Redigerer Fransk (avsnitt)

==Grammatikk==
:''Fordypende artikkel: [[Fransk grammatikk]]
===Pronomen===
====Personlige og refleksive pronomen====
{| class="wikitable"
! colspan="4" align="center" |Uselvstendige
!Selvstendige
!
|-
!Subjekt
!Direkte objekt
!Indirekte objekt
!Refleksiv form
!
!Norsk subjekt
|-
|je, j'
|me, m'
|me, m'
|me, m'
|moi
|jeg
|-
|tu, t'
|te, t'
|te, t'
|te, t'
|toi
|du
|-
|il
|le, l'
|rowspan="3"|lui
|rowspan="3"|se, s'
|lui
|han
|-
|elle
|la, l'
|elle
|hun
|-
|on
|le, l'
|soi
|man/en, vi
|-
|nous
|nous
|nous
|nous
|nous
|vi
|-
|vous
|vous
|vous
|vous
|vous
|dere, De (høflighetsform)
|-
|ils
|rowspan="2"|les
|rowspan="2"|leur
|rowspan="2"|se, s'
|eux
|de
|-
|elles
|elles
|de
|}

* ''Ils'' og ''elles'' har begge betydningen ''de''. ''Elles'' brukes for substantiv som har hunnkjønn, mens ''ils'' brukes for substantiv som har hannkjønn. Dersom et pronomen erstatter en gruppe substantiv som både har hannkjønn og hunnkjønn, brukes ''ils''. 
*: Eksempel: 
*:: As-tu envoyé '''les lettres'''? Oui, '''elles''' ont été envoyées. [a.ty ã.vwɑ.je.le.lɛtʁ – wi.ɛl.z‿ɔ̃.t‿ete.ã.vwɑ.je]
*:: Har du sendt brevene (lettre (f))? Ja, de har blitt sendt. 
*:: As-tu envoyé '''les lettres''' et '''les paquets'''? Oui, '''ils''' ont été envoyés. [a.ty.ã.vwɑ.je.le.lɛ.tʁ‿e.le.pa.ke – wi.il.z‿ɔ̃.t‿ete.ã.vwɑ.je]
*:: Har du sendt brevene (lettre (f)) og pakkene (paquet (m))? Ja, de har blitt sendt.
* ''On'' [ɔ̃] betyr ''man'': ''«On prend à droite au coin de la rue...»'' [ɔ̃.pʁã.a.dʁwɑ.t‿ɔ.kwɛ̃.də.la.ʁy] (''«Man tar til høyre på hjørnet av gata...»''), men brukes i dagens fransk ofte med betydningen ''vi'': ''«Nous y sommes. Qu'est-ce qu'on va faire?»'' (''«Da er vi der. Hva skal vi gjøre?»'') [nu.z‿i.som. ke.sk‿ɔ̃.va.fɛʁ]

===Substantiv===
Fransk har to [[kjønn (grammatikk)|grammatiske kjønn]]; [[maskulinum|hankjønn]] og [[femininum|hunkjønn]]. Det franske substantivet bøyes i [[grammatisk tall|tall]]: entall og flertall. Franske substantiv bøyes ikke i [[kasus]].

{| class="wikitable"
!
!|Ubestemt entall
!|Bestemt entall
!|Ubestemt flertall
!|Bestemt flertall
|-
!Hankjønn
|''un'' roi (en konge)
|''le'' roi (kongen)
|''des'' rois (konger)
|''les'' rois (kongene)
|-
!Uttale
|[œ̃ ʁwa]
|[lə ʁwa]
|[de ʁwa]
|[le ʁwa]
|-
!Hunkjønn
|''une'' reine (ei dronning)
|''la'' reine (dronninga)
|''des'' reines (dronninger)
|''les'' reines (dronningene)
|-
!Uttale
|[yn ʁɛn]
|[la ʁɛn]
|[de ʁɛn]
|[le ʁɛn]
|}

Flertallsformen dannes typisk ved å legge en -s til entallsformen; denne s-en er stum. Substantiv som i entall slutter på -eau tar -x i flertall (château – châteaux [slott]); denne x-en er også stum. Dette gjør at den fonetiske forskjellen mellom entall- og flertallsformen av substantiv ligger i artikkelen. Det er svært få unntak til denne regelen. Særlig kan nevnes ''œil'' ([œj]) (øye) som tar flertallsformen ''yeux'' ([jø]), samt alle substantiv som slutter på -al, som tar flertallsendelsen -aux, f.eks. ''cheval'' (hest) [ʃə.val] som i flertall blir ''chevaux'' [ʃə.vo].

===Verb===
Det franske verbalsystemet er i likhet med andre romanske språk svært komplekst, ettersom verb bøyes i person, tid og modi. Verbet bøyes i modiet indikativ: presens, fortid (perfektiv og imperfektiv), og futurum; i modiet konjunktiv: presens og fortid; og i modiet [[imperativ]]. Fransk har også kondisjonalis, som, avhengig av kilde sorteres under indikativ, eller som et eget modi. For alle tidene her nevnt, er det òg en tilhørende perfektumsform (disse dannes ved enten hjelpeverbet ''avoir'' (å ha) eller ''être'' (å være) fulgt av perfektum partisipp). Det er også noen upersonlige verbtider: perfektum partisipp, presens partisipp og infinitiv.

====Regelrette verb====
Det er tre verbgrupper eller «konjugasjoner». Hvilken av de tre gruppene et verb tilhører, bestemmes av måten verbet bøyes på.

{| class="wikitable"
! colspan="5" align="center"|A verbo-bøying 
|-
!1.konjugasjon
|parler [paʁ.le]
|parlant [paʁ.lã]
|parlé [paʁ.le]
|å snakke 
|-
!2.konjugasjon
|rôtir [ʁo.tiʁ]
|rôtissant [ʁo.ti.sɑ̃] 
|rôti [ʁo.ti]
|å steke
|-
!3.konjugasjon
|vendre [vɑ̃dʁ]
|vendant [vɑ̃.dɑ̃]
|vendu [vɑ̃.dy]
|å selge
|}

* 1.konjugasjon kalles ofte ''-er''-verb fordi de slutter på -er i infinitiv. De utgjør størsteparten av franske verb. 
* 2.konjugasjon kalles ofte ''-ir''-verb fordi de slutter på -ir i infinitiv.
* 3.konjugasjon kalles ofte ''-re''-verb fordi alle verb som slutter på -re i infinitiv inngår i den. Den har imidlertid også noen verb som slutter på -ir og -er. Denne gruppen anses for å være «oppsamlingsgruppe» for verb som ikke hører til i gruppe 1 eller 2, og den har derfor mange uregelmessigheter.

=====Stamme=====
Når man bøyer franske verb, tar man svært ofte utgangspunkt i ''stammen'' av verbet. Stammen av verbet finner man ved å ta bort ''-er'', ''-ir'', eller ''-re'' (se nedenfor)

{| class="wikitable"
! colspan="6" align="center" |Stamme
|-
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
|-
!Infinitiv
!Stamme
!Infinitiv
!Stamme
!Infinitiv
!Stamme
|-
|parler <br /> [paʁle]
|parl-
|rôtir <br /> [ʁɔtiʁ]
|rôt-
|vendre <br /> [vãdʁ]
|vend-
|}

=====Presens (indikativ)=====
For å få presens (indikativ) legger man til en bøyingsendelse etter stammen av infinitivet.

{| class="wikitable"
! colspan="7" align="center"|Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
|-
!
!colspan="2" align="center"|''Parler (å snakke)''
!colspan="2" align="center"|''rôtir (å steke)''
!colspan="2" align="center"|''vendre (å selge)''
|-
!Person
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
|-
!Je
|rowspan="6"|''parl-''
|''-e''
|rowspan="6"|''rôt-''
|''-is''
|rowspan="6"|''vend-''
|''-s''
|-
!Tu
|''-es''
|''-is''
|''-s''
|-
!Il/Elle/On
|''-e''
|''-it''
|''-''
|-
!Nous
|''-ons''
|''-issons''
|''-ons''
|-
!Vous
|''-ez''
|''-issez''
|''-ez''
|-
!Ils/Elles
|''-ent''
|''-issent''
|''-ent''
|-
|}

=====Preteritum (indikativ)=====
Fransk har fire former for fortid: [[perfektiv]] (passé simple), [[imperfektiv]] (imparfait), sammensatt fortid (passé composé) og nær fortid.  I dagens fransk brukes i svært stor grad presens perfektum (passé composé) istedenfor perfektiv preteritum (passé simple).

