Redigerer
Vippepunkt (klima)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Løpsk drivhuseffekt === [[Fil:Venuspioneeruv.jpg|mini|alt=Fotografi av planeten Venus.|Havet på [[Venus]] kan ha fordampet på grunn av ''løpsk drivhuseffekt''.]] Begrepet ''løpsk drivhuseffekt'' har flere betydninger. I det minst ekstreme tilfellet innebærer det at den globale oppvarmingen utløser ukontrollerbare forsterkende tilbakekoblinger, for eksempel smelting av iskapper og utløsning av [[metan]] fra klatrater. I sin mest ekstreme betydning forstås forhold som på [[Venus]], der all [[karbon]] i jordskorpen oppløses i atmosfæren. Under slike forhold vil det oppstå en overflatetemperatur på flere hundre grader. Dette vil i så fall være en irreversibel klimatilstand.<ref name="Hansen et al 2013">{{cite journal|last=Hansen|first=James|date=September 2013|title=Climate sensitivity, sea level and atmospheric carbon dioxide|journal=Royal Society Publishing|volume=371|doi=10.1098/rsta.2012.0294|url=http://rsta.royalsocietypublishing.org/content/371/2001/20120294| issue=2001| display-authors=etal |pages=20120294 |arxiv=1211.4846 |bibcode=2013RSPTA.37120294H |pmc=3785813}}</ref> Mellom disse to ekstremene er «fuktig drivhus», som oppstår hvis klimapådrivet er stort nok til å gjøre [[vanndamp]] (H<sub>2</sub>O) til en vesentlig komponent av [[Jordens atmosfære|atmosfæren]].<ref>{{cite journal |last=Kasting |first=JF | year=1988 |title=Runaway and moist greenhouse atmospheres and the evolution of Earth and Venus. |journal= Icarus |volume=74 |issue=3 |pages=472–494 |bibcode= 1988Icar...74..472K |doi= 10.1016/0019-1035(88)90116-9 |pmid=11538226|arxiv=}}</ref> I prinsippet kan en ekstrem fuktig atmosfære føre til ustabilitet slik at vanndamp hindrer utstråling av all absorbert solenergi mot jorden, noe som resulterer i svært høy overflatetemperatur og fordampning av havet.<ref>{{cite journal |last= Ingersoll |first=AP |year=1969 |title=Runaway greenhouse: a history of water on Venus|journal=J. Atmos. Sci. |volume=26 |pages=1191–1198 |bibcode=1969JAtS...26.1191I| doi= 10.1175/1520-0469(1969)026<1191:TRGAHO>2.0.CO;2 |pmid=|arxiv=|id=|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/1520-0469(1969)026%3C1191%3ATRGAHO%3E2.0.CO%3B2}}</ref> Simuleringer tyder imidlertid på at menneskeskapte klimagasser ikke kan føre til ustabilitet og en løpsk drivhuseffekt.<ref name="Hansen et al 2013"/> Hypotetisk mulige nivåer av menneskeskapt klimapådriv kan gi en moderat løpsk drivhuseffekt. Om atmosfærens CO<sub>2</sub>-nivå økes 8–16 ganger ville dette øke den globale gjennomsnittstemperaturen med {{nowrap|16–24 °C}}, med mye større oppvarming ved polene. Det vil smelte all is og muligens også tine metanklatrater og forårsake ytterligere karbonutslipp fra [[torv]] og [[Tropisk regnskog|tropiske skoger]]. En slik oppvarming ville gi et «moderat fuktig drivhus», der vanndampen i atmosfæren øker til rundt {{nowrap|1 %}} av dens masse. Hvis et slik pådriv helt og holdent skyldes CO<sub>2</sub> fra forbrenning av fossile energikilder, vil naturlige forvitringsprosesser fjerne den ekstra atmosfæriske CO<sub>2</sub>-gassen i løpet av {{nowrap|10 000}}–{{nowrap|100 000}} år. Dette vil skje i god tid før havet blir betydelig redusert ved at hydrogen lekker ut i verdensrommet. Dermed vil tilstander på jorden som ligner dem på planeten Venus, kreve et stort og langsiktig klimapådriv som er lite sannsynlig. Noe slikt vil dermed ikke kunne skje før solen intensiverer sin utstråling noen titalls prosent, noe som ventes å skje først om to milliarder år.<ref name="Hansen et al 2013"/> Så ekstreme forhold som begrepet løpsk drivhuseffekt innebærer, har forskere anslått til usannsynlige, men heller ikke utenkelig.{{sfn|Hessen|2020|p=175}} Allikevel har klimaforskeren [[James Hansen]] antydet at de samlede gjenværende fossile energikilder er store nok til å kunne gjøre det meste av jorden ubeboelig. Hansen skriver «... de store klimaendringene som vil oppstå ved å brenne all fossile energikilder vil true menneskenes biologiske helse og overlevelse, noe som gjør en strategi kun basert på [klima-] tilpasning utilstrekkelig.»<ref name="Hansen et al 2013"/> Han har også antydet lignende ting i boken ''Sannheten om den kommende klimakatastrofen og vår siste sjanse til å redde menneskeheten''. Andre klimaforskere er tvilende til så alvorlige konsekvenser, spesielt på grunn av uenighet om det finnes tilstrekkelig store fossile energireserver på jorden. Imidlertid mener en at det er mulig at forbrenning av alle tilgjengelige reserver vil gjøre dagens sivilisasjon umulig,<ref>{{Kilde www | forfatter= Kunzig, Robert | url=https://news.nationalgeographic.com/news/2013/13/130729-runaway-greenhouse-global-warming-venus-ocean-climate-science/ | tittel= Will Earth's Ocean Boil Away? | besøksdato= 3. mars 2019 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 30. juli 2013}}</ref> eller i alle fall endre de fleste økosystemer og gi omfattende masseutryddelse av arter.<ref>{{Kilde www | forfatter= Cockburn, Harry | url= https://www.independent.co.uk/environment/climate-change/climate-change-burning-all-fossil-fuels-could-cause-global-mass-extinction-a7047761.html | tittel= What burning all remaining fossil fuels would do to the planet | besøksdato= 3. mars 2019 | utgiver= The Independent | arkiv_url= | dato = 25. mai 2016}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon