Redigerer Portugisisk (avsnitt)

== Fonologi ==
I likhet med fransk er portugisisk kjent for sin kontrastive bruk av nasale lyder og det store antallet diftonger. Europeisk portugisisk har ni enkle ikke-nasale [[vokal]]fonemer, brasiliansk portugisisk har syv. Begge variantene har fem enkle nasale vokalfonemer, ti orale og fire nasale diftongfonemer. Det finnes nitten [[konsonant]]fonemer.

Europeisk portugisisk skiller seg fra dialektene i Brasil og de tidligere portugisiske koloniene med en tydelig [[velarer|velarisering]] som påvirker vokaler like mye som konsonanter. Vokaler gjøres mer åpne og sentraliserte, noe som gir uttalen et distinkt slapt drag som finnes i både hverdagslig og formell tale, og ofte resulterer i en fullstendig reduksjon av vokaler.

=== Konsonanter ===
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-family: Arial Unicode MS, Lucida Sans Unicode"
|+caption | '''Konsonanter i portugisisk'''
|-
!
! colspan="2" | [[Bilabialer]]
! colspan="2" | [[Labiodentaler|Labio-<br />dentaler]]
! colspan="2" | [[Dentaler]]
! colspan="2" | [[Alveolarer]]
! colspan="2" | [[Postalveolarer|Post-<br />alveolarer]]
! colspan="2" | [[Palataler]]
! colspan="2" | [[Velarer]]
! colspan="2" | [[Uvularer]]
|- align=center
|[[Plosiv]]er
| {{IPA|p}}
| {{IPA|b}}
| colspan="2" |
| {{IPA|t}}
| {{IPA|d}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| {{IPA|k}}
| {{IPA|g}}
| colspan="2" |
|- align=center
|[[Nasal]]
| colspan="2" | {{IPA|m}}
| colspan="2" |
| colspan="2" | {{IPA|n}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" | {{IPA|ɲ}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|- align=center
|[[Frikativ]]er
| colspan="2" |
| {{IPA|f}}
| {{IPA|v}}
| colspan="2" |
| {{IPA|s}}
| {{IPA|z}}
| {{IPA|ʃ}}
| {{IPA|ʒ}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| 
| {{IPA|ʁ}}
|- align=center
|[[Flapp]]
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" | {{IPA|ɾ}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|- align=center
| [[Lateral]]e<br />[[approksimanter]]
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" | {{IPA|l}}
| colspan="2" | 
| colspan="2" | 
| colspan="2" | {{IPA|ʎ}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|}

* I europeisk portugisisk uttales {{IPA|/b, d, g/}} som [[plosiver]] bare når de forekommer i begynnelsen av et ord.
Etter vokaler uttales de som [[frikativer|frikativene]] {{IPA|[β, ð, ɣ]}}. I brasiliansk portugisisk uttales disse konsonantene alltid {{IPA|[b, d, g]}}.
* I de fleste brasilianske dialekter blir {{IPA|/d/}} og {{IPA|/t/}} [[affrikater]] før {{IPA|[i]}} ({{IPA|/i/}} eller ubetont {{IPA|/e/}}) og uttales tydelig som {{IPA|[tʃ]}} og {{IPA|[dʒ]}}.
* I europeisk portugisisk blir {{IPA|/l/}} vanligvis velarisert, {{IPA|[ɫ]}}.
* I brasiliansk portugisisk uttales {{IPA|/l/}} som {{IPA|[w]}} når de kommer til sist i en stavelse.
* I ulike dialekter kan {{IPA|/ʁ/}} uttales {{IPA|[ʁ]}} (vanligvis ikke i brasiliansk portugisisk), {{IPA|[h]}} eller {{IPA|[x]}}. I brasiliansk portugisisk uttales {{IPA|/ɾ/}} vanligvis likt når den kommer sist i en stavelse.

=== Vokaler ===
[[Fil:European Portuguese vowel chart.png|frame|Tabell over vokaler i portugisisk slik det snakkes i Lisboa.]]

Den europeisk-portugisiske {{IPA|/ɯ/}} transkriberes tradisjonelt som en lukket, sentral vokal {{IPA|[ɨ]}}, men beskrives mer dekkende som en noe sentralisert lukket bakre vokal, {{IPA|[ɯ̈]}}. {{IPA|[ʏ]}} før visse /u/ forekommer i dialektene i [[Porto Alegre]], [[Castelo Branco]], [[Algarve]] ([[Barlavento]]-området) og [[São Miguel]]. [ø] forekommer på São Miguel, for eksempel i boi [bø] (okse).

=== Betoning ===
Portugisisk har [[leksikalsk betoning]], som kan være den eneste særskilte egenskapen i minimale par:
:''{{Språk|pt|falaram}}''<!--IPA needed--> («de snakket») i forhold til ''{{Språk|pt|falarão}}''<!--IPA needed--> («de kommer å snakke»; EP og BP)
:''{{Språk|pt|dúvida}}'' {{IPA|[ˈduvidɐ]}} («tvil») i forhold til ''{{Språk|pt|duvida}}'' {{IPA|[duˈvidɐ]}} («han tviler»; EP og BP)
:''{{Språk|pt|ouve}}'' {{IPA|['ouvi]}}<!--CHECK THE IPA--> («han hører») i forhold til ''{{Språk|pt|ouvi}}'' {{IPA|[ou'vi]}}<!--CHECK THE IPA--> («jeg hørte»; bare i BP)
:''{{Språk|pt|túnel}}'' {{IPA|['tunɛl]}} («tunell») i forhold til ''{{Språk|pt|tonel}}'' {{IPA|[tu'nɛl]}} («vintønne»; bare i EP)

Den primære betoningen kan falle på en av de tre siste stavelsene i ordet, men faller oftest på en av de to siste. I europeisk portugisisk faller sekundær betoning på stavelser med diftonger når den primære betoningen ligger en annen plass i ordet. Det finnes en ufullstendig korrelasjon mellom betoningens posisjon og sluttvokalen, eksempelvis er den siste stavelsen vanligvis betont når den inneholder en nasal lyd eller en diftong, eller en åpen vokal. Portugisiske rettskrivningsregler utnytter denne korrelasjonen for å minske antallet diakritiske tegn.

=== Prosodi ===
Betoning og intonasjon i fraser er viktig i portugisisk, og her er det betydelige forskjeller mellom dialektene. Det finnes seks dynamiske tonemønstre som påvirker hele fraser, og avhenger av talerens sinnsstemning og intensjon sågar som undertone, ettertrykk, reservasjon og så videre. Som i de fleste romanske språk uttrykkes spørsmålssetninger gjennom en markant toneforhøyning i slutten av setningen.