeringer, var i Spania svært skeptiske til aktiviteten. Spania mistet Portugal, og kom etter trettiårskrigen inn i en krig med Frankrike, der de tapte store områder. Dyre kriger og dårlig økonomi førte til overbeskatning av bøndene, og flere av dem rømte til Sør-Amerika. Det var heller ikke særlig mye investering i forlagsvirksomheten som hadde gjort nederlenderne formuende.<ref>Side 225–336, Wiesner-Hanks</ref><ref>Side 201–202, Konnert</ref> Det hjalp heller ikke Spanias sak at de var styrt i realiteten av adelige som skapte et gammeldags og fragmentert land, mens kongen, den unge, sykelige og sannsynligvis innavlede [[Karl II av Spania|Karl II]] (1661–1700) ble ignorert. Landet ble paradoksalt nok samlet fordi de enkelte adelige forsto at et splittet Spania ville bli lett bytte for stormaktene når man skulle velge en ny monark fra et annet dynasti. Man kan snakke om at nettopp denne samlingen, rett før [[Den spanske arvefølgekrigen|den spanske arvefølgekrig]] (1701–1714), er den egentlige overgangen fra mange små landområder til ett samlet Spania.<ref>Side 208–209, Konnert</ref>

==== Skandinavia – duell ====
{{utdypende|den skånske krig}}
[[Fil:Swedish Empire (1560-1815) en2.png|mini|Sverige økte områdene sine markant på 1600-tallets andre halvdel.]]
Sverige hadde et godt utgangspunkt for å vokse i en tid der det var en fordel å være et samlet rike. Sverige hadde i sekstenhundretallets første halvdel samlet makten rundt kongen og hans råd, mye takket være Gustav Adolf og [[Axel Oxenstierna]] (1583–1654). Sveriges største utfordring var imidlertid hva de skulle gjøre med en dyr leiehær. På den ene siden hadde de bare leiehæren, på den annen side ble det dyrt å fortsette. I tillegg var Sverige ofte i kamp med Danmark-Norge. For Danmark-Norges del ble en del omfattende tap, så dramatiske at det i 1660 omtrent bare var København igjen som ikke var okkupert. Takket være nederlandsk flåte i Danmark og norsk hær i Norge, ble Sverige bekjempet. Imidlertid hadde adelen hadde skuffet så mye at [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] (1609–1670), som fortsatte å kjempe under beleiringen, lyktes i å innføre enevelde med folkets begeistring.<ref>Side 143–144, Lee</ref><ref>[https://nbl.snl.no/Frederik_3 Frederik 3] - Norsk Biografisk Leksikon</ref> Dessverre for hoveddelen av Danmarks og Norges befolkning var sønnen ikke like politisk dyktig, slik farens kompetente byråkrati forfalt under [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] (1646–1699).<ref>[https://nbl.snl.no/Christian_5 Christian 5] - Norsk Biografisk Leksikon</ref>

==== Sør-Europa for øvrig ====
Portugal fikk støtte av England til å erklære seg selvstendig fra Spania. Den engelske støtten sikret at de fikk normalisert forholdet til både Spania og Frankrike. Det ble senere oppdaget gull i Brasil, og bedre styre førte til at Portugal fikk en opptur mot slutten av århundret.<ref>[https://www.britannica.com/place/Portugal/Control-of-the-sea-trade#ref23770 Portugal - Control of the Sea Trade] - Britannica.com</ref>

De italienske bystatene var for lengst redusert i 1650. Fokuset hadde i større grad flyttet seg mot Atlanterhavet, slik at varer fra Østen kom via portugisiske, senere nederlandske og engelske skip. Denne transporten var langt billigere enn det bystatene tidligere hadde tilbydd. Ull- og silkeproduksjonen i Italia ble også utkonkurrert. Dette var en hard periode for et tidligere svært rikt område.<ref>Side 120–121, Cassina Wolff</ref>