Redigerer Napoléon Bonaparte (avsnitt)

=== Eksil på Elba ===
Etter Fontainebleau tvang de allierte ham til å dra i eksil til [[Elba]], en liten øy i Middelhavet øst for Korsika og rett utenfor Italias vestkyst. De lot ham beholde keisertittelen, men hans keiserdømme var avgrenset til denne lille øya. På vei til Elba ble han utsatt for et mordforsøk som mislyktes.

Den eneste av hans søsken som besøkte ham på Elba, var lillesøsteren [[Pauline Bonaparte]], hengiven og tro som alltid.

I Frankrike hadde nå rojalistene overtatt og innsatt kong [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]]. På Elba ble Napoleon bekymret over sin kones og sin sønns skjebne – de var falt i østerrikernes hender. Den franske regjering nektet å betale noe for Napoleons underhold, og han snappet opp rykter om at han snart skulle forvises til en fjern øy i Atlanterhavet. Dessuten var han vel orientert om franskmennenes økende misnøye med den nyinnsatte rojalistiske regjeringen. Ludvig XVIII var ingen populær konge. Basert på sin antagelse om at folket ønsket ham tilbake, forlot han Elba den 26. februar 1815 og var tilbake på fastlandet den 1. mars. Kongen sendte tropper for å stanse ham. Napoleon gikk rett og slett ut av sin vogn, gikk soldatene i møte og sa: «''Dersom noen mann skulle ønske å skyte sin keiser, la ham gjøre så''». Soldatene fulgte ham så til Fontainebleau. Her ble han den 20. mars mottatt av enorme folkemengder som hilste hans gjenkomst med begeistring.<ref name="mohr-65-s203">{{Harvnb|Mohr|1965}}, s. 203</ref> Hans triumfferd mot hovedstaden ble ledsaget av en regulær hær som var vokst til 140&nbsp;000 mann og en styrke frivillige med om lag 200&nbsp;000 mann.

[[Fil:Jean Auguste Dominique Ingres 016.jpg|thumb|Napoléon som førstekonsul [[1803]]]]