Redigerer Hurum (avsnitt)

=== Etterkrigstida ===
Industrien fortsatte å være viktig i Hurum i etterkrigstida, og nådde et høydepunkt i 1960, da 60 % av kommunens sysselsatte hadde arbeid i industrien. Etter det begynte industrisektoren å stagnere. Fra 1955 fram til 1970 hadde også kommunen negativ befolkningsvekst. Moderniseringa av jordbruket, skogbruket og fisket førte til at det ble færre arbeidsplasser i primærnæringene, og den tjenesteytende sektoren vokste ikke raskt nok til å sørge for sysselsetting til alle.
{| class="wikitable"
|+Folkemengde i Hurum 1890-2001
!År
!Folkemengde
|-
|1890
|3123
|-
|1900
|3549
|-
|1910
|4595
|-
|1920
|5726
|-
|1930
|6487
|-
|1946
|6576
|-
|1950
|6916
|-
|1960
|6830
|-
|1970
|6338
|-
|1980
|7470
|-
|1990
|7941
|-
|2001
|8554
|}
Fra begynnelsen av 1970-tallet ble nordre Hurum trukket inn i Oslo-områdets bolig- og arbeidsmarked. På Sætre ble det anlagt store boligfelt, hvor tilflyttinga av unge folk var stor. De fleste pendla ut av kommunen for å arbeide. Sætre fikk et drabantbypreg, og nedbemanning på fabrikkene på stedet førte til at stedet ikke lenger bar preg av å være et ensidig industristed. På Tofte/Sagene varte industriens epoke lenger. En ny og stor sulfatmassefabrikk på Tofte ble bygd i 1979/1980, og var i drift fram til den ble nedlagt av sine svenske eiere i 2013. Hurum fabrikker kom tidligere ut for økonomiske problemer, og de siste rester av industrien her ble nedlagt i 2008.
[[Fil:Tofte_Cellulosefabrikk.jpg|miniatyr|Tofte cellulosefabrikk. Fabrikken ble nedlagt i 2013.{{Byline|Hurum lokalhistoriske arkiv}}]]
I 1967 ble forslaget om å legge en ny hovedflyplass for Østlandsområdet til Hurum for første gang framsatt. Etter mange utredninger og behandlinger av diverse utvalg konkluderte Luftfartsverket i 1986 med at enten Hurum eller Gardermoen burde bli valgt som sted for den nye flyplassen. I Hurum var meningene om lokaliseringa sterkt delte. Delt var også Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Den 8. juni 1988 vedtok Stortinget å legge en ny hovedflyplass til Hurum. Nye rapporter, utredninger og politisk spill fulgte, og etter regjeringsskiftet i 1989 var Hurum-alternativet svekka. Den 1. juni 1990 vedtok Stortinget å avslutte utredninga av flyplass på Hurum, og i stedet utrede Gardermoen som alternativ.

På 1990-tallet ble kommunesammenslåing for første gang tema i Hurum. I juni 1999 ble det holdt ei folkeavstemning om sammenslåing med Røyken kommune. 88 % av huringene (snaut halvparten av de stemmeberettiga avga stemme) stemte da nei til sammenslåing.

På 1990-tallet og 2000-tallet har samferdselspolitikk stått sentralt i den politiske debatten i Hurum. Med åpninga av [[Oslofjordtunnelen]] i 2000 (vedtatt bygd i 1996) ble Hurum knytta til Rv 23, og etter dette har antallet pendlere ut av kommunen økt kraftig. Trafikkøkninga på veien vokste raskere enn forutsatt. I 2012 ville Statens vegvesen starte planlegginga av nok et tunnelløp under fjorden, parallelt med det første. Dette har avfødt en diskusjon om hvorvidt det heller burde bygges ei bru over Oslofjorden, og hvor denne i så fall burde ligge. Tilhengerne av ei bru har argumentert med trafikksikkerhet, mens motstanderne har argumentert med at ei bru er økonomisk urealiserbar, vil ta mye lenger tid å få på plass, og vil få store konsekvenser for natur, miljø og Oslofjorden som rekreasjons- og friluftsområde. Per andre kvartal 2018 er konklusjonen fra samferdselsdepartementet at det skal bygges en ny tunnel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Blir nytt tunnelløp under Oslofjorden {{!}} Statens vegvesen|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/oslofjordforbindelsen/Nyhetsarkiv/blir-nytt-tunnellop-under-oslofjorden|besøksdato=2018-07-25|språk=no|arkiv-dato=2018-07-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180725153434/https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/oslofjordforbindelsen/Nyhetsarkiv/blir-nytt-tunnellop-under-oslofjorden|url-status=død}}</ref>

Utover på 2000-tallet førte svekkelsen av de tradisjonelle industriarbeidermiljøene i kommunen, samt økt tilflytting av pendlere til nordre Hurum, til endringer i det politiske landskapet i kommunen. Arbeiderpartiets valgoppslutning har vært synkende siden 1983, da partiet fikk 50,7 % av stemmene i kommunevalget. Etter kommunestyrevalget i 2007 måtte Arbeiderpartiet søke samarbeid med Fremskrittspartiet for å sikre seg flertall. Etter kommunestyrevalget i 2011 ble Høyre for første gang siden før mellomkrigstida kommunens største parti, med 40,8 % - ei økning fra forrige valg på hele 17,1 prosentpoeng. Arbeiderpartiet gikk tilbake fem prosentpoeng, og fikk 30 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2011|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180723003609/https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2011|url-status=yes}}</ref> Ved valget i 2015 gikk Høyre tilbake til 31,6 %, mens Arbeiderpartiet fortsatte å falle - til 28,7 %.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2015|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180723003559/https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2015|url-status=yes}}</ref>