Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

==== ''Et dukkehjem'' ====
[[Fil:Et dukkehjem. Skuespil i tre akter - no-nb digimanus 78532-9.jpg|miniatyr|''[[Et dukkehjem]]'' fra Nasjonalbibliotekets manuskriptsamling.]]
[[Fil:A Doll's House (1922) - 14.jpg|miniatyr|Reklame for den amerikanske stumfilmen [[Et dukkehjem (1922)|''Et dukkehjem'' (1922)]]]]
{{Utdypende artikkel|Et dukkehjem}}
''[[Et dukkehjem]]'' kom to år etter i [[1879]] og er Ibsens mest berømte stykke. Nora og Torvald lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap helt til Nora får demonstrert Torvalds kynisme og forlater ham og deres tre barn for å finne sin egen vei til modenhet. Torvald representerer den konservative borgermoralen, Nora den frie vilje og individets rettigheter.

''Et dukkehjem'' blir ofte tolket som Ibsens viktigste innlegg i debatten om [[Kjønn|kvinnerettigheter]] og har lenge blitt hyllet av [[feminister]] som et stort bidrag til [[kvinnefrigjøring]]en. Ibsen selv sa senere at han ikke hadde tenkt spesielt på kvinnefrigjøring da han skrev, men på menneskefrigjøring. Samtidig satte han stor pris på den støtten han fikk fra de radikale kvinneorganisasjonene, deltok gjerne på tilstelninger de laget til ære for ham og snakket blant annet om kvinnefrigjøring i den eneste politiske talen han holdt da han kom tilbake til Norge.{{Citation needed}}

Sammenlignet med ''Samfundets Støtter'' har dette stykket færre rollefigurer, noe som gjør stykket strammere, og ikke en lykkelig slutt. Protester mot stykkets slutt fra en kjent tysk skuespillerinne gjorde riktignok at Ibsen i 1880 skrev en alternativ slutt for henne, der Nora ''ikke'' går, men blir hos mann og barn, under protest. Mangelen på opphavsrettslig beskyttelse for norske åndsverk i Tyskland gjorde at tyskerne kunne endre Ibsens skuespill om de ønsket – og det skulle vise seg at flere tyske teatre satte opp ''Et dukkehjem'' med andre sluttscener enn den Ibsen opprinnelig hadde skrevet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.gbm.no/ibsenmuseet/no/artikler/naar-leken-tar-slutt-i-et-dukkehjem/|tittel=Når leken tar slutt i et dukkehjem|besøksdato=2024-03-27|verk=www.gbm.no|forlag=Grimstad Bys Museer|sitat=I 1880 skrev nemlig Henrik Ibsen en alternativ slutning hvor Nora blir hos sin mann. Hvordan kunne det ha seg? Og hvorfor gjorde han det? [---] Da stykket ble satt opp i Tyskland de første gangene, skjedde det med endret slutning. Både byteatrene i Flensburg og i Kiel (premiere 6. februar og 24. februar 1880) brukte alternativ slutning. Flere andre oppsetninger i Tyskland fulgte den samme linjen. Ibsen var maktesløs og måtte se på det som skjedde, uten å kunne gripe inn.}}</ref> Derfor redegjorde Ibsen selv i et brev for at han hadde fryktet i forkant og deretter erfart at flere nordtyske teatre laget sine egne versjoner av sluttscenen, og derfor hadde han selv skrevet den alternative avslutningen, noe han karakteriserte slik:<blockquote>«Denne forandring har jeg til min oversætter selv betegnet som «en barbarisk voldshandling» imod stykket. Det er altså aldeles imod mit ønske, når der gøres brug af den; men jeg nærer det håb, at den ikke vil blive benyttet ved ret mange tyske theatre.»<ref name=":2" /></blockquote>Stykket ble en umiddelbar suksess. På et tidspunkt spilte fem teatre i Berlin stykker av Ibsen samtidig. Etter Berlin ble det satt opp i mange land i Europa og Nord-Amerika, og bidro til å gjøre Ibsen verdensberømt.

Temaet, at en gift kvinne kan bli nødt til å gå fra mann og barn for å vinne sin personlige og moralske frihet, er det mest lett forståelige som Ibsen noen gang tok opp. Det har bidratt til å gjøre dette stykket til et av verdens mest spilte, med oppsetninger også i land og kulturer der mange av Ibsens andre stykker er vanskeligere tilgjengelige. ''Et Dukkehjem'' er også filmet mange ganger.