Redigerer Joachim von Ribbentrop (avsnitt)

===Danmark og Norge===
{{utdypende|Angrepet på Norge i 1940|Angrepet på Danmark i 1940}}
Ribbentrop undertegnet 31. mai 1939 en ikke-angrepspakt med [[Danmark]].<ref name="CMI1947" />

Tidspunktet for invasjonen av Norge og Danmark fikk Ribbentrop vite om 2. april. Oslo ble besatt 9. april og [[Vidkun Quisling]] erklærte samme kveld over radio at han var statsminister. Quisling ble støttet av [[Alfred Rosenberg]] via [[Hans Wilhelm Scheidt]] og Hitler selv var fornøyd med Quislings kupp.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vidkun Quisling|url=http://snl.no/Vidkun_Quisling|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-08-06|besøksdato=2019-05-18|språk=no|fornavn=Magne|etternavn=Skodvin}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vidkun Quisling|url=http://nbl.snl.no/Vidkun_Quisling|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-29|besøksdato=2019-05-18|språk=no|fornavn=Hans Fredrik|etternavn=Dahl}}</ref> Ribbentrop og hans utsending i Norge, [[Curt Bräuer]], hadde i tråd med Hitlers ønske planlagt å overtale [[regjeringen Nygaardsvold]] til å gi etter. Bräuer meldte til Ribbentrop i Berlin at Quislings opptreden sto i veien for en fredelig løsning. Ribbentrop konsulterte Hitler som straks personlig over telefon instruerte Bräuer til å holde fast ved Quisling, kreve at kong Haakon utnevnte Quisling og se bort fra Nygaardsvold.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Loock, Hans-Dietrich | utgivelsesår = 1972 | tittel = Quisling, Rosenberg og Terboven: den nasjonalsosialistiske revolusjon i Norge, dens forhistorie og forløp | isbn = 8205007985 | isbn = 8205007993 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901067 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Norge i krig. Bind 1. Overfall|etternavn=Grimnes|fornavn=Ole Kristian|utgiver=Aschehoug|år=1984|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Ribbentrop hadde vært negativ til Quisling og hadde etter råd fra statssekretær Weizsäcker, som hadde vært tysk utsending i Norge, latt være å møte Quisling i Berlin i desember 1939. Ved hjelp av [[Albert Viljam Hagelin]], en norsk forretningsmann som virket i Tyskland, hadde Quisling i desember 1939 hatt møter med Rosenberg og Hitler. Weizsäcker mente på bakgrunn av sin kunnskap om politisk liv i Norge at det ikke ville være mulig å føre seriøse politiske samtaler med Quisling.<ref name="Skodvin1956">{{ Kilde bok | forfatter = Skodvin, Magne | utgivelsesår = 1956 | tittel = Striden om okkupasjonsstyret i Norge: fram til 25. september 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022701054 | side = }}</ref>

Med den uklare situasjonen i Norge etter Quislings kupp, reiste Hagelin 12. april til Berlin og hadde møter med Ribbentrop, Rosenberg og Hitler 13. april. Ribbentrop sendte da sin egen embedsmann [[Theodor Habicht]] (sammen med Hagelin) til Oslo 14. april for å klare opp i situasjonen. Habicht og Bräuer satte Quisling til side og [[administrasjonsrådet]] ble proklamert 15. april. Kongen med regjering Nygaardsvold avviste administrasjonsrådet som et ulovlig organ, og Ribbentrop, Bräuer og Habicht ble etter det skjelt ut av en rasende Hitler.<ref name="Skodvin1956" /> 
[[Fil:W. Best.jpg|miniatyr|I 1942 innsatte Ribbentrop SS-mannen [[Werner Best]] som tysk sendemann og sivil administrator i det okkuperte Danmark der han ble kjent for sin myke linje. Foto av Best i britisk fangenskap i Danmark.]]
[[Josef Terboven]] ble utnevnt til rikskommissær (sivil administrator) for Norge og direkte underlagt Hitler, ikke utenriksministeren slik Ribbentrop ønsket. Etter tautrekking mellom Terboven og Ribbentrop ble den tyske utenriksstasjonen i Oslo i praksis lagt ned og personalet overført til Terbovens kontor, men skulle formelt sortere under Ribbentrop. Etter ytterligere tautrekking mellom Terboven og Ribbentrop om myndighetsområde i Norge ble den tyske utenriksstasjonen formelt lagt ned 21. mai 1940.<ref name="Skodvin1956" />

Ifølge Molotov-Ribbentrop-pakten skulle de to landene informere hverandre om og diskutere saker av felles interesse. Tyskland informerte ikke den sovjetiske ledelsen om invasjonen av Danmark og Norge. Ribbentrop bortforklarte unnlatelsen med at Finlands situasjon på ny ville ha kommet opp, dersom de allierte hadde intervenert før Tyskland. Sovjetunionen gjenopptok leveranser av korn og olje som en tid hadde vært holdt igjen, noe som ble oppfattet som utpressing. Vinterkrigen hadde også truet Tysklands forsyninger av [[nikkel]] fra [[Petsamo]].<ref name="Koch" />

I Danmark innsatte Ribbentrop SS-mannen [[Werner Best]] i 1942 som sivil administrator. Best sendte i hemmelighet kopier av rapportene til sin gamle sjef Himmler. Best fulgte i stor grad Ribbentrops linje og holdt SS unna i ett år.{{sfn|Bloch|1992|p=358–359}}