Redigerer Storfyrstedømmet Finland (avsnitt)

=== Økonomisk politikk og utvikling ===
Fra [[1840-tallet]] førte den finske regjeringen en økonomisk politikk som virket i pro-russisk retning. For baron [[Lars Gabriel von Haartman]] – som var både senatselder og finansminister i etpar tiår – var målet å erstatte de svekkede økonomiske båndene til Sverige. Etter at Russland konverterte til sølvstandard bestemte Haartman at svenske penger skulle utgå av sirkulasjon, og den finske sentralbanken begynte å trykke egne rubler. I [[1856]] fikk han gjennomslag for utgraving av [[Saima kanal]], som muliggjorde handel med St. Petersburg og en mer eksportrettet sagbruksvirksomhet i det østre Finland. Jernbaner var Haartman derimot motstander av da spørsmålet ble reist i 1850-årene.<ref>Jutikkala, side 306-307.</ref> Fra [[1863]] gjenoppstod riksdagen, og tsarens makt over den økonomiske politikken begrenset seg til det utenrikspolitiske – han fastsatte [[toll]]en mens riksdagen fastsatte [[skatt]]ene.<ref>Jutikkala, side 331.</ref>

Det hersker bred enighet om at Finlands industrielle revolusjon startet i perioden 1860-80, stimulert av en rekke økonomisk-politiske reformer over et kort tidsrom. I [[1857]] ble et forbud mot [[Sagbruk|dampsag]]er i skogbruket fjernet, og allerede to år senere ble de første [[laug]]ene opphevet. Flere runder av anti-laugslovgivning fulgte de neste tiårene.<ref>Hjerppe, side 19.</ref> I [[1860]] innførte Finland sin egen valuta, en prosess som tok fem år å gjennomføre. Nyere forskning betoner likevel i større grad at Finlands økonomiske vekst startet i noe ulikt tempo i ulike bransjer, og at den industrielle revolusjon i landet neppe var så plutselig som den konsentrerte, politisk-økonomiske liberaliseringen skulle tyde på.<ref>Hjerppe, side 19-20.</ref> Det er dessuten klart at den økonomiske nedgangen på 1860-tallet fortsatte helt til [[1866]], men deretter ble den avløst av en meget sterk og langvarig vekst. Den internasjonale «jernbanekrisa» fra [[1875]] rammet landets produksjon, men rammet antakelig ikke skatteinntektene veldig hardt.<ref>Hjerppe, side 30-32.</ref>

Allerede fra [[1840-årene]] fikk Finland sin egen [[toll]]tariff uavhengig av Russland, og fikk innvilget [[toll]]frie kvoter og eller tollettelser på eksporten til Russland. Finland reduserte eller fjernet importtollen på varer fra Russland, og det ble inngått reviderte tollavtaler i 1859 og 1868. Fra vestlige land opprettholdt derimot Finland importtollen på industri- og ferdigvarer, for å beskytte egen produksjon. I oppgangstidene 1860-90 lettet vestlige land på sine tollsatser, noe som gavnet finsk eksport. Samtidig falt verdensmarkedsprisene, og siden finsk importtoll var satt på innførselens volum snarere enn deres verdi, medførte dette en stadig sterke tollbeskyttelse av finsk produksjon overfor utenlandske varer.

Som et resultat utgjorde importtollen hele 57 % av skatteinntektene i 1913, og utgjorde 20-40 % av prisen på mange varer (100 % på tobakk, 237 % på sukker). Finlands økonomiske politikk var altså på ingen måte liberalistisk. Fjerningen av innenlandske privilegier og handelshindre kom inntil tjue år senere enn tilsvarende liberalisering i Norge. Virkningen ble langsommere industrialisering, men mildere utslag av globale kriser.<ref>Hjerppe, side 153.</ref> Etter at Russland bygde opp sin egen [[metallindustri]] fra 1880-årene og [[papirindustri]] nærmere århundreskiftet, opplevde denne delen av finsk industri et handelstilbakeslag østover som ble forsterket av russiske tolløkninger fra [[1885]]. Eksporten opplevde en nedgangstid, og vestlige markeder ble deretter gradvis viktigere.

