Redigerer Betong (avsnitt)

=== Tidlig betonghistorie ===
«''Det finnes et pulver – Genus pulveris – som av natur lager fantastiske ting. Når det blandes med kalk og stein, og tilsettes vann, vil det herde og bli solid. Det gir ikke bare vanlige bygninger stor styrke, men også murer som bygges i havet blir så sterke at selv ikke bølger og strøm klarer å ødelegge dem''.» Sitat av [[Vitruvius]]
[[Fil:Pantheon Rome-The Dome.jpg|thumb|[[Pantheon (Roma)|Pantheons]] betongkuppel i [[Roma]]{{Byline|Anthony Majanlahti}}]]
Det eldste funnet av et sementlignende bindemiddel er gjort ved bredden av elven Donau. Hyttegulvet som ble funnet er 25&nbsp;cm tykt og laget av kalksement. Funnet er datert til ca. år 5600 f.Kr. Fra antikkens tid har vi flere eksempler på at man behersket kunsten å lage «kunstig stein». [[Assyria|Assyrerne]] brukte leire og [[oljesand|bitumen]] i sine byggeprosjekter. [[Egypt]]erne brukte gips og kalk da de bygde pyramidene. [[Hellas|Grekerne]] brente kalk, og [[Romerriket|romerne]] framstilte pozzolan-sementer fra knust [[vulkansk aske]]. Sitatet over er hentet fra verket ''De architura libri X'' av Vitruvius fra år 25 f.Kr, og beskriver sementen som romerne brukte da de oppførte byggverk som [[Colosseum]] og [[Pantheon (Roma)|Pantheon]].

Colosseum ble i stor grad bygget med betong.<ref name="Moore 1999">{{Cite web|url= http://www.romanconcrete.com/docs/chapt01/chapt01.htm |title=The Pantheon |first=David |last=Moore |work=romanconcrete.com |date=1999|accessdate=26. september 2011}}</ref> Betongkuppelen på Pantheon er verderns største kuppel med betong som ikke er armert.<ref name="Moore 1999" />

Det engelske ordet for betong ''concrete'' kommer fra det latinske ordet ''concretus'' som betyr blandet eller grodd sammen. Romerne tok med seg kunnskapen om sement ut i Europa, men med romerrikets fall forvitret også kunnskapen om sementen. Sementen dukket imidlertid opp igjen flere steder i Europa, og på 1100-tallet ble den blant annet brukt til å bygge en større statue i [[Salzburg]] og en kirke på De britiske øyer.

I 1824 ble sementkvaliteten kraftig forbedret da den engelske mureren [[Joseph Aspdin]] tok patent på et produkt han kalte [[Portlandsement]]. Da [[Themsentunnelen]] ble bygd i 1828 ble det brukt Portlandsement i stedet for den tradisjonelle «Romersk cement», og det til tross for at Portlandsementen kostet det dobbelte av Romersk cement. I Norge var man også tidlig ute, og den første norske sementen ble framstilt i 1840-årene. Den franske gartneren [[Joseph Monier]] fant ut hvordan han kunne bruke armering til å forsterke blomsterpotter av betong, og han tok patent på [[armert betong]] i 1867.

Da fikk betongen sitt virkelige gjennombrudd som byggemateriale.