Redigerer NSB Biltrafikk (avsnitt)

===Deltakelse i andre selskaper og trafikk===
I 1928 fremmet distriktssjefen i Bergen jernbanedistrikt forslag om at Statsbanene sammen med [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] (HSD) og eventuelle andre interessenter skulle etablere et aksjeselskap for rutebildrift på den nyåpnede fjellveien mellom [[Eidfjord]] og [[Haugastøl stasjon|Haugastøl]] for å tilby kombinerte reiser med [[Bergensbanen]] til turistene som kom med de «flytende hotellene» ([[cruiseskip]]ene) som hadde begynt å innta de vestlandske fjordene. Dette møtte sterk motstand lokalt, der man i nesten ti år hadde kjørt lokale bilruter med tap i påvente av at veien til Haugastøl skulle åpne. Statsbanene på sin side hevdet rett til å drive rutebildrift på veien siden den var statsfinansiert, og en tredjedel var finansiert av Statsbanene. Ved avstemning i Stortinget i 1929 ble forslaget ikke vedtatt.<ref name="dok2-1929" /> I 1931 kom distriktssjefen i Bergen igjen med et forslag om å opprette bilrute i forbindelse med en nybygd vei. Denne gangen var det strekningen mellom [[Garnes|Tunes]] og [[Trengereid]], en strekning der kun toget hadde trafikkert tidligere, som ble utbygd. Mens det tidligere hadde vært små bilruter som kjørte hver sin korte strekning, ønsket man å ha en sammenhengende rute helt fra [[Bergen]] til [[Norheimsund]] og [[Øystese]] i Hardanger. 22. juni 1933 ble aksjeselskapet [[Bergen-Hardanger Billag]] (BHB) etablert med NSB som største aksjonær med to tredjedeler av aksjene, mens den øvrige tredjedelen ble delt likt mellom HSD, ''Bergens Automobil-Vognmandsforening'' og ''Norheimsund-Øystese Bilcentral''. Ruten ble startet 1. juli samme år.<ref name="st-prp-63-1932" /><ref name="st-med-9-1935" /> I 1965 ble NSB også med på eiersiden i selskapet [[Bergen-Dale-Voss Billag]], og fra 1. januar 1978 ble all aktiviteten i dette selskapet, BHB og [[Voss-Stalheim-Gudvangen Automobillag]] overført til det nystartede selskapet [[Bergen-Hardanger-Voss Billag]] (BHV), der NSB fortsatt var største eier foran HSD. I mai 1997 solgte NSB alle sine aksjer i BHV til HSD.<ref name="nsb1997-05-15" />

I 1955/56 kjøpte Statsbanene 15 aksjer i ''Midtre Gauldal Billag A/S'', en av forløperne til [[Gauldal Billag]] som ble stiftet i 1964.<ref name="st-prp-1-1957" /> Aksjeposten ble solgt i løpet av 90-tallet. 1. mai 1959 ble NSB medeier i sammenslutningen [[Hadeland Bilselskap]], der ruta Jaren–Røykenvik–Hov i Land ble innlemmet.<ref name="st-prp-1-1961-62" /><ref name="årsrapport1959" /> 1. mai 1961 ble [[Østfold Bilruter]] opprettet som et nytt aksjeselskap med NSB som majoritetseier. Selskapet overtok NSBs ruter i Mysen- og Ørjeområdet og ''Indre Østfold Bilruter A/L''.<ref name="st-prp-1-1962-63" />

1. mai 1975 gikk NSB inn i det nystartede [[Stavanger og Omegn Trafikkselskap]] (SOT) med en av rutene i byen, og fikk med det en aksjepost i selskapet på 3&nbsp;%.<ref name="st-prp-152-1975-76" /><ref name="årsrapport1975" /> På et senere tidspunkt overtok NSB også en mindre aksjepost i [[Sokndal Bilruter]], men denne ble solgt i 1990.<ref name="årsrapport1990" /> Aksjeposten i SOT ble solgt noe senere. 1. juli 1975 fikk NSB en eierandel i [[Hallingdal Billag]] på 19&nbsp;% som kompensasjon for at man overlot noen ruter og rutebilanlegg i Hallingdal til selskapet.<ref name="st-prp-174-1974-75" /><ref name="årsrapport1975" /> I 1990 solgte NSB seg ut av selskapet.<ref name="årsrapport1990" />

1. januar 1985 ble [[Ålesund Bilruter]] etablert med rutene til Ålesundruta, Landes Rutebiler og Øvrevolls Rutebiler. I det nye selskapet eide NSB 50&nbsp;%, mens [[Ålesund kommune]] og [[Møre og Romsdal fylkeskommune]] eide 25&nbsp;% hver.<ref name="årsrapport1985" /> I 1986 gikk NSB inn som eier i [[Aust-Agder Trafikkselskap]], som var en videreføring av rutebilaktivitetene i det som fram til da var [[Arendals Dampskibsselskab]].

I andre halvdel av 90-tallet ble flere rutebilselskaper kjøpt opp og videreført som datterselskaper. I mai 1996 ble en eierandel på 95,4&nbsp;% i [[Helgeland Bilruter]] i [[Mosjøen]] overtatt,<ref name="årsrapport1996" />, i april 1997 ble [[Bjerkreim Bilselskap]] i [[Vikeså]] overtatt, i januar 1998 ble ''O. Johansens Bilruter AS'' i Horten overtatt, 1. mai 1998 ble [[Øst-Telemark Automobilselskap]] og [[TIMEkspressen]] på Notodden overtatt,<ref name="nsb1998-04-23" /> og i oktober 1999 ble [[Drammen og Omegn Busslinjer]] overtatt.<ref name="nho2014" />

[[Fil:N.S.B. buss FB-59-043-B1-07 01 1.jpg|mini|''Europabus'' med amfigulv i Trondheim i 1959. 1956 Scania-Vabis B71 med Lier-karosseri, opprinnelig levert til Urskog–Hølandsbanens bilruter.{{Byline|Klaus Forbregd}}]]
====Europabus====
Fra 1952 kjørte Statsbanene sommerruter under navnet ''Europabus'' i samarbeid med de svenske selskapene SJ Buss og Linjebuss. Europabus ble kjørt med flotte turbusser, ofte med amfigulv, sånn at alle kunne se framover. I tillegg hadde enkelte av dem av- og påstigning via dør helt bak i hekken, for å fungere både i Norge og i Sverige, hvor det fortsatt var [[venstrekjøring]]. De norske Europabus-rutene gikk på strekningene Oslo – Larvik og Oslo – [[Göteborg]] ([[Malmö]]), mens de svenske selskapene hadde ruter nedover på kontinentet.<ref name="årsrapport1953" /><ref name="årsrapport1954" /> Senere har det også blitt kjørt Oslo – [[Karlstad]] – [[Stockholm]] og Trondheim – [[Storlien]] – [[Östersund]] i samarbeid med SJ Buss.<ref name="årsrapport1960" /> Fra 1963 ble disse rutene tatt ut av Europabus.<ref name="årsrapport1963" />

====Norwegian Fjord Line====
Fra rundt 1960 kjørte man også en turistrute mellom Oslo og Bergen under navnet ''Norwegian Fjord Line'' i samarbeid med blant annet Bergen–Hardanger Billag, [[Voss-Stalheim-Gudvangen Automobillag]] og [[Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap]].<ref name="årsrapport1960" />

====Grenland Buss AS====
I 1993 kjøpte NSB 85&nbsp;% av aksjene i [[Ødegaardens Bilruter]] i [[Bamble]] med 33 busser og 44 ansatte.<ref name="årsrapport1993" /> I juni 1995 kjøpte NSB alle aksjene i ''Kjell Lindhjem AS'', som igjen hadde datterselskapet [[BO-bussene|BO-Bussene]] med trafikk i Skien og [[Porsgrunn]].<ref name="årsrapport1995" /> I januar 1996 ble resten av aksjene i Ødegaardens Bilruter kjøpt opp, og 15. november 1997 ble selskapet fusjonert med BO-Bussene til ''Grenland Buss AS''. I januar 1998 overtok Grenland Buss selskapet ''Ringsjø & Sønn Bilruter A/L'' i [[Langesund]].<ref name="nho2014" />

====Ringeriksbuss AS====
I 1994 kjøpte NSB 85&nbsp;% av aksjene i [[Engeseth Busslinjer]] på Hønefoss.<ref name="årsrapport1994" /> I juli 1996 kjøpte NSB resten av selskapet, og i januar 1997 også [[Valdresbussen]].<ref name="nsb1997-01-31" /> 1. juli 1998 fusjonerte selskapene til ''Ringeriksbuss AS''.<ref name="nho2014" />