Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Sjøsamenes kamp for rett til fiske i fjordene ===
[[Fil:A view from the northeast coast of Kåfjorden, 2012 March.jpg|mini|[[Kåfjorden]] (Gáivuotna) hvor det er en stor sjøsamisk befolkning. Kåfjord kommune tilhører forvaltningsområdet for samisk språk, hvor norsk og samisk er likestilte språk. {{byline|Simo Räsänen}}]]

Sjøsamer i fjordstrøkene utgjør den største samiske befolkningsgruppen, mens reinsamer (fjellsamer) på Finnmarksvidda utgjør en mindre del.{{sfn|Fjellström|1985|p=17–21}} I kyst- og fjordstrøkene fra Tysfjord til Varanger var det konflikter om retten til fiske i de gode fiskefeltene fra 1960-årene og helt opp til 1990. I tidsrommet foregikk en nasjonal kamp om fiskeressursene, som førte til overfiske og kollaps av sildestammen, samt nedgang for lodde- og torskebestandene. I neste omgang ga dette større rift om fiskeressursene i fjordene. En konfliktlinje gikk mellom fjordfiskere med små og åpne båter og større båter drevet av heltidsfiskere. Sjøsamene var fjordfiskere og drev gjerne i kombinasjon med andre næringsveier, dermed kom deres tilpassingen under press. De store fiskebåtene brukte aktive redskaper som trål og snurrevad. De lokale fiskerlagene ville ha strengere regulering, blant annet argumenterte de med at bunnsleperedskaper ødelegger gytebestandene av fisk.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=394–399}} 

Siden 1960 har mange sjøsamer forlatt fiskeryrket, mens noen har skaffet seg større båter for å drive havfiske.{{sfn|Berg|2003|p=123–125}} NRK Brennpunkt dokumenterte i 2009 at rundt 75 % av alle fjordfiskere hadde forlatt fiskeryrket.<ref name=Sjø>{{Kilde avis  |url = http://www.e-pages.dk/morgenbladetno/400/ |tittel = – Sjøsamene bør ta staten til retten | avis = Morgenbladet | byrå = |fornavn = Pål | etternavn = Velo | dato = 26. august 2022 | type = reportasje | besøksdato = 21. februar 2023 }}</ref>

[[Kystfiskeutvalget for Finnmark]] ga ut sin innstilling NOU 2008: 5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark», hvor det ble anbefalt at personer i kyststrøkene i Finnmark hadde en spesiell rett til fiske utenfor kysten. De skulle ha rett til fiske til eget bruk, begynne med fiskeri som næring og ha rett til en fangstmengde som kunne danne grunnlag for egen husholdning, enten som del av mangesysleri eller som eneste inntekt. Imidlertid ble rettighetene i den endelige loven mindre omfattende, men det ble blant annet gitt en egen kystfiskekvoter for fiskere bosatt i sjøsamiske områder og rett til fiske som ville drive i mindre skala.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=424–426}}