I [[1860]] kom 55 % av skatteinntektene fra direkte skatter, hvorav landskatt, formuesskatt og [[koppskatt]] var viktigst. Skattesystemet ble kraftig endret utover århundret ved at landskatten ble senket og formuesskatten fjernet, slik at de direkte skattene i [[1913]] bare stod for 6 % av skatteinntektene. I mellomtiden overtok [[importtoll]] som viktigste inntektskilde, og nådde 57 % av skatteinntektene i 1913. Herredskommunene kunne lenge innkreve skatt i form av arbeidsplikt, og helt fram til [[1920]] betalte enkelte bønder skatt i [[naturalia]], noe som gjorde det vanskelig å få oversikt over skatteinngangen.

Skatteinnkrevingen var likevel relativt moderne og dannet grunnlag for økonomisk analyse og statistikk. Økonomen K.E.F. Ignatius beregnet [[bruttonasjonalinntekt]]en i [[1882]] til 3,93 millioner finske mark, et anslag som har stått seg meget godt i senere studier. Følgende oversikt viser sammensettingen av BNP i Finland i 1882, etter Ignatius' anslag fra 1882 og en nyere studie gjennomført av Finlands sentralbank i 1989:<ref>Hjerppe, side 33.</ref>

{| class="wikitable"
|-
! BNI etter sektor 1882, 1000 FIM
! Ignatius' anslag 1882
! Hjerppes anslag 1989
|-
| Landbruk
| 1.870
| 1.777
|-
| <small>''Jordbruk''</small>
| <small>''1.060''</small>
| 
|-
| <small>''Husdyrhold''</small>
| <small>''810''</small>
| 
|-
| Skogbruk
| 700
| 610
|-
| Jakt og fiske
| 60
| 130
|-
| Industri og håndverk
| 800
| 621
|-
| Handel og transport
| 500
| 428
|-
| 
| 
| 
|-
| '''BNP, 1882'''
| 3.930
| 3.566
|}

Den mest interessante forskjellen er at Ignatius trolig undervurderte landbrukets økonomiske omfang fordi en del jordbruksarbeid ble mangelfullt beskattet eller beskattet i naturalia. Samtidig overdrev han trolig omfanget av industri, handel og transportvirksomhet i Finlands økonomi – den industrielle revolusjon var ikke kommet så langt som analyser utfra tilgjengelige skatteinntekter tilsa. Finland var framdeles et landbrukssamfunn, selv i sammenlikning med andre land i samtiden. Og mens industriens og handelens andel av BNI nærmet seg 30 %, var deres andel av sysselsettingen mindre.

Den økonomiske veksten skjøt fart fra andre halvdel av 1860-årene, men ble omkring første verdenskrig og den russiske revolusjon avløst av krisetider med sterk inflasjon. Tabellen nedenfor gjengir utviklingen i [[bruttonasjonalprodukt]] og den årlige økonomiske veksten i Storfyrstedømmet Finland:<ref>Hjerppe, side 43, 57, 192-229.</ref>

{| class="wikitable" 
|-
! År
! Befolkning
! BNP <small>1000 FIM,</small><br />''løpende priser''
! Privat konsum,<br />''løpende priser''
! Eksport,<br />''løpende priser''
! Import,<br />''løpende priser''
! ''BNP landbruk,''<br />''løpende priser''
! ''BNP industri,''<br />''løpende priser''
! ''BNP tjenester,''<br />''løpende priser''
! Vekst BNP/innb,<br />faste priser<br /><small>''= økonomisk vekst, %''</small>
! Kommentar
|-
|1820
|1 177 500
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| '''1820-1860'''
|align="right"|'''+0,98 %'''
|
|
|
| 
| 
|
|
|align="right"| '''''+ 0,4''''' 
|'''Svak industrivekst'''
|-
| 1860
| 1 747 000
| align="right"|3&nbsp;140
|align="right"|2&nbsp;308
|align="right"|269
|align="right"|380
|align="right"|''1&nbsp;893''
|align="right"|'' 232 ''
|align="right"|'' 487 '' 
|align="right"| - 0,7
|Reformer
|-
| 1865
| 1 843 000
|align="right"| 3&nbsp;534
|align="right"|2&nbsp;715
|align="right"|411
|align="right"|651
|align="right"|''2&nbsp;046  ''
|align="right"|'' 297 ''
|align="right"| '' 575 ''
|align="right"| - 1,5
|Nedgang 1861-65
|-
| 1870
| 1 769 000
|align="right"| 3&nbsp;727
|align="right"|2&nbsp;898
|align="right"|503
|align="right"|680
|align="right"|'' 2&nbsp;095 ''
|align="right"|'' 310 ''
|align="right"| '' 633 ''
|align="right"| + 2,5
|Krise 1867-70
|-
| 1875
| 1 913 000
|align="right"| 5&nbsp;026
|align="right"|4&nbsp;394
|align="right"|803
|align="right"|1&nbsp;455
|align="right"|'' 2&nbsp;824 ''
|align="right"|'' 532 ''
|align="right"| '' 903 ''
|align="right"| + 0,8
|Vekst 1870-75
|-
| 1880
| 2 061 000
|align="right"| 4&nbsp;725
|align="right"|3&nbsp;956
|align="right"|1&nbsp;129
|align="right"|1&nbsp;271
|align="right"|'' 2&nbsp;543 ''
|align="right"|'' 493 ''
|align="right"| '' 800 ''
|align="right"| - 1,1
|Krise 1876-82
|-
| 1885
| 2 209 000
|align="right"| 4&nbsp;966
|align="right"|4&nbsp;081
|align="right"|896
|align="right"|1&nbsp;082
|align="right"|'' 2&nbsp;569 ''
|align="right"|'' 531 ''
| align="right"|'' 899 ''
|align="right"| + 1,2
|Vekst 1882-90
|-
| 1890
| 2 380 000
|align="right"| 5&nbsp;954
|align="right"|4&nbsp;906
|align="right"|1&nbsp;402
|align="right"|937
|align="right"|'' 2&nbsp;909 ''
|align="right"|'' 786 ''
|align="right"| '' 1&nbsp;198 ''
|align="right"| + 4,6
|Nedgang 1890-93
|-
| '''1860-1890 '''
|align="right"|'''+1,03 %'''
|
|
|
| 
|
| 
| 
|align="right"| '''+ 1,2'''
| '''Industrivekst og kriser'''
|-
| 1895
|  2 500 000
|align="right"| 6&nbsp;647
|align="right"|4&nbsp;962
|align="right"|1&nbsp;315
|align="right"|1&nbsp;500
|align="right"|'' 3&nbsp;316 ''
|align="right"|'' 837 ''
|align="right"| '' 1&nbsp;247 ''
| align="right"|+ 4,4
| Sterk vekst 1893-98
|-
| 1900
| 2 656 000
|align="right"| 9&nbsp;704
|align="right"|8&nbsp;275
|align="right"|1&nbsp;915
|align="right"|2&nbsp;701
|align="right"|'' 4&nbsp;439 ''
|align="right"|'' 1&nbsp;519 ''
|align="right"| '' 2&nbsp;111 ''
|align="right"| + 3,9
| Uår 1899, krise 1900-03
|-
| 1905
| 2 773 000
|align="right"| 10&nbsp;867
|align="right"|8&nbsp;719
|align="right"|2&nbsp;467
|align="right"|2&nbsp;682
|align="right"|'' 4&nbsp;843 ''
|align="right"|'' 1&nbsp;769 ''
|align="right"| '' 2&nbsp;380 ''
|align="right"| + 1,0
|Krig med Japan 
|-
| 1910
| 2 943 000
|align="right"| 13&nbsp;315
|align="right"|11&nbsp;311
|align="right"|2&nbsp;881
|align="right"|3&nbsp;841
|align="right"|'' 5&nbsp;412 ''
|align="right"|'' 2&nbsp;393 ''
|align="right"| '' 2&nbsp;999 ''
| align="right"|+ 1,2
|Vekstperiode
|-
| 1913
|  3 036 000
|align="right"|  15&nbsp;967
|align="right"|13&nbsp;459
|align="right"|4&nbsp;018
|align="right"|5&nbsp;954
|align="right"|'' 6&nbsp;460 ''
|align="right"|'' 2&nbsp;852  ''
|align="right"| '' 3&nbsp;585 ''
|align="right"| + 4,6
|Sterk vekst
|-
| '''1890-1913'''
|align="right"|'''+1,14 %'''
|
|
|
|
|
|
|
|align="right"| '''+ 1,9'''
|'''Sterk industrivekst''' 
|-
| 1915 
|  3 096 000
|align="right"| 17&nbsp;282
|align="right"|16&nbsp;379
|align="right"|2&nbsp;229
|align="right"|5&nbsp;784
|align="right"|'' 6&nbsp;234 ''
|align="right"|'' 3&nbsp;493 ''
|align="right"| '' 4&nbsp;350 ''
|align="right"| - 5,7
|Første verdenskrig
|-
|1920
|3 148 000
|align="right"| 136&nbsp;660
|align="right"|114&nbsp;890
|align="right"|28&nbsp;960
|align="right"|36&nbsp;260
|align="right"|'' 60&nbsp;430 ''
|align="right"|'' 25&nbsp;450 ''
|align="right"| '' 30&nbsp;650 ''
|align="right"| + 10,5
| Sterk inflasjon
|-
| '''1913-1920'''
|align="right"|'''+0,52 %'''
|
|
|
|
| 
| 
| 
|align="right"| '''- 2,0'''
|'''Krise 1913-22, inflasjon 1918-21'''
|}

Den økonomiske veksten var beskjeden i 1860–90, men dette skyldes nedgangen i 1860–65 og i 1870-årene. Bak tallene skjuler det seg en markant, og kvalitativt ny veksttakt fra 1865–66 og ti år framover, som avløste førti år med nesten flat vekst i en økonomi hvor 90 % hadde vært sysselsatt på landsbygda.<ref>Hjerppe, side 31 og 41-42.</ref> Bak veksten lå også en langt sterkere befolkningsvekst fra 1860 enn tidligere, som la grunnlag for ny sysselsetting av billig arbeidskraft i nye vekstnæringer. Veksten var likevel ujevn, eksempelvis opplevde Finland først eksportnedgang under [[den amerikanske borgerkrigen]], avløst av det internasjonale tilbakeslaget i [[1866]], og i [[1867]] den siste hungerepidemien i fredstid i Europa.<ref name="Hjerppe, side 46">Hjerppe, side 46.</ref>

Gjentatte avlingsproblemer og en gradvis [[devaluering|depresiering]] (verdifall) av finske mark mot rubelen utover 1860-tallet ble avløst av den europeiske boomen i 1870–75, som også gavnet Finland sterkt. Den påfølgende krisa fra 1876 rammet finsk eksport hardt, og først i [[1882]] tok økonomien seg opp igjen. Resten av 1880-årene opplevde Finland hele 4 prosent årlig vekst, og etter en kortvarig krise i 1891–92 fortsatte en mer stabil og jevn vekstperiode frem til første verdenskrig. Importerte nedgangskonjunkturer inntraff riktignok ved århundreskiftet i Finland, på samme måte som i Norge og andre land. Problemer i russisk økonomi i 1899 smittet over på nabolandene i vest og gikk først over sent i [[1902]].