Redigerer Luster (avsnitt)

=== Romertid ===
Om en ser på de største gravhaugene i Luster er det bare kvinnegraver i perioden fram til år 400. En tolker ofte overvekt av kvinnegraver som en rolig periode. Kvinner har giftet seg og fått med seg medgift, og deler av medgiften ble brukt til å bygge gravminner eller lagt i gravene.

I perioden 400–550 er det en overvekt av mannsgraver blant de største gravhaugene i Luster. En slik overvekt tolker en som en urolig periode – med krig. Krigerne og deres nærmeste har hatt behov for å markere sin status med store gravminner. Bygdeborgen Borgarholt mellom Barnesfjorden og Ytre Hafslo viser til ufredstid. I Luster har en funnet både sverd som er med en og to egger. Sverdene med håndtak var typisk en meter lange. På Modvo er det funnet et romersk sverd. Det er bevart lansespisser og spydspisser av jern. De var typisk 20–50&nbsp;cm lange og 5&nbsp;cm brede. Vi har bevart noen få rester av skjold. En har funnet fire jernøkser i Luster. Økser har også vært brukt som verktøy, og det er ikke lett å skille økser til ulike formål. Det ble i 1824 funnet et par stridsøkser i en åker i Prestegarden i Hafslo.
 
Etter en periode med graver uten markerte sosiale skiller, får en i denne perioden flere og større graver, gravgaver og i en del tilfeller også graver med prestisjegjenstander. Endringen i gravskikkene har vært tolket som at en ny maktelite hadde tatt over, og at de brukte haugene til å markere sine sosiale og politiske maktposisjoner.
 
Den store gravhaugen som ligger ved sjøen på Ornes ble kalt for «Ravaldshaugen». Det er også et sagn knyttet til haugen om er konge på Ornes. Det er funnet flere statusgjenstander i Luster. Det er en [[Brakteat|gullbrakteat]] fra Hauge i Skjolden, et [[berlokk]] fra Beheim, en gullring fra Modvo og en gullring fra Leri. Av glass kjenner en et beger av grønlig, klart glass fra Ornes og et beger av grønt glass fra Modvo. Vi kjenner til bronsekjeler fra Ornes, Hauge i Skjolden og Søfde i Dalesoknet. Funnene er godt fordelt rundt om i Luster. 
 
Store gravhauger har også vært brukt som et tegn på maktsentra. Ut fra det vi vet om alderen på gravene kan det se ut til at Nes og Eikum var maktsentra i perioden 0–200. Det ble da bygget to av de aller største haugene i Luster. De to gravhaugene er også de to største gravhaugene i Sogn og Fjordane fra denne tidsperioden. Dette er en periode hvor det ellers er få gravminner. Ornes, Modvo og Beheim kan ha vært sentra i perioden 200–400. I perioden 200–400 er det Beheim som kan ha vært bosted for de mektigste og rikeste i Luster. I perioden 400–600 er det Ornes, Kvale, Hillestad, Ugulen, Nygard og Eikum som har de største haugene.
 
Fra undersøkinger og utgravninger i Luster er det funnet en intensiv utnytting av støler som ligger langt til fjells. Det kan tyde på at en har utnyttet alle de resursene de hadde, og at husdyrtallet kan ha vært høyt. Gardsanlegget på [[Modvo]] hadde en hustuft som var ca. 40 m lang og ca. 10 m bred. Det har trolig også vært et langhus på Beheim, men det er ikke utgravd. I Stordalen ovenfor Sanatoriet om lag 400 meter over havet er det fire tufter.