Redigerer
Båtbygging
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
====Bygging med plugg==== Seriebygde plastbåter uten store omkostninger lages i en såkalt plugg eller støpeform, som er en eksakt modell vanligvis i tre som ser ut som det ferdige skroget eller dekket, iblant var en allerede eksisterende båt brukt som mal. Formenes innsider før arbeidet måtte strykes med et slippmiddel for at båtdelene ikke skulle limes fast. Deretter bygges strukturen opp utenfra og innover; først legges [[gelcoat]]en som skal bli båtens ytterflate på, deretter armeringen som en spesiell, fint vevd glassfibermatte. Etter ytterlaget er lagt på og har fått herde litt, blir skroghuden lagt på med to forskjellige byggemetoder; ''håndopplegging'' eller ''sprøyteopplegging''. Ved håndopplegging legges lag på lag av glassfibermatter eller roving i våt plast, matter er en slags filt av korte fibere mens roving (løsere type vev) er vev av lange fibere. Ulike matte- eller rovingtyper blir brukt i de forskjellige lagene. Det innerste laget oftest er en finere roving dekket med et lag kalt «topcoat» av samme sort som gelcoaten. Ved sprøyeopplegging blir det brukt sprøytepistol som ved hjelp av trykkluft sprøyter ned plast og korte glassfibere ut av hvert sitt munnstykke. De blandes i luften foran munnstykket så det blir en blanding som kom ned i formen. Formen kan beveges for at blandingen kunne fordele seg jevnt ut over alle flater. Etter sprøytingen blir laminatet presset for hånd for å fjerne luften, og det hendt ofte at en fin roving var lagt etterpå. Det er meget viktig å unngå luftbobler, men et nytt problem har blitt kjent; små hulromsdannelser som kan forårsake såkalte «plastpest» eller «osmose». Plastbåten oftest støpes i tre såkalte «hunformer», en for dekk og overbygg, og en for styrbords og en for babords skrogside, men for bygging av mindre plastbåter er det bare to former, for dekk og skrog. Før skroghalvdelene er ferdig herdet, blir disse laminert sammen med en teknikk kalt ''sammenlaminering'' med skjøten som forsterkes med roving og plast, deretter de indre forsterkninger (på seriebygde båter papprør eller plastrør) som bygges opp. Skroghalvdeler har vinklede kanter for å kunne bli sammenføyet til en enhet. Tregtflytende polyesterlim ved denne operasjonen blir lagt på bestemte limflater på dekk og skrog, deretter midlertidig presset sammen med tvinger. Etter kantene og overflatene var blitt slipt med spesialmaskiner som maskinsag, er plastbåten klart til bruk. Som med trebåtbygging har ulike byggemetoder eksistert, også innenfor valg av støpeformer. «Hanform» er en støpeform hvor båten blir støpt på utsiden av malen eller formen, og kunne produsere plastbåter med ru utside og glatt innside. «Hunform» som det vanligste valget for serieproduksjon i dag, kunne produsere plastbåter med glatt utside.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Språkvask 2024-09
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon