Redigerer
Manhattanprosjektet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Hanfordreaktorene === Selv om det ble valgt en luftkjølt utformingen av reaktoren i Oak Ridge for å gjøre det mulig å bygge raskt, var det klart at det ikke ville være hensiktsmessig ved de langt større produksjonsreaktorene. De opprinnelige planene fra metallaboratoriet og DuPont benyttet helium som kjølemiddel, men det ble besluttet å gå for vannkjøling fordi det ville være enklere, billigere og raskere å bygge.{{Sfn|Groves|1962|s=78–82}} Tegningene var først klare 4. oktober 1943. I mellomtiden konsentrerte Matthias seg om å forbedre området i Hanford ved å bygge boliger, forbedre veiene, bygge en jernbane og bygge ut kapasiteten på el, vann og telefonlinjer.{{Sfn|Jones|1985|s=210}} [[Fil:Hanford B-Reactor Area 1944.jpg|thumb|left|Luftfoto av Hanfords B-reaktor i juni 1944.]] Akkurat som ved Oak Ridge oppstod de største problemene ved innkapslingen av uranstavene, som ble startet i Hanford i mars 1944. Disse ble pikket for å fjerne skitt og urenheter, dyppet i smeltet [[bronse]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], [[silumin]], fylt i staver ved hjelp av hydrauliske presser og deretter lukket inne ved hjelp av [[buesveising]] i en argonatmosfære. Til slutt gjennomgikk de en rekke tester for å avsløre hull eller dårlige sveiser. Skuffende nok bestod de fleste stavene ikke testene i starten, noe som betød at man kun fikk laget en håndfull staver om dagen. Det skjedde imidlertid stadige fremskritt, og i juni 1944 hadde produksjonen vokst til et punkt hvor det så ut til at det var nok staver til at man kunne starte B-reaktoren som planlagt i august 1944.{{Sfn|Hewlett|Anderson|1962|s=222–226}} Arbeidet med B-reaktoren, som var den første av seks planlagte reaktorer på 250 MW, ble startet opp 10. oktober 1943.{{Sfn|Thayer|1996|s=139}} Reaktorene fikk bokstaver fra A–F, hvor B, D og F var de som skulle bygges først da det da ble størst avstand mellom reaktorene. De ble de eneste som ble bygget i forbindelse med Manhattanprosjektet.{{Sfn|Hanford Cultural and Historic Resources Program|2002|s=1.16}} Rundt 390 tonn stål, {{formatnum:13300}} m³ betong, {{formatnum:50000}} betongblokker og {{formatnum:71000}} betongmurstein gikk med til byggingen av den 36 m høye bygningen. Byggingen av selve reaktoren begynte i februar 1944.{{Sfn|Hewlett|Anderson|1962|s=216–217}} Under oppsyn av Compton, Matthias, DuPonts [[Crawford Greenwalt]], [[Leona Woods]] og Fermi, som forøvrig satte inn den første staven, ble reaktoren startet 13. september 1944. I løpet av de neste dagene ble 838 uranstaver ført inn og reaktoren ble kritisk. Kort tid etter midnatt 27. september begynte operatørene å fjerne kontrollstavene for å innlede produksjonen. I starten fungerte tilsynelatende alt slik det skulle, men rundt klokka tre begynte effekten å falle, og klokken halv syv på morgenen hadde reaktoren gått i stå. Kjølevannet ble undersøkt for å se om den var lekk eller om der fantes forurensing. Neste dag ble reaktoren startet opp igjen, bare for å igjen gå i stå.{{Sfn|Hewlett|Anderson|1962|s=304–307}}{{Sfn|Jones|1985|s=220–223}} Fermi kontaktet [[Chien-Shiung Wi]], som fant ut at årsaken til problemet var [[Nøytrongift|nøytronforgiftning]] fra [[xenon-135]], som har en halveringstid på 9,2 timer.{{Sfn|Howes|Herzenberg|1999|s=45}} Fermi, Woods, [[Donald J. Hughes]] og [[John Archibald Wheeler]] beregnet deretter at xenon-135 absorberte {{formatnum:30000}} flere nøytroner enn uran.{{Sfn|Libby|1979|s=182–183}} Heldigvis hadde DuPont-ingeniøren George Graves avveket fra metallaboratoriets opprinnelige tegning, hvor reaktoren hadde {{formatnum:1500}} rør i en sirkel, og tilføyd ytterligere 504 rør for å fylle ut hjørnene. Vitenskapsfolkene hadde opprinnelig betraktet disse ekstra rørene som bortkastet tid og penger, men Fermi innså at ved å fylle alle {{formatnum:2004}} rørene med uran, ville reaktoren komme opp på den nødvendige effekten og produsere plutonium effektivt.{{Sfn|Thayer|1996|s=10}} D-reaktoren ble startet opp 17. desember og F-reaktoren 25. februar 1945.{{Sfn|Thayer|1996|s=141}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon