Redigerer Kirke (avsnitt)

== Kirkebyggets rom og organisering ==
[[Fil:Cathedral.svg|thumb|Kirkens grunnplan]]
Hovedrommene i kirken er i grove trekk organisert etter mønster fra det jødiske [[tempel]] med [[forgård]] ([[våpenhus]]et), [[det hellige]] (skipet) og det aller helligste (koret).

'''1. [[kirkeskip|Skipet]]''' med eventuelle sideskip symboliserer den hellige veien (''[[Via Sacra|via sacra]]'') fra vest til øst, og er menighetens tilholdssted under [[gudstjeneste]]n. Ordet skip symboliserer kirkebygget som et skip med Guds folk om bord på vei over livets hav til himmelens havn. Benevnelsen skip om denne del av kirkerommet er internasjonal. Det engelske ordet er ''nave''.

'''2. [[Kor (arkitektur)|Koret]]''' er der hvor alteret er plassert og hvor presten forretter [[gudstjeneste]]n fra. Koret har sitt navn fra klosterkirkene, fordi her ble [[tidebønn]]ene sunget.

'''3. [[Våpenhus]]et''' er en forhall eller vestibyle som man kommer inn i, før man går inn i kirkeskipet. Navnet [[våpenhus]] skriver seg fra eldre tid da våpnene skulle legges igjen her, før man gikk inn i det hellige rommet hvor det ikke er tillatt å bære våpen.

'''4. [[Tårn]]ets''' fremste symbolske betydning er styrke. Middelalderens [[bymur]]er ble bygget med [[tårn]] for å befeste og styrke dem. [[Kirketårn]]et symboliserer kirkehusets funksjon av å være himmelborg og Guds festning i verden. Samtidig uttrykker tårnet status. Villaer med tårn og spir uttrykte status, rikdom og styrke. Samtidig markerer [[kirketårn]]et kirkebyggets unike karakter ved at det retter vår oppmerksomhet oppad mot det evige fremfor det timelige. Tårnets tilknytning til kirkebygget er like gammel som kirkearkitekturen selv, men begynte å få en særlig bastant utforming i [[middelalder]]en. [[Tårn]]et står oftest plassert over inngangen i vest, men det finnes en rekke andre tårnformer. ''A. [[Sentraltårn]]'' står plassert midt i bygningskroppen (eks. [[Nidarosdomen]]) og er gjerne flankert av flere mindre tårn og spir (fialer). ''B. Rytter'' er ikke tårn i egentlig forstand, men et klokkehus mer eller mindre tårnlignende utformet som står på møneryggen av skipet, enten midt på eller over inngangen i vest. ''3. [[Kampanile]]'' eller på norsk [[støpul]] er et atskilt og selvstendig tårnbygg plassert like i nærheten eller et stykke fra selve kirkebygget. Det finnes også mange eksempler på kirker som har to likeverdige hovedtårn, som katedralene i [[Chartres]] og [[Strasbourg]]. I Norge finner vi dobbelttårn i [[Skien kirke]], [[Frydendal kirke]] i [[Aust-Agder]], [[Mariakirken i Bergen]], [[Slagen kirke]] i [[Vestfold]], samt [[Hauge kirke]] i [[Lærdal]] i [[Sogn og Fjordane]].

'''5. [[Sakristi]]et''' er et tilstøtende rom hvor hellige gjenstander til bruk under gudstjenesten oppbevares, som kirkesølv, [[messeklær]], såkalte «paramenter», og liturgiske bøker. Her gjøres de praktiske forberedelser til gudstjenesten. Det forekommer også gjerne et lite [[kapell]] eller et annet bønnested knyttet til [[sakristi]]et. Det norske ordet for sakristi er [[skrudhus]], altså rommet hvor man ikler seg skruden, det vil si messeskruden. I dag benyttes betegnelsen «skrudhus» kun om sakristier i større middelalderkirker, men kun i [[Stavanger domkirke]], [[Bergen domkirke]] og i [[Nidarosdomen]] er ordet etablert som et fast navn. Det kan finnes flere sakristier. I Norge er det vanlig med et dåpssakristi i tillegg til prestesakristi. De to sakristiene er da gjerne bygget som mindre tilbygg på hver side av koret.