Redigerer Khazarer (avsnitt)

==Senere henvisninger til khazarene==
Det er uenighet om tidsrommet og den geografiske utstrekningen av khazarstatene som fulgte [[Svjatoslav I av Kiev|Svjatoslav]]s angrep på Atil i 967/9, eller til og med om slike stater i det hele tatt eksisterte. Khazarene kan ha beholdt kontroll over enkelte områder i Kaukasus i ytterligere to århundrer, men spredte historiske nedtegnelser gjør dette vanskelig å si noe sikkert om.

Tegn på senere khazarstater er blant annet det faktum at Svjatoslav ikke okkuperte Volgabassenget etter at han hadde lagt Atil øde, og at han dro forholdsvis fort videre for å sette igang felttoget i [[Bulgaria]]. Den permanente erobringen av Volgabassenget ser ut å ha blitt overlatt til senere bølger av steppefolk som bl.a. [[kiptsjaker|kiptsjakene]].

===Jødiske kilder===
Et brev på hebraisk, datert  [[Jødisk kalender|Anno mundi 4746]] ([[985]]–[[986]] e.Kr.) henviser til «vår herre David, khazarprinsen» som bodde i [[Taman]]. Brevet forteller at denne David hadde besøk av sendemenn fra Kiev-russerne for å ta opp religiøse spørsmål. Dette kan settes i forbindelse med Vladimirs konvertering til jødisk tro som fant sted i det samme tidsrommet. Taman var et Kiev-russisk fyrstedømme rundt [[988]] slik at denne etterfølgerstaten (hvis det var det den var) kan ha blitt fullstendig overvunnet. Ektheten i dette brevet, [[Mandgelis dokumentet]], er for øvrig blitt betvilt av forskere som [[Douglas Morton Dunlop]].

Abraham ibn Daud, en spansk rabbi som levde på [[1100-tallet]], forteller at han møtte rabbinerstudenter i [[Toledo]] som var khazarer, og at de fortalte ham at «restene av dem er av rabbinernes tro». Denne referansen antyder at noen khazarer beholdt etnisk om ikke politisk selvstendighet i hvert fall i to hundreår etter plyndringen av Atil.

[[Petachiah fra Regensburg]], en rabbi og reisende fra 1200-tallet forteller fra en reise gjennom «Khazaria» som ellers inneholdt få detaljer om innbyggerne, at de levde i trøstesløshet og evig sorg.

Han berettet senere:

:''«Mens jeg var i Baghdad så jeg ambassadører fra kongen av [[Meshech]] og fra Magog'' (en kristen middeladerforfatter som sa at khazarene bodde i landet [[Gog og Magog]]) ''omkring ti dagsreiser derfra. Landene strekker seg så langt som de mørke fjellene (en betegnelse'' som ofte ble brukt for å beskrive Kaukasus). ''På den andre siden av De mørke fjellene er sønnene til [[Jonadab]], sønn av Rechab'' (en embetsmann i hoffet til kong [[Josiah]] i [[Judea]]). ''En engel åpenbarte seg i en drøm for Meshechs syv konger, og bød dem å gi opp lover og statutter og ta i mot lovene til Moses, sønn av Amram. Hvis ikke, truet han dem med å legge landet øde. Imidlertid, drøyet de inntil engelen tok til å legge landet deres øde. Da kongene i Meshech og alle innbyggerne i landene deres ble omvendt, sendte de sitt overhode til akademiet'' (det vil si [[Gaon]] av Sura eller [[Pumbedita]]) ''en anmodning om å sende noen disipler av de vise. Enhver disippel som er fattig går dit for å undervise dem i lovene Babylonsk Talmud. Fra landet Egypt reiser disipler dit for å studere. Han så ambassadørene besøke profeten  [[Esekiel]]s grav...»''

Beretningen om omvendelsen av de syv kongene i «Meshech» er svært lik beretningen om omvendelsen av khazarene som gis i [[Kuzari]] og  Khazar-korrespondansen og kong Josefs svar. Det er mulig at Meshech er en henvisning til khazarene, eller til et eller annet judafisert fyrstedømme som lå under deres innflytelse. Argumenter som talte mot denne muligheten inkluderer henvisningen til «syv konger» (selv om dette, i sin tur, kan referere til syv etterfølgerstammer eller småfyrstestater).

===Muslimske kilder===
[[Ibn Hawqal]] og [[al-Muqaddasi]] viser til Atil etter 969, i det de antyder at byen kan ha blitt gjenoppbygget. [[Abu Rayhan Biruni]] (på midten av [[1000-årene]]) som berettet at Atil lå i ruiner, nevner ikke den senere byen [[Saqsin]] som ble reist like ved. Det er mulig at det nye Atil ikke ble ødelagt før i det [[11. århundre]]. Selv om man antar at al-Biruni's beretning ikke har feil tidangivelse, er det ingen bevis for at det "nye" Atil ble befolket av khazarer heller  enn [[petsjenger]] eller en annen stamme.

[[Ibn al-Athir]] som skrev rundt [[13. århundre|1200]], beskrev "overfallet på Fadhlun som kurderne mot khazasarene". Kurderen Fadhlun er blitt identifisert som [[al-Fadhl ibn Muhammad]] [[Shaddadid|al-Shaddadi]], som hersket over [[Arran (Azerbaijan)|Arran]] og nedre deler av [[Aserbajdsjan]] i [[1030-årene]]. Ifølge beretningen angrep han khazarene, men måtte flykte da de la seg i bakhold og drepte 10,000 av hans menn. To av de store ekspertene på eurasiske nomader, [[Josef Markwart|Marquart]]<!--stavingen av navnet ble endret i 1922--> og [[Vasily Bartold|Barthold]], bestrider denne beretningen. Marquart var av den oppfatning at tilfellet henviser til noen etterkommere av khazarene som hadde gått tilbake til hedensk tro og nomadeliv. Barthold (og senere, Kevin Brook), inntok en mye mer skeptisk holdning til beretningen, og sa at ibn al-Athir må ha referert til georgiere eller abkhaziere. Der finnes ingen bevis som kan stadfeste dette, enten det er på den ene eller andre måten.

===Kiev-russiske kilder===
Ifølge ''[[Nestorkrøniken]]'' var khazarjøder til stede i 986 ved [[Vladimir I av Kiev|Vladimir]]s disputt for å ta stilling til eventuell religion for Kiev-russerne. Enten dette var jøder som hadde slått seg ned i Kiev, eller sendebud fra en eller annen gjenværende jødisk khazar-stat, er uklart. Hele begivenheten er av noen få forskere ansett å være fabrikkert, men henvisningen til khazarjøder (etter at khaganatet var ødelagt) er fremdeles relevant. [[Heinrich Graetz]] hevdet at de var jødiske misjonærer fra Krim, men har ikke fremskaffet kilder for denne påstanden.

I [[1023]] forteller ''[[Nestorskrøniken|Primær-krøniken]]'' at Mstislav (en av Vladimirs sønner) marsjerte mot sin bror Jaroslav med en hær som inneholdt «khazarer og kasoger». Kasoger var et tidlig [[Sirkasser]]folk. «Khazarer» i denne sammenhengen er ansett av de fleste å være ment i betydningen «beslektet med», men andre har spurt seg hvorfor beretteren skriver «khazarer og kasoger», når «khazarer» ville vært tilstrekkelig om det hadde betydd at det dreide seg om folk som var nær beslektet med khazarene. Selv om referansene er rettet direkte mot khazarene, følger det nødvendigvis ikke direkte av det at der virkelig eksisterte en khazarstat på denne tiden. Det kunne meget vel ha vært khazarer under russisk styre.

Det ble fortalt om en prins fra Kiev kalt [[Oleg av Tjernigov|Oleg]] (som ikke må forveksles med [[Oleg av Kiev]]) som ble bortført av «khazarer» i [[1078]] og sendt til [[Konstantinopel]]. De fleste forskere tror riktignok at det dreier seg om en henvisning til kipsjakene eller andre steppefolk som dengang hersket over den pontiske regionen. Under erobringen av [[Tmutarakan]] i [[1080-tallet]] ga Oleg seg selv tittelen «Arkon av Khazaria».

===Bysantiske, georgiske og armenske kilder===
[[Kedrenos]] dokumenterte et felles angrep på khazarstan [[Kertsj]], som var under [[Georgius Tzul]]s herredømme, ved bysantinerne og russerne i [[1016]]. Det følgende år [[1016]], er der tvetydige henvisninger i østlige kristne kilder til khazarene «tyrkere». Før den tid hadde gamle romere kalt dem «skytere»). Jødiske khazarer blir også nevnt i en georgisk beretning som en gruppe som hadde bebodd [[Derbent]] sent på 1100-tallet.

I det minste hadde en bysantinsk kilde fra 12. århundre henvist til stammer som praktiserte [[Moseloven]]e og som bodde på [[Balkan]]. (Se [[Khalyziaere]].) Forbindelsen mellom denne gruppen og khazarene blir avvist av de fleste moderne forskere.

===Vestlige kilder===
På 1300-tallet ga [[Giovanni di Plano Carpini]], en pavelig utsending ved hoffet til [[mongol]]enes khan [[Guyuk]], ein innberetning til Vatikanet som omfattet en liste over de nasjoner som mongolene hadde erobret. Blant dem som stod oppført blant stammene i Kaukasus, på den Pontiske steppe og i den kaspiske reionen, var «[[brutakhi]]ene, som er jøder». Brutakhienes identitet er uklar. Giovanni skrev senere om brutakhiene at de barberte hodene sine. Selv om Giovanni omtalte dem som tyrkisk-[[kiptsjaker]], ''kan'' de ha vært etterkommere av khazarfolket. På den andre siden kan det dreie seg om kiptsjaker som hadde konvertert til jødedommen (kanskje tilknyttet [[krimsjak]]ene eller [[Krim-karaitter|Krim-karaittene]]).