{| class="wikitable"
! colspan="15" align="center"|Personbøying
|-
!
!colspan="6" align="center"|Perfektiv preteritum <br /> passé simple
!colspan="6" align="center"|Imperfektiv preteritum <br /> imparfait
|-
!
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
|-
!
!colspan="2" align="center"|''Parler''
!colspan="2" align="center"|''rôtir''
!colspan="2" align="center"|''vendre''
!colspan="2" align="center"|''Parler''
!colspan="2" align="center"|''rôtir''
!colspan="2" align="center"|''vendre''
|-
!Person
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
|-
!Je
|rowspan="6"|''parl-''
|''-ai''
|rowspan="6"|''rôt-''
|''-is''
|rowspan="6"|''vend-''
|''-is''
|rowspan="6"|''parl-''
|''-ais''
|rowspan="6"|''rôt-''
|''-issais''
|rowspan="6"|''vend-''
|''-ais''
|-
!Tu
|''-as''
|''-is''
|''-is''
|''-ais''
|''-issais''
|''-ais''
|-
!Il/Elle/On
|''-a''
|''-it''
|''-it''
|''-ais''
|''-issait''
|''-ait''
|-
!Nous
|''-âmes''
|''-îmes''
|''-îmes''
|''-ions''
|''-issions''
|''-ions''
|-
!Vous
|''-âtes''
|''-îtes''
|''-îtes''
|''-iez''
|''-issiez''
|''-iez''
|-
!Ils/Elles
|''-èrent''
|''-irent''
|''-irent''
|''-aient''
|''-issaient''
|''-aient''
|-
|}

====== Passé composé / sammensatt fortid ======
Denne verbformen dannes ved å bruke et hjelpeverb (''avoir'' for de aller fleste, men ''être'' for noen få) og perfektum partisipp. For eksempel:

<small>Med ''avoir'' som hjelpeverb:</small><br />
: ''Il a dansé toute la journée.'' /il.a.dɑ̃.se.tut.la.ʒur.ne/ ''Han danset hele kvelden.'' eller ''Han har danset hele kvelden.''
: ''Vous avez chanté à la fête?'' /vu.z‿a.ve.ʃɑ̃.te.a.la.fɛt/ ''Sang dere/De på festen?'' eller ''Har dere/De sunget på festen?''

======Nær fortid======
Denne fortidsformen lages ved å bruke ''venir'' som hjelpeverb i presens, så preposisjonen ''de'' og til slutt hovedverb i infinitiv

:venir (i presens) + de + hovedverb (i infinitiv)

For eksempel:<br />
:''Je viens de chanter'' /ʒə.vjɛ̃.də.ʃɑ̃.te/ ''Jeg har akkurat sunget'' eller ''Jeg sang akkurat''.
:''Marie vient d'embrasser Pierre'' /ma.ri.vjɛ̃.dɑ̃.bra.se.pjɛr/ ''Marie har akkurat kysset Pierre'' eller ''Marie kysset akkurat Pierre''.

=====Futurum (indikativ)=====
Det er to futurumsformer på fransk: futur simple (lit. ''enkel futurum'') og futur périphrastique (lit. ''omskrevet futurum''). Bruksmåten til hver av dem forklares lenger ned.

====== Futur simple ======
{| class="wikitable"
! colspan="7" align="center"|Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
|-
!
!colspan="2" align="center"|''Parler (å snakke)''
!colspan="2" align="center"|''rôtir (å steke)''
!colspan="2" align="center"|''vendre (å selge)''
|-
!Person
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
|-
!Je
|rowspan="6"|''parl-''
|''-erai''
|rowspan="6"|''rôt-''
|''-irai''
|rowspan="6"|''vend-''
|''-rai''
|-
!Tu
|''-eras''
|''-iras''
|''-ras''
|-
!Il/Elle/On
|''-era''
|''-ira''
|''-ra''
|-
!Nous
|''-erons''
|''-irons''
|''-rons''
|-
!Vous
|''-rez''
|''-irez''
|''-rez''
|-
!Ils/Elles
|''-eront''
|''-iront''
|''-ront''
|-
|}

====== Futur périphrastique / Futur proche (omskrevet futurum / nær futurum) ======

:aller (i presens) + hovedverb (i infinitiv)

Den futurumsformen som i størst grad brukes muntlig på fransk i dag, er futur périphrastique. Den dannes ved at man setter hjelpeverbet ''aller'' i presens, og setter hovedverbet i infinitiv.

: Je ''vais faire'' du ski demain. /ʒə.vɛ.fɛr.dy.ski.də.mɛ̃/ Jeg skal gå på ski i morgen.
: Nous ''allons'' te ''montrer''. /nu.za.lõ.tə.mõ.tre/ Vi skal vise deg.
: Tu ''vas aller'' dans deux jours. /ty.va.ale.dɑ̃.dø.ʒur/ Du skal dra om to dager.

=====Kondisjonalis=====

{| class="wikitable"
! colspan="7" align="center"|Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
|-
!
!colspan="2" align="center"|''Parler (å snakke)''
!colspan="2" align="center"|''rôtir (å steke)''
!colspan="2" align="center"|''vendre (å selge)''
|-
!Person
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
|-
!Je
|rowspan="6"|''parl-''
|''-erais''
|rowspan="6"|''rôt-''
|''-irais''
|rowspan="6"|''vend-''
|''-rais''
|-
!Tu
|''-erais''
|''-irais''
|''-rais''
|-
!Il/Elle/On
|''-erait''
|''-irait''
|''-rait''
|-
!Nous
|''-erions''
|''-irions''
|''-rions''
|-
!Vous
|''-eriez''
|''-iriez''
|''-riez''
|-
!Ils/Elles
|''-eraient''
|''-iraient''
|''-raient''
|-
|}

=====Konjunktiv=====
:''Utdypende artikkel: [[Fransk konjunktiv]]
Det finnes fire typer konjunktiv på fransk: presens, perfektum (''passé''), imperfektum og pluskvamperfektum.  De to sistnevnte er imidlertid sterkt stilistisk markerte, og forekommer stort sett i byråkratiske brev, høytidelig språk, svært formelle samtaler og liknende. Derfor brukes det i hovedsak bare to konjunktivformer i dagligdags fransk: presens og perfektum (''passé''). Konjunktiv i fransk, forekommer i visse leddsetninger og i optativiske setninger.

Optativiske setninger (ønskeform):<br />
: ''Que ta volonté soit faite'' /kə.ta.vo.lõ.te.swɑ.fɛt/ (''Måtte din vilje skje'')

Leddsetninger:<br />
Etter følgende leddsetningsinnledere brukes konjunktiv: ''attendre que'', ''avant que'', ''bien que'',  ''décider que'' m.m. (se [http://french.about.com/library/verb/bl-subjunctivator.htm denne siden] {{Wayback|url=http://french.about.com/library/verb/bl-subjunctivator.htm |date=20121111182149 }} for flere)

======Konjunktiv presens======
{| class="wikitable"
!colspan="7" align="center"|Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
|-
!
!colspan="2" align="center"|''Parler (å snakke)''
!colspan="2" align="center"|''rôtir (å steke)''
!colspan="2" align="center"|''vendre (å selge)''
|-
!Person
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
|-
!Je
|rowspan="6"|''parl-''
|''-e''
|rowspan="6"|''rôt-''
|''-isse''
|rowspan="6"|''vend-''
|''-e''
|-
!Tu
|''-es''
|''-isses''
|''-es''
|-
!Il/Elle/On
|''-e''
|''-isse''
|''-e''
|-
!Nous
|''-ions''
|''-issions''
|''-ions''
|-
!Vous
|''-iez''
|''-issiez''
|''-iez''
|-
!Ils/Elles
|''-ent''
|''-issent''
|''-ent''
|-
|}

======Konjunktiv fortid (passé)======
Denne formen dannes ved å sette sette hovedverbets hjelpeverb i konjunktiv og sette hovedverbet i perfektum partisipp.

======Konjunktiv imperfektum======
Denne formen opptrer stort sett i høytidelig språk, høytidelige anledninger og i litteraturen. Da som regel i 3. person. 1. - og 2. person finnes nesten bare i verbbøyingsoversiktene<ref>Michel Arrivé (2006), Nummer 158 (sidetall ikke oppgitt, innordnet i nummer).</ref> I dagligspråket erstattes den stort sett av konjunktiv presens.

{| class="wikitable"
! colspan="7" align="center"|Personbøying
|-
!
! colspan="2" align="center"|1.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|2.konjugasjon
! colspan="2" align="center"|3.konjugasjon
|-
!
!colspan="2" align="center"|''Parler (å snakke)''
!colspan="2" align="center"|''rôtir (å steke)''
!colspan="2" align="center"|''vendre (å selge)''
|-
!Person
!Stamme
!
!Stamme
!
!Stamme
!
|-
!Je
|rowspan="6"|''parl-''
|''-asse''
|rowspan="6"|''rôt-''
|''-isse''
|rowspan="6"|''vend-''
|''-isse''
|-
!Tu
|''-asses''
|''-isses''
|''-isses''
|-
!Il/Elle/On
|''-ât''
|''-ît''
|''-ît''
|-
!Nous
|''-assions''
|''-issions''
|''-issions''
|-
!Vous
|''-assiez''
|''-issiez''
|''-issiez''
|-
!Ils/Elles
|''-assent''
|''-issent''
|''-issent''
|-
|}

======Konjunktiv pluskvamperfektum======
I likhet med imperfektum, er konjunktiv ganske stilistisk markert dersom man bruker den i dagligspråket. Der den benyttes, er det ofte i svært høytidelige anledninger eller i høytidelig språk. Man finner den imidlertid lett igjen i litteraturen, fordi den var mye mer brukt i dagligspråket før. I dagligspråket erstattes den som regel av konjunktiv fortid.

Den dannes ved at man setter hovedverbet i perfektum partisipp og hjelpeverbet i konjunktiv imperfektum.

:''Je craignais que vous ne l'eussiez perdu!'' (''Jeg fryktet dere hadde mistet den!